William Gladstone
William Ewart Gladstone (født 29. desember 1809 i Liverpool, død 19. mai 1898 på Hawarden Castle, Clwyd (Flintshire), Wales) var en britisk politiker og leder av det det liberale partiet. Han var Storbritannias statsminister i flere perioder (1868–1874, 1880–1885, 1886 og 1892–1894). Han er den eneste som har vært statsminister fire ganger i Storbritannia og Irland.
| William Gladstone | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. des. 1809[1][2][3][4] Liverpool[5] 62 Rodney Street, Liverpool[6][7] | ||
| Død | 19. mai 1898[1][2][4][8] (88 år) Hawarden Castle | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, statistiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Christ Church Eton College (1821–1827)[6] | ||
| Ektefelle | Catherine Gladstone (1839–ukjent) (bryllupssted: St Deiniol's Church)[9][10][6][11] | ||
| Far | John Gladstone[10][6] | ||
| Mor | Anne MacKenzie Robertson[10][12] | ||
| Søsken | John Neilson Gladstone | ||
| Barn | |||
| Parti | Det konservative parti (1834–1846) Tory (1828–1834) Det liberale parti (1859–) | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[14] | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[15][6] | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Det ungarske vitenskapsakademiet Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1862–) (æresmedlem) American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei American Antiquarian Society Serbian Learned Society (1880–1892) (æresmedlem) Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1892–1898) (æresmedlem) Historic Society of Lancashire and Cheshire Accademia della Crusca | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1881)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Gladstone var en politisk reformator, og var i en årrekke i den fremste rivalen til Benjamin Disraeli fra det det konservative partiet. En av Gladstones fanesaker var Irlands uavhengighet, noe som kostet ham statsministerposten flere ganger. Han var dypt religiøs, men kom dårlig overens med dronning Victoria, som foretrakk den noe mer elegante Disraeli.[trenger referanse] «Han snakker til meg som om jeg er et massemøte», sa hun en gang om Gladstone.[trenger referanse] «Takk, Gud, at alle ydmykelsene er over», skrev Gladstone i dagboka si da han trakk seg tilbake for siste gang, 83 år gammel.[trenger referanse]
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGladstone var sønn av en velstående, politisk aktiv kjøpmann og ble utdannet ved Eton College og University of Oxford.
Politisk karriere
redigerI 1832 ble han innvalgt som konservativ i Underhuset, hvor han bortsett fra 1846-47 hadde sete til 1895. Han gjorde seg snart bemerket på forskjellige poster i Robert Peels regjeringer.[trenger referanse] Gladstone ga i boken The State in Its Relations with the Church» fra 1838 uttrykk for sine sterkt konservative og religiøse synspunkter, og i 1845 brøt han med regjeringen på grunn av dens støtte til katolske skoler i Irland.[trenger referanse] Peel kalte ham snart tilbake som medarbeider ved gjennomføringen av Tolloven av 1846, noe som betød at Gladstone tapte i sin valgkrets[trenger referanse], men i 1847 ble han valgt for Oxford University.
I de følgende år beveget Gladstone seg mot liberalismen.[trenger referanse] Fra 1852 til 1855 var han finansminister i George Hamilton Gordons koalisjon av såkalte peelitter og liberale. I 1859 ble han finansminister i Henry John Temples liberale regjering, og ved Palmerstons død i 1865 stod Gladstone som en av det liberale partis ledere. Han var dessuten en av Underhusets mest fremragende talere med en uovertruffen beherskelse av både de store perspektiver og detaljene, ikke minst på det finansielle område.[trenger referanse]
Første regjering
redigerÅret etter at John Russell i 1866 hadde trukket sin regjering tilbake, dannet Gladstone sin første regjering, og et omfattende reformarbeid ble iverksatt. I 1869 avskaffet man den protestantiske irske statskirke, i 1870 gjennomførte han en skolelov og en hærreform som avskaffet kjøp av offisersstillinger, og i 1873 fulgte en rertspleuereform.[trenger referanse] I 1874 trådte han tilbake til fordel for Benjamin Disraeli.
Annen regjering
redigerSom opposisjonens leder angrep Gladstone med stor kraft regjeringens tyrkiskvennlige utenrikspolitikk, og i 1880 kunne han igjen overta regjeringsledelsen. Da innstilte han den ekspansive utenrikspolitikk. I denne periode ble det irske spørsmål aktuelt, og Gladstone forsøkte med en blanding av tvangslover og imøtekommenhet å dempe uroen i Irland. Hans regjering falt i 1885, blant annet fordi han nølte med å støtte anneksjonen av Egypt og Sudan.[trenger referanse]
Tredje regjering
redigerGladstone vendte tilbake i 1886, men han måtte gå av et halvt år senere etter et nederlag i Underhuset på grunn av sin irske politikk, innførelsen av Home Rule[trenger referanse].
Fjerde regjering
redigerI 1892 dannet Gladstone endelig sin fjerde og siste regjering etter at han som opposisjonsleder hadde gjort det irske spørsmål til sitt avgjørende politiske programpunkt.[trenger referanse] Regjeringen falt i 1894, da denne gang Overhuset stanset gjennomføringen av Home Rule, og han trakk seg derpå ut av politikken.
Vurdering
redigerGladstone hadde som politisk leder vendt seg mot den aggressive britiske ekspansjonspolitikk (mot blant annet Russland) og ble derfor betraktet som utenrikspolitisk forsiktig og usikker.[trenger referanse] Men han hadde aktivt fremmet det britiske samfunns demokratisering.[trenger referanse] Han rommet i sin person mange av den viktorianske tidsalders medt fremtredende egenskaper; en dyp overbevisning om nødvendigheten av og en sterk vilje til utrettelig å kjempe for hva hans kristne tro tilsa ham var rettferdighet.[trenger referanse] Politikk var for Gladstone et kall til å virkeliggjøre Guds vilje, og hans hele personlighet var for hans tilhengere legemliggjørelsen av en rettferdig og moralsk politikk, hvori kristendommens etikk og den liberale fremskrittstro ble forenet.[trenger referanse]
Annet
redigerDisraeli, som var svak for sine egne vittigheter, sa en gang at «Dersom Gladstone faller i Themsen, er det et uhell. Om noen drar ham opp igjen, er det en ulykke.»[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som William Ewart Gladstone, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Ewart-Gladstone, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «William Ewart Gladstone», CTHS person-ID 117017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22152, oppført som William Ewart Gladstone[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som William Ewart Gladstone, Proleksis enciklopedija-ID 23581[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Gladston, Viljam Evart[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 10787[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1072958[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som William Ewart Gladstone, GeneaStar person-ID gladstonew[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Gladston, Viljam Evart, «Г. женился на Катерине Глинн в 1839 г. и имел от нее троих сыновей.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p5932.htm#i59319, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Gladston, Viljam Evart, uttrykt som Вильгельм-Генри[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 97mpps1t4h5nk7l, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Gladston, Viljam Evart, «Похоронен в Вестминстерском аббатстве поблизости от Биконсфильда; на могиле его, по постановлению парламента, воздвигнут памятник.»[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- David W. Bebbington: William Ewart Gladstone. Wm. B. Eerdmans Publishing Co., Grand Rapids, MI 1993, ISBN 0-8028-0152-8.
- Edgar J. Feuchtwanger: Gladstone. Allen Lane, London 1975, ISBN 0-7139-0828-9. (2. Auflage: Macmillan, 1989, ISBN 0-333-47271-3)
- Roy Jenkins: Gladstone. Macmillan, London 1995, ISBN 0-333-60216-1. (Whitbread Book Award 1995)
- John MacGilchrist: The Life of Benjamin Disraeli. London 1868.
- Philip Magnus: Gladstone. A Biography. John Murray, London 1954.
- Colin Matthew: Gladstone. 1809–98. Clarendon Press, Oxford 1991, ISBN 0-19-820696-8. (2 Bind: 1809–1874 og 1875–1898, Wolfson History Prize 1995)
- John Morley: The Life of William Ewart Gladstone. Macmillan, London/ New York 1903.
- Michael Partridge: Gladstone. Routledge, London 2003, ISBN 0-415-21626-5
- Richard Shannon: Gladstone. Peel’s Inheritor, 1809–65. Methuen, London 1984, ISBN 0-416-36870-0. (Neuauflage: Penguin Paperback, 1999, ISBN 0-14-027863-0)
- Richard Shannon: Gladstone. Heroic Minister, 1865-98. University of North Carolina Press, Chapel Hill 1999, ISBN 0-8078-2486-0.
Eksterne lenker
rediger- (en) William Gladstone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Ewart Gladstone – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Gladstone hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) William Gladstone hos The Peerage
