Hopp til innhold

Frederiksberg kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederiksberg kommune

Våpen

Kart over Frederiksberg kommune

LandDanmarks flagg Danmark
RegionHovedstaden
Grunnlagt1. april 1900
Oppkalt etterFrederiksberg
Adm. senterFrederiksberg
Postnummer2000
Areal8,7 km²
Befolkning104 899 (2024[1])
Bef.tetthet12 057,36 innb./km²
Høyde o.h.17 meter
Nettsidewww.frederiksberg.dk
Politikk
BorgermesterMichael Vindfeldt
Kart
Frederiksberg kommune
55°40′40″N 12°32′00″Ø

Frederiksberg kommune er en kommuneSjælland i Danmark. Frederiksberg kommune ligger helt omsluttet av København kommune. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København. Etter kommunereformen i 2007 inngår Frederiksberg i Region Hovedstaden sammen med resten av storbyområdet København.

Frederiksberg er den arealmessig minste kommunen i Danmark, men den femte mest befolkede og den klart tettest befolkede. Kommunen omfatter den tidligere selvstendige byen Frederiksberg, som på 2000-tallet danner en sammenhengende bebyggelse med resten av det sentrale København. Med sin autonomi og utpreget lave bebyggelse er det er vanlig å betrakte Frederiksberg som en forstad.

I 1842 ble Frederiksberg en del av Frederiksberg-Hvidovre sognekommune. I 1857 kom en lov som opprettet det daværende Frederiksberg sogn til en selvstendig kommune i Københavns amt. Den nye kommunen fikk snart rettigheter som handelsplass. Med dette ble sogneforstanderskapet omdannet til et kommunestyre, mens forstanderskapets formann ble titulert «borgermester».

I 1900 overtok kommunestyret også amtsrådets oppgaver. Etter kommunereformen i 1970 beholdt Frederiksberg, København og Bornholm statusen som amtskommuner. I 2007 ble amtene avskaffet og Frederiksberg innlemmet i Region Hovedstaden. Flere landkommuner ble innlemmet i København kommune i 1902, men Frederiksberg har ønsket å forbli selvstendig.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]
Kommunen er inndelt i 9 kirkesogn: Mariendal (1), Godthaab (2), St. Lukas (3), St. Thomas (4), Flitholm (5), Lindevang (6), Solbjerg (7), St. Markus (8) og Frederiksberg (9).[2]
Kommunene i Region Hovedstaden.

Frederiksberg og Aarhus er de eneste kommunene i landet som i prinsippet har magistratstyre, en styreform som er forbeholdt de største byene. En magistrat forestår den daglige politiske og administrative ledelsen av kommunen.[3] Siden 1998 har Frederiksberg praktisert en delt administrativ ledelse, men beholdt de gamle benevnelsene. Magistraten er et kollektivt organ valgt av flertallet i kommunestyret, og tilsvarer økonomiutvalget i danske kommuner med utvalgsstyre. Magistraten har elleve medlemmer,[4] som tituleres «rådmenn», og ledes av borgermesteren og to viseborgermestre. Kommunestyret har 29 medlemmer (2022-). Ni faste utvalg utarbeider forslag og innstillinger til kommunestyret, og har det overordnede økonomiske ansvaret for sitt fagområde.

Kommunen sysselsetter i alt knappe 7 000 ansatte, hvorav 700 arbeider i administrasjonen. Av nødetater betjenes Frederiksberg av Københavns Politi og Frederiksberg Brandvæsen. Frederiksberg kommune er aksjonær i Metroselskabet I/S, som eier Københavns metro.

Kommunestyrevalget 2013

[rediger | rediger kilde]

Den 19. november 2013 ble det valgt 25 medlemmer av kommunestyret for perioden fra 1. januar 2014 til 31. desember 2017.[5]

Lister Stemmer Prosent Mandater
# ± % ± # ±
ASocialdemokratiet 10 122 247 17,5 −2,2 4 −2
BRadikale Venstre 5 467 2 485 9,5 3,6 2 1
CDet Konservative Folkeparti 20 646 697 35,7 −4,0 10 −2
FSocialistisk Folkeparti 4 892 −4 320 8,5 −9,9 2 −2
H – Hjertepartiet 121 121 0,2 0,2 0 ±0
ILiberal Alliance 2 919 2 752 5,0 4,7 1 1
KKristendemokraterne 92 33 0,2 0,1 0 ±0
L – Frederiksberg Borgerliste 112 112 0,2 0,2 0 ±0
ODansk Folkeparti 2 288 494 4,0 0,4 1 1
VVenstre 4 306 1 587 7,4 2,0 2 1
ØEnhedslisten 6 795 3 637 11,8 5,5 3 2
Andre 0 −284 0 −0,6 0 ±0
Totalt 57 760 100,0 25
Borgermester: Jørgen Glenthøj (C)
1. viseborgermester: Morten Jung (B)
2. viseborgermester: Katrine Lester (A)

Borgermestre

[rediger | rediger kilde]
Periode Borgermester Parti
1858–1861 Godseier Ernst Emil Rosenørn Højre
1861–1862 Justisråd Niels Frederik Jespersen
1862–1872 Etatsråd Rasmus Carl Stæger
1872–1891 Justitiarius Niels Frederik Schlegel Højre
1891–1896 Høyesterettssakfører Frederik Asmussen Højre
1896–1908 Dr.med. Eduard Moritz Jacoby
1908–1909 Overrettssakfører Niels Petersen Radikale
1909–1936 Overrettssakfører M. Godskesen Konservative
1936–1948 Direktør Vilhelm Fischer Konservative
1948–1950 Statsrevisor Aksel Møller Konservative
1950–1954 Branndirektør Arne Stæhr Johansen Konservative
1954–1958 Statsrevisor Aksel Møller Konservative
1958–1978 Branndirektør Arne Stæhr Johansen Konservative
1978–2001 Visedirektør John Winther Konservative
2001–2009 Sjefjurist Mads Lebech Konservative
2009–2019 Seniorproduktsjef Jørgen Glenthøj Konservative
2019–2021 Advokat Simon Aggesen Konservative
2022– Advokat Michael Vindfeldt Socialdemokratiet[6]

Vennskapskommuner

[rediger | rediger kilde]

Frederiksberg kommune har vennskapssamarbeid med følgende kommuner:[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «De Kommunale Nøgletal» (på dansk). Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Besøkt 5. mai 2024. 
  2. ^ «Folketal den 1. i kvartalet efter sogn og folkekirkemedlemsskab». Danmarks Statistik. 1. oktober 2013. Besøkt 16. desember 2013. 
  3. ^ Hvidtfeldt, Johan. Håndbog for danske lokalhistorikere. Dansk Historisk Fællesforening.
  4. ^ Bjerregaard, Jakob Krarup (3. desember 2013). «Sådan fordeler de borgerlige posterne». enklaven.dk. Arkivert fra originalen 16. desember 2013. Besøkt 16. desember 2013. 
  5. ^ «Kommunalvalg d. 19. november 2013. Frederiksberg Kommune». KMD. 2013. Besøkt 16. desember 2013. 
  6. ^ «Frederiksberg Kommune» (på dansk). Danske Kommuner / Borgmesterfakta. Besøkt 12. januar 2022. 
  7. ^ «Fakta om venskabsbyer». Frederiksberg kommune. Besøkt 16. desember 2013. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]