Hopp til innhold

G7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
G7-landenes (blått) plassering i verden. EU er i grønn farge.
Nåværende G7-ledere
Canadas flagg Canada
Statsminister Justin Trudeau
Frankrikes flagg Frankrike
President Emmanuel Macron
Tysklands flagg Tyskland
Kansler Olaf Scholz
Italias flagg Italia
Statsminister Giorgia Meloni
Japans flagg Japan
Statsminister Fumio Kishida
Storbritannias flagg Storbritannia
Statsminister Rishi Sunak
USAs flagg USA
President Joe Biden

G7 (Group of 7), tidligere G8, er et internasjonalt forum med syv industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada. Med unntak av Canada var dette de opprinnelige landene som utgjorde G6 under etableringen i 1975. Canada kom med som det sjuende landet i 1976. Russland var medlem mellom 1998 og 2017, da het gruppen G8. Den europeiske union (EU) møter som fast representant på G7s toppmøter.

G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embedsverk. Det viktigste unntaket er G7-gruppens finansministermøte, som møtes flere ganger i året og diskuterer politiske og økonomiske temaer. G7 er av noen (særlig kritikere) blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».[1]

De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester. Foran G8-toppmøtet i Skottland i 2005 ble konsertarrangementet Live 8 arrangert samtidig i alle G8-landene, for å forsøke å presse G8-lederne til å slette all u-landsgjeld og gjøre slutt på sult og fattigdom i Afrika. Det ble også avholdt en konsert i Johannesburg i Sør-Afrika for å markere Afrika og kontinentets problemer. Høye mat- og oljepriser, klimaforandringer samt Afrikas utvikling står høyt på dagsordenen.

USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia etablerte G6 (Gruppen av seks) som et samarbeidsforum for sine statsledere i 1975, og Canada sluttet seg til året etter. Russland møtte G7-landene i 1994, ble invitert i 1997 og ble i 1998 formelt medlem av G8-forumet, men uten å forplikte seg fullt og helt til det økonomiske samarbeidet.[2][3]

Russland ble 24. mars 2014 utestengt fra G8 som en reaksjon på annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.[4]

Liste over møter

[rediger | rediger kilde]

Lokaliseringen av de årlige møtene roterer årlig mellom medlemmene i følgende rekkefølge: Frankrike, USA, Storbritannia, Tyskland, Japan, Italia, Canada. Mens Russland var medlem, var landet plassert mellom Storbritannia og Tyskland i rotasjonen. Møtet som var planlagt i Sotsji, Russland, i juni 2014 ble avlyst etter at Russland ble kastet ut av det som da var G8.

nr. år land sted hjemmeside
1. 1975, 15. november17. november Frankrike Rambouillet
2. 1976, 27. juni28. juni USA San Juan, Puerto Rico
3. 1977, 7. mai8. mai Storbritannia London
4. 1978, 16. juli17. juli Tyskland Bonn
5. 1979, 28. juni29. juni Japan Tokyo
6. 1980, 22. juni23. juni Italia Venezia
7. 1981, 20. juli21. juli Canada Montebello, Ottawa, Ontario
8. 1982, 4. juni6. juni Frankrike Versailles
9. 1983, 28. mai30. mai USA Williamsburg, Virginia
10. 1984, 7. juni9. juni Storbritannia London
11. 1985, 2. mai4. mai Tyskland Bonn
12. 1986, 4. mai6. mai Japan Tokyo
13. 1987, 8. juni10. juni Italia Venezia
14. 1988, 19. juni21. juni Canada Toronto, Ontario
15. 1989, 14. juli16. juli Frankrike Paris
16. 1990, 9. juli11. juli USA Houston, Texas
17. 1991, 15. juli17. juli Storbritannia London
18. 1992, 6. juli8. juli Tyskland München, Bayern
19. 1993, 7. juli9. juli Japan Tokyo
20. 1994, 8. juli10. juli Italia Napoli
21. 1995, 15. juli17. juli Canada Halifax, Nova Scotia
- 1996, 19. april20. april Russland Moskva
(ekstraordinært møte om atomsikkerhet)
22. 1996, 27. juni29. juni Frankrike Lyon
23. 1997, 20. juni22. juni USA Denver, Colorado
24. 1998, 15. mai17. mai Storbritannia Birmingham
(første møte som G8)
25. 1999, 18. juni20. juni Tyskland Köln, Nordrhein-Westfalen
26. 2000, 21. juli23. juli Japan Okinawa
27. 2001, 20. juli22. juli Italia Genova https://web.archive.org/web/20051231105014/http://www.g8italia.it/
28. 2002, 26. juni27. juni Canada Kananaskis, Alberta https://web.archive.org/web/20061118135534/http://www.g8.gc.ca/
29. 2003, 2. juni3. juni Frankrike Évian-les-Bains https://web.archive.org/web/20110407183144/http://www.g8.fr/
30. 2004, 8. juni10. juni USA Sea Island, Georgia http://usinfo.state.gov
31. 2005, 6. juli8. juli Storbritannia Gleneagles Hotel, Perthshire, Skottland
32. 2006, 15. juli17. juli Russland Strelna, St. Petersburg https://web.archive.org/web/20150421042201/http://en.g8russia.ru/
33. 2007, 6.8. juni Tyskland Heiligendamm http://www.g-8.de
34. 2008, 7.-9. juli Japan Tōyako, Hokkaidō [1]
35. 2009, 8.10. juli Italia L'Aquila [2]
36. 2010, 25.26. juni Canada Huntsville, Ontario
37. 2011, 26.27. mai Frankrike Deauville, Basse-Normandie
38. 2012, 18.–19. mai USA Camp David, vert Barack Obama
39. 2013, 17.–18. juni Storbritannia Lough Erne, County Fermanagh, vert David Cameron
40. 2014, 4.–5. juni Russland

Belgia

Sotsji (avlyst pga. Russland-utkastelsen fra G8[4])

Brussel

41. 2015 Tyskland Schloss Elmau, vert Angela Merkel
42. 2016 Japan Shima, vert Shinzō Abe
43. 2017 Italia Taormina, vert Paolo Gentiloni
44. 2018, 8.-9. juni Canada Québec, vert Justin Trudeau
45. 2019, 24.–25. august Frankrike Biarritz, vert Emmanuel Macron Biarritz-møtet
46. 2020 USA avlyst på grunn av koronapandemien
47. 2021, 11.–13. juni Storbritannia Carbis Bay, vert Boris Johnson
48. 2022, 26.–28. juni Tyskland Schloss Elmau, Bayern, vert Olaf Scholz [5]
2023, 19. – 21. mai Japan Hiroshima Møtets hjemmeside, Japans regjering Arkivert 28. januar 2023 hos Wayback Machine.
2024, 13.-15. juni Italia Fasano i Brindisi, vert Giorgia Meloni Møtets hjemmeside, Italias regjering

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRK (22. august 2019). «EU: G7 må fortsatt være et fellesskap for demokratier». NRK. Besøkt 23. august 2019. 
  2. ^ «Fakta om G8». VG. 18. juli 2001. Besøkt 26. mai 2017. 
  3. ^ «Tusk: Det mest utfordrende G7-møtet på flere år». ABC Nyheter. 26. mai 2017. Besøkt 26. mai 2017. 
  4. ^ a b «G7-landene enige om å stenge Russland ute fra G8». VG. 24. mars 2014. Besøkt 26. mai 2017. 
  5. ^ Reuters (18. mars 2022). «Germany's Scholz invites G7 leaders to summit next Thursday». Reuters (på engelsk). Besøkt 23. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]