Hopp til innhold

Institutt for fredsforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «PRIO»)
Institutt for fredsforskning
Stiftelsens kontor i Oslo
Offisielt navnInstitutt for fredsforskning
Org.formStiftelse
Org.nummer847353732
BransjeForskning
Etablert31. desember 1966
DatterselskapCentre for the Study of Civil War (2003–2012)
HovedkontorOslo
LandNorge
Grunnlegger(e)Johan Galtung
Adm.dir.Henrik Urdal (2017)[1]
Antall ansatte 75
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Institutt for fredsforskning
59°54′55″N 10°45′30″Ø

Institutt for fredsforskning (engelsk: Peace Research Institute Oslo; PRIO) er et frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt i Oslo organisert som en privat stiftelse. Det ble grunnlagt i 1959 av Johan Galtung og en gruppe andre norske forskere. Galtung etablerte også tidsskriftet Journal of Peace Research, som redigeres ved PRIO. Siden 2005 har PRIO holdt til på den tidligere gassverktomta i Oslo.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Johan Galtung, PRIOs grunnlegger og første direktør, regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen

En gruppe yngre norske samfunnsforskere med Johan Galtung i spissen tok initiativ til etableringen av Institutt for fredsforskning i 1959. I tillegg til Galtung var Ingrid Eide, Erik Rinde og Mari Holmboe Ruge sentrale i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning. Instituttet var opprinnelig en avdeling ved Institutt for samfunnsforskning, og ble et uavhengig institutt i 1966. Instituttet bidro til utviklingen av freds- og konfliktforskningen internasjonalt.[2]

PRIO er en privat stiftelse, styrt av et styre bestående av sju medlemmer. Styret består av to PRIO-ansatte, to medlemmer som er utpekt av Norges forskningsråd, ett medlem utpekt av Institutt for samfunnsforskning, ett medlem utpekt av Universitetet i Oslo og ett medlem utpekt av Nordic International Studies Association (NISA). Instituttet har ingen forbindelse med Det Norske Nobelinstitutt, Nobels Fredssenter eller Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

PRIO har vært ledet av: Johan Galtung (1959–69), Asbjørn Eide (1970, 1980-81), Helge Hveem (1971), Nils Petter Gleditsch (1972, 1977–1978), Kjell Skjelsbæk (1973–1974), Ole Kristian Holthe (1975–1976), Tord Høivik (1979–1980, 1984–1986), Marek Thee (1981–1983), Sverre Lodgaard (1986–1992), Hilde Henriksen Waage (konst. 1992–1993), Dan Smith (1993–2001), Stein Tønnesson (2001–2009), Kristian Berg Harpviken (2009–2017) og Henrik Urdal (fra 2017). Etter at Johan Galtung gikk av som direktør, ble instituttets leder i mange år valgt av staben for ett år av gangen. I 1986 ble dette endret slik at direktøren kunne sitte i to treårsperioder og fra 1993 i inntil to fireårsperioder.[3] Torunn Lise Tryggestad er assisterende direktør. Leder for Centre for the Study of Civil War (CSCW) var Scott Gates (2003–2012).

PRIOs første styreleder var Erik Rinde (1966–79), direktør for Institutt for samfunnsforskning. Han ble etterfulgt av Torstein Eckhoff (1979–1986), Bernt Bull (1987–1994), Frida Nokken (1995–2000), Helge Pharo (2000–2003), Øyvind Østerud (2004–2006), Bernt Aardal (2007–2016), Åslaug Haga (2016–2020) og Trine Skei Grande (fra 2020).

Forskning og finansiering

[rediger | rediger kilde]

Instituttets mål er, i henhold til vedtektene, forskning om betingelsene for fredelige forbindelser mellom nasjoner, grupper og individer. Forskningen er tverrfaglig, med utgangspunkt i en rekke ulike disipliner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, psykologi, rettsvitenskap, geografi, historie, religionshistorie og filosofi. Resultatene av forskningen publiseres fortrinnsvis i fagfellevurderte akademiske tidsskrifter. Instituttets stab er og har alltid vært utpreget internasjonalt sammensatt, og arbeidsspråket har fra starten i 1959 i stor grad vært engelsk.

Institutt for fredsforskning finansieres hovedsakelig gjennom basisbevilgning og prosjektmidler fra Norges forskningsråd og bevilgninger fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Instituttet får også midler fra internasjonale organisasjoner som EU og Verdensbanken, og fra private aktører. Fra 2003 til 2012 var PRIO vertskap for Senter for borgerkrigsstudier (CSCW), et senter for fremragende forskning finansiert av forskningsrådet.

Instituttet har en grunnbevilgning på om lag 15% av årsbudsjettet, som nå ytes gjennom Norges forskningsråd. Resten er prosjektfinansiering. De to største bidragsyterne til prosjekter er Norges forskningsråd og Utenriksdepartementet. Av andre bidragsytere kan nevnes Den europeiske union, Verdensbanken, private aktører i inn- og utland og Forsvarsdepartementet.

Instituttet driver også PRIOs Kyprossenter i Nikosia på Kypros. Gjennom forskning, nettverk, prosjekter og dialogfora oppmuntrer Kyprossentret til samarbeid mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter og arbeider for å styrke det regionale samarbeidet i det østlige Middelhavet generelt.

Staben består av omkring 100 fulltidsforskere og støttefunksjoner. I tillegg er det forskere med deltidstilknytning til PRIO, gjesteforskere, praktikanter og studenter. PRIO samarbeider med Universitetet i Oslo og NTNU om en tverrfaglig forskerskole i freds- og konfliktstudier (på doktorgradsnivå).

PRIO eier og redigerer også to internasjonale tidsskrifter, Journal of Peace Research (redaktører Gudrun Østby og Sebastian Schutte) og Security Dialogue (redaktør Mark B. Salter). Begge utgis av SAGE Publications. I tillegg er PRIO vertskap for redaktørene for tidsskriftene Journal of Military Ethics (redaktør Henrik Syse) og International Area Studies Review (redaktør Scott Gates).

PRIO Annual Peace Address

[rediger | rediger kilde]

Fra 2010 har PRIO arrangert PRIO Annual Peace Address, som har til hensikt å øke debatt, oppmerksomhet og forståelse for krig og fred. Så vel forskere som andre mennesker med sterke synspunkter om fredsrelaterte spørsmål inviteres. Tanken er blant annet å utfordre forskningsmiljøene og by på nye og uvante perspektiver på krig og fred.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.prio.org/people/3473.
  2. ^ David P. Barash, Charles P. Webel, Peace and Conflict Studies, s. 26, SAGE Publications, 2013, ISBN 1483315827
  3. ^ «Ny direktør ved Institutt for fredsforskning». Universitetsavisa.no. NTB. 20. februar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Institutt_for_fredsforskning&oldid=24685585»