Hopp til innhold

Ed Miliband

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ed Miliband
FødtEdward Samuel Miliband
24. des. 1969[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker, podkastvert Rediger på Wikidata
Utdannet vedCorpus Christi College (Oxford)
London School of Economics
University of Oxford
Haverstock School
EktefelleJustine Thornton
FarRalph Miliband
MorMarion Kozak
SøskenDavid Miliband
PartiLabour Party[4]
NasjonalitetStorbritannia
Nettstedwww.edmiliband.org.uk Rediger på Wikidata
Partileder for Labour
2010–2015
Energiminister
2008–2010
Medlem av Det britiske parlamentet
2005–
ValgkretsDoncaster North

Edward Samuel Miliband (født 1969) er en britisk politiker som var leder for Labour Party fra 2010 til 2015. Han ble valgt inn i Underhuset i 2005, og fra 2007 til 2010 var han medlem av Gordon Browns regjering. Han ble valgt til leder for Labour Party 25. september 2010,[5] men valgte å gå av som leder 8. mai 2015 etter at parlamentsvalget dagen i forveien ga Labour et overraskende dårlig resultat.[6]

Familie og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Ed Miliband er sønn av marxismeteoretikeren Ralph Miliband, som var en polsk-jødisk flyktning som kom seg over til Storbritannia i 1940 da Nazi-Tyskland angrep Belgia.[7] Hans storebror er politikeren David Miliband.

Ed Miliband studerte ved Corpus Christi College ved University of Oxford og tok graden Bachelor of Arts der, og studerte deretter ved London School of Economics hvor han tok graden Master of Science i økonomi. Deretter var en kort stund TV-reporter, og så forretningsmann en tid. I 2003/2004 var han visiting lecturer ved Harvard University.

Han innledet sin politiske karriere i 1993 som taleskriver og rådgiver for Labour-politikeren Harriet Harman. I 1994 overtok han de samme oppgavene for den daværende «skyggefinansminister» Gordon Brown.

Han ble valgt inn i Det britiske parlamentet i 2005 og i mai 2006 ble han statssekretær i Tony Blairs siste regjering. I juni 2007 ble han med i Gordon Browns regjering. Han var frem til 2007 minister for den ideelle sektor, og deretter for Department of Energy and Climate Change. Samtidig ble hans bror David Miliband utenriksminister. Labour tapte parlamentsvalget 8. mai 2010 og Gordon Browns regjering måtte gå av til fordel for en koalisjonsregjering med De konservatives David Cameron som statsminister. I etterkant av dette valgte Brown å gå av som partileder for Labour, og dette banet vei for en kamp om ledervervet i partiet mellom de to brødrene Miliband. Til slutt var det lillebror Ed Miliband som ble valgt til ny leder for partiet den 25. september 2010, mens broren kom på andreplass.

Parlamentsvalget i 2015

[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele valgkampen fram mot parlamentsvalget 7. mai 2015 lå Labour og De konservative nærmest side ved side på meningsmålingene og det ble spådd et svært jevnt valg.[8][9] Imidlertid viste valgresultatet seg å bli langt mindre jevnt enn spådd på forhånd. Labour endte opp med kun 232 representanter, en nedgang på 26 representanter, mens De konservative fikk rent flertall i parlamentet med 331 representanter, 24 flere enn de hadde tidligere.[10]

En stor del av grunnen til Labours store tilbakegang er at partiet mistet så godt som alle sine parlamentsmedlemmer fra skotske valgdistrikter, etter at Scottish National Party gikk fra å vinne seks valgdistrikter i 2010 til å vinne 56 valgdistrikter i 2015 og dermed ta nesten alle de 59 skotske representantene. Dette medførte at Labour tapte hele 40 representanter bare i Skottland og ble dermed betydelig svekket.[11] Milibands egnethet til å bli statsminister hadde også blitt trukket i tvil i forkant av valget,[12][13] og en del kommentatorer mente at britene valgte å gå for det «trygge» alternativet, nemlig David Cameron og De konservative:[14][15]

Det er nok mange grunner til det [at de konservative vant valget], men jeg kan nevne to. Den ene er at folk falt ned på det sikre. De visste hva de fikk med Cameron og det var en mindre sjanse å ta en [sic] å satse på Labour. Økonomien har vært litt på vei opp og det har kommet flere nye arbeidsplasser. I tillegg kan det legges en del skyld på Ed Miliband, som har vært til dels feig og en dårlig kommunikator.

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder, til NRK

Etter det overraskende dårlige valgresultatet valgte Ed Miliband å trekke seg som partileder,[6] og Harriet Harman ble igjen fungerende partileder, en posisjon hun hadde også etter Browns avgang i 2010.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028402, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Miliband, Edward Samuel, »Ed«, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id miliband-edward-samuel-ed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ UK Parliament ID 3AEDOK86[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Ed Miliband elected new Labour leader». The Guardian. 25. september 2010. Besøkt 9. mai 2015. 
  6. ^ a b «Labour election results: Ed Miliband resigns as leader». BBC. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  7. ^ Stephen Castle (23. oktober 2014): British Labour Chief, a Jew Who Criticizes Israel, Walks a Fine Line. The New York Times
  8. ^ «Svært jevnt foran valget i Storbritannia». Aftenposten. 19. april 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  9. ^ «Jevnt foran valget i Storbritannia». NRK. 27. april 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  10. ^ «Election 2015: Results». BBC. 28. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  11. ^ «Election 2015: SNP wins 56 of 59 seats in Scots landslide». BBC. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  12. ^ «Ekspert om nederlaget: – Miliband burde aldri blitt leder». VG Nett. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  13. ^ «Miliband ferdig som Labour-leder». NRK. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  14. ^ «– Den sosialdemokratiske motoffensiven falt helt sammen». NRK. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 
  15. ^ «David Cameron vows to rule UK as 'one nation' but Scottish question looms». The Guardian. 8. mai 2015. Besøkt 9. mai 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Leder for det britiske arbeiderparti
20102015
Etterfølger