Zorka av Montenegro

Zorka av Montenegro (født Ljubica Petrović-Njegoš av Montenegro; 1864–1890) (også kjent som Prinsesse Zorka) var Petar I av Jugoslavias kone. Han ble konge for Kongeriket Jugoslavia i 1903,[4] lenge etter hennes tidlige død.

Zorka av Montenegro
Født23. des. 1864[1][2]Rediger på Wikidata
Cetinje
Død16. mars 1890[1]Rediger på Wikidata (25 år)
Cetinje
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefellePetar I av Jugoslavia (18831890) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Cetinje)[3]
FarNikola I av Montenegro
MorMilena Vukotić
Søsken
11 oppføringer
Milica av Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Anastasia av Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Princess Marica of Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Danilo av Montenegro (familierelasjon: yngre bror)
Elena av Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Anna av Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Princess Sofia of Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Prince Mirko of Montenegro (familierelasjon: yngre bror)
Xenia av Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Princess Vjera of Montenegro (familierelasjon: yngre søster)
Peter av Montenegro (familierelasjon: yngre bror)
BarnJelena av Serbia
Đorđe av Jugoslavia
Aleksandar I av Jugoslavia
Milena av Serbia
NasjonalitetFyrstedømmet Montenegro
GravlagtOplenac
Våpenskjold
Zorka av Montenegros våpenskjold

De fikk fem barn sammen, Jelena, Milena (døde 21 måneder gammel), Đorđe, Aleksandar og Andrija. Både Andrija og Zorka døde under Andrijas fødsel; Zorka var da bare 25 år gammel.

Hun var datter av Nikolas, den senere kongen av Montenegro.[5]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Zorka Ljubica Karadjordjevic, Find a Grave-ID 8702184[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, oppført som Zorka Ljubica Petrovic-Njegoš, Princess of Montenegro, The Peerage person ID p11116.htm#i111160, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p11116.htm#i111160, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mønnesland, Svein (1992). Før Jugoslavia, og etter. Sypress forl. s. 107. ISBN 8291224005. 
  5. ^ Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen. 1902. s. 379.