Ella Hval

Ella Hval
	Ella Hval i 1953; Foto: Sturlason / Oslo Museum
Født	7. jan. 1904; Oslo
Død	17. des. 1994 (90 år); Stavanger
Beskjeftigelse	Skuespiller, filmskuespiller
Ektefelle	Rudolf Nilsen (1924–1929); Einar Hval (1932–1958)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
Utmerkelser	Kongens fortjenstmedalje; Norsk kulturråds ærespris (1977); Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
IMDb	IMDb
	Ella Hval på Commons

Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.

Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.

I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.^{[trenger referanse]} I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.

Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951–1961 og 1965–1967, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.

Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.

Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.^[4]

Ella Hval som Margrethe Helmer og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands Herren og hans tjenere på Nationaltheatret høsten 1955.^[5]
Foto: Ragge Strand, Billedbladet NÅ/Arkivverket.
Ella Hval med Nils Ole Oftebro i David Storeys Hjem (Home) på Nationaltheatret høsten 1971.^[6]
Foto: Frits Solvang/DigitaltMuseum.

Bibliografi

Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.

Referanser

^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ella_Hval^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (på norsk). Besøkt 11. desember 2020.
^ Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955
^ Nationaltheatret om Hjem 1971

Eksterne lenker

(en) Ella Hval på Internet Movie Database
(no) Ella Hval hos Nationaltheatret
(no) Ella Hval hos Sceneweb
(en) Ella Hval hos The Movie Database
Nationaltheateret: Ella Hval, roller
Torshov - Ella Hval^{[død lenke]}
Ella Hval i Norsk biografisk leksikon

Forrige mottaker: Sigbjørn Bernhoft Osa	Norsk kulturråds ærespris (1977)	Neste mottaker: Olav Dalgard

[hash-369a70aa9b2ceb09d01d1664afe33af8e90279d8-1] Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-555c314a03ba81028a2d5a63536bc027a2502c48-2] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ella_Hval^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1f854754e5156f70b6aea6c3190ea55390e99db0-3] Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (på norsk). Besøkt 11. desember 2020.

[5] Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955

[6] Nationaltheatret om Hjem 1971

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]