Motortrafikkvei

Svensk motortrafikkvei (Riksväg 34) med midtrekkverk. Antallet kjørefelt er tre; kjøreretningene veksler mellom å ha to respektive ett kjørefelt.

Motortrafikkvei (i Norge tidligere motorvei klasse B) er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Som på en egentlig motorvei tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende, kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder^[1]. Men de har ofte noe lavere dimensjonerende hastighet, og kravene til linjeføring, veibredde, utforming av kryss osv. er derfor gjerne mer moderate.

Krav i Norge

Statens vegvesen stiller følgende krav til nye motortrafikkveier^[2]:

Minst to kjørefelt, men ett forbikjøringsfelt i tillegg er ganske vanlig (motorveier har minst fire kjørefelt og midtdeler)
Bredde minst 10 meter – for årsdøgntrafikk (ÅDT) 4000–6000 og fartsgrense 80 km/t – for større trafikkmengder og høyere hastigheter blir kravene strengere (motorveier minst 20 m)
Midtdeler hvis ÅDT er over 6000
Minste kurveradius 300 m
Minsteavstand mellom kryss bør være 1 km
Avkjørsler skal unngås
Holdeplass for kollektivtransport bør utformes som busslomme uten refuge (på motorveier skal holdeplasser legges til ramper)

Europa for øvrig

Liknende veitype finnes blant annet i Nederland (Autoweg), Sveits og Østerrike (Autostrasse), Sverige (motortrafikled), Danmark (motortrafikvej), Tyskland (Kraftfahrstraße) og Polen (Droga ekspresowa).

Autostrasse/Kraftfahrstrasse

Autostrasse er det tyske navnet for motortrafikkvei, benyttet i Sveits og Østerrike. I Tyskland brukes Kraftfahrstrasse

Vanligvis er det planskilte kryss og på høyt trafikkerte strekninger, og ved bratte stigninger er det ofte forbikjøringsfelt. På enkelte strekninger er det også midtdeler. De har Autobahn-nummer i Sveits, og spesielle nummer med S foran i Østerrike.

Fartsgrenser

Fartsgrensene er som regel lavere enn på motorveier. Norge har ingen særskilt fartsgrense for motortrafikkveier, men Statens vegvesen dimensjonerer nye motortrafikkveier for fartsgrenser på 80 eller 90 km/t^[3]. Noen er skiltet til 100 km/t (delstrekninger på E16 Kløfta–Kongsvinger). I Danmark er fartsgrensen 80 km/t^[4], men ved lokal skiltning normalt 90 km/t. I Sverige er fartsgrensen formelt 70 km/t,^[5] men de er vanligvis skiltet til 100 km/t, da de fleste har midtdeler.

I Tyskland er fartsgrensen vanligvis 100 eller 120 km/t, men på en del motortrafikkveier fri fart, dog med anbefalt topphastighet (da må de ha atskilte kjøreretninger med minst to kjørefelt per retning).^[6]

Se også

Referanser

^ https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348
^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015.
^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015.
^ Danske fartsgrenser Arkivert 24. februar 2009 hos Wayback Machine.
^ «Trafikförordning (1998:1276) 3.kap 17§». Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. Besøkt 4. januar 2011.
^ Straßenverkehrs-Ordnung (StVO) § 3 Geschwindigkeit

Eksterne lenker

Endring av skiltforskrift

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] ttps://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348

[2] «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015.

[3] «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015.

[4] Danske fartsgrenser Arkivert 24. februar 2009 hos Wayback Machine.

[5] «Trafikförordning (1998:1276) 3.kap 17§». Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. Besøkt 4. januar 2011.

[6] Straßenverkehrs-Ordnung (StVO) § 3 Geschwindigkeit

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]