Ziridene
Ziridene (arabisk: الزيريون; az-Zīryūn) var et sanhaja-berbersk dynasti som opprinnelig kom fra det som i dag er Algerie og som hersket over deler av Nord-Afrika i nesten to århundrer, først som vasaller for fatimidene og siden uavhengig, før de ble svekket av Banū Hilāl og endelig ødelagt av almohadene. Deres hovedstad var først i Ašīr og siden i al-Qairawān og al-Mahdiya, som alle ligger i dagens Tunisia.
| Ziridene | |||
|---|---|---|---|
| الزيريون Az-Zīryūn | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 972 (Julian) | ||
| Opphørt | 1148 (Julian) | ||
| Hovedstad | Ašīr Al-Qairawān Al-Mahdiya | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Sultan | ||
| Offisielle språk | Berbiske språk, klassisk arabisk, afrikansk-romansk | ||
| Religion | Sunniislam, sjiaislam | ||
| Eksisterte | 973 - 1152 | ||
Ziridene hersket også over Taifaen Granada i al-Andalus fra 1013 til 1090, og de tjente også som guvernører for andre muslimske riker i Spania, slik som Málaga.
Ḥammādidene hadde også sitt opphav i ziriddynastiet.
Zirid-herskere
rediger- Ziri ibn Manad (971-972)
- Abū al-Futuḥ Sayf ad-Dawlah Bulukkīn ibn Zīrī (973-983)
- Abū al-Fatḥ al-Manṣūr ibn Bulukkīn ibn Zīrī (983-995)
- Abū Qatādah Nāṣir ad-Dawlah Bādīs ibn Manṣūr (995-1016)
- Šaraf ad-Dawlah al-Muʿizz ibn Bādīs (1016–1062)
- Abū Ṭahir Tamīm ibn al-Muʿizz (1062–1108)
- Abū Ṭahir Yaḥyā ibn Tamīm (1108–1131)
- ʿAlī ibn Yaḥyā (1115–1121)
- Abū al-Ḥasan al-Ḥasan ibn ʿAlī (1121–1152)