Yrjö Mäkelin

Yrjö Esaias Emanuel Mäkelin (født 1. juni 1875 i Tammerfors, død 18. september 1923 i Helsingfors) var en finsk pressemann og lederskikkelse innen arbeiderbevegelsen.

Yrjö Mäkelin
Født		Yrjö Esaias Emanuel Mäkelin 1. juni 1875 Tammerfors
Død		18. sep. 1923 (48 år) Helsingfors
Beskjeftigelse		Politiker, journalist, skomaker
Embete		Medlem av Finlands riksdag (Oulu Province Southern Electoral District, 1908–1911) medlem av Finlands riksdag (Oulu Province Southern Electoral District, 1914–1918) redaktør (Kansan Tahto, 1907–1914) redaktør (Kansan Tahto, 1917–1918) redaktør (Kansan Lehti, 1900–1906)
Ektefelle		Ellen Mäkelin
Søsken		Impi Aronaho
Parti		Finlands sosialdemokratiske parti
Nasjonalitet		Finland
Gravlagt		Uleåborgs begravningsplats
Yrjö Mäkelin på Commons

Han vokste opp i en stor familie i Tammerfors som eldste sønn av skomakermester Vilhelm (Vilho) Mäkelin og hustru Paulina Florentina Hellman. Han begynte tidlig å arbeide i farens skomakerverksted. Han giftet seg i 1897 med Elisabeth (Ellen) Vuorenmaa og flyttet til Björneborg, hvor han stiftet bekjentskap med en av arbeiderbevegelsens foregangsmenn, Eetu Salin, som også var tidligere skomaker. I 1899 var Mäkelin med på Finlands arbetarpartis stiftelsesmøte i Åbo.

I 1900 ble han sjefredaktør for partiorganet Kansan Lehti, «Folkebladet», i Tammerfors. Mäkelin fremmet arbeiderklassens sak, særlig i stemmerettssaken, og arbeidet for Finlands uavhengighet fra Russland, offisielt gjennom passiv motstand, og i hemmelighet gjennom Kagalen. Mäkelins forening av sosialdemokratiske og konstitusjonelle kampsaker gjorde ham til en viktig figur på arbeiderpartiets reformistiske fløy. Han fremførte de nasjonale kravene overfor Finlands generalguvernør Ivan Obolenskij i 1904, noe han høstet bred politisk anerkjennelse for, og ble leder for storstreiken i 1905 i Tammerfors.

Mäkelin kom i stadig sterkere opposisjon til arbeiderpartiets venstrefløy, og fratrådte som sjefredaktør i Kansan ­Lehti i 1906. Han forsøkte med sin egen avis, Oikeus, «Rettferd», men begynte i 1907 som sjefredaktør i Kansan Tahto, «Folkets vilje», i Uleåborg. Han var også medlem av Finlands landdag i flere perioder frem til Finland erklærte sin uavhengighet i 1917. Han hyllet den russiske februarrevolusjonen i sin avis’ lederspalte. Da den finske borgerkrigen brøt ut mellom «de røde» og «de hvite» i 1918, ble Mäkelin skjøvet til side av mer ytterliggående krefter i eget parti, og var til dels for syk til å delta i krigshandlingene. Han påtok seg imidlertid et «skriftlig agitasjonsoppdrag» for den røde regjeringen. «De hvite» seiret til slutt i krigen.

Etter borgerkrigen ble Mäkelin fengslet og dømt til døden for landsforræderi. Han bad ikke om å bli benådet, til tross for oppfordring fra innenriksminister Heikki Ritavuori. Straffen ble omgjort til fengsel på livstid, men han ble løslatt ved et amnesti i 1922. Året etter ble han på nytt fengslet, anklaget for kommunistisk virksomhet, men begikk selvmord på arresthuset med en overdose sovemedisin.

Litteratur

• Manninen, Turo (2018). Yrjö Mäkelin. Työväenliikkeen tienraivaajan elämä 1875–1923 (på finsk). Helsingfors: Into. ISBN 978-952-264-929-4. 

Eksterne lenker

• (sv) Yrjö Mäkelin hos Finlands riksdag