Wikipedia:Verifiserbarhet

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

NB! Denne teksten er foreløpig kun er oversettelse av tekst fra engelsk Wikipedia med oversetterens mindre tilpasninger (se diskusjonssiden). Den utgjør der en av de tre primære policy-dokumenter.

Terskelen for inkludering i Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet. «Verifiserbar» betyr i denne sammenheng at enhver leser må kunne være i stand til å sjekke at materialet som er lagt til Wikipedia, er blitt publisert av en god kilde, ettersom Wikipedia ikke publiserer originale tanker eller original forskning.

Wikipedia: Verifiserbarhet er en av Wikipedias tre primære retningslinjer for artikkelinnhold. De andre to er Wikipedia:Original forskning og Wikipedia:Objektivitet. Til sammen bestemmer disse retningslinjene hvilke typer og hvilken kvalitet av innhold som blir akseptert i hovednavnerommet. De bør ikke sees isolert fra hverandre, og skribenter bør derfor forsøke å gjøre seg kjent med alle tre. Disse tre retningslinjene er ufravikelige og kan ikke settes til side ved henvisning til andre retningslinjer eller av konsensus blant skribenter. Sidene kan bare redigeres hvis det skjer for å forbedre forståelsen og anvendelsen av disse prinsippene.

nos consensum auctorum secuturi, quae diversa prodiderint sub nominibus ipsorum trademus.
Ettersom min anbefaling er å følge historikeres samtykkende vitnesbyrd, vil jeg oppgi forskjellene mellom deres beretninger under forfatternes navn.

Retningslinje

Retningslinjen kan sammenfattes i tre punkt

Artikler bør kun inneholde materiale som har blitt publisert av velrenommerte kilder.
Brukere som legger til nytt materiale i en artikkel bør sitere en velrenommert kilde, hvis ikke kan det fjernes av enhver annen bruker.
Forpliktelsen til å frembringe en velrenommert kilde påligger de som ønsker å inkludere materialet, ikke dem som ønsker å fjerne det.

Verifiserbarhet, ikke sannhet

En nøkkel til å skrive gode encyklopediartikler er å forstå at de kun må referere fakta, antakelser, teorier, idéer, påstander, meninger og argumenter som allerede har blitt publisert av velrenommerte publisister. Wikipedias mål er å bli en komplett og pålitelig encyklopedi. Brukere bør oppgi pålitelige kilder slik at deres redigeringer kan bli verifisert av andre lesere og brukere.

«Verifiserbarhet» betyr i denne sammenheng ikke at det forventes at skribenter skal verifisere hvorvidt for eksempel innholdet i en Aftenposten-artikkel er sann. Det frarådes å gjøre denne typen bakgrunnsforskning fordi original forskning ikke kan publiseres i Wikipedia. Artikler bør kun inneholde materiale som har blitt publisert av pålitelige kilder, uavhengig av om individuelle brukere anser materialet for sant eller usant. Terskelen for inkludering i Wikipedia er altså verifiserbarhet, ikke sannhet.

En god måte å betrakte skillet mellom verifiserbarhet og sannhet er med følgende eksempel. Se for deg at du skriver et Wikipedia-tillegg om en berømt fysikers Teori X, som har blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter og derfor utgjør et passende tema for en Wikipedia-artikkel. I løpet av prosessen med å skrive artikkelen kontakter du imidlertid fysikeren og hun forteller deg: «Faktisk er jeg nå kommet til at Teori X er fullstendig gal.» Selv om du har fått dette fra forfatteren selv kan du ikke inkludere det faktum at hun sa det i ditt Wikipedia-tillegg. Stoffet er ikke verifiserbart på en slik måte at det tilfredsstiller kravene til innsyn. Leserne vet ikke hvem du er. Du kan ikke inkludere telefonnummeret ditt slik at lesere over alt i verden kan ringe deg for å få bekreftelse. Og selv om de kunne det, hvorfor skulle de tro deg?

For at informasjonen skal være akseptabel for Wikipedia måtte du ha overtalt en velrenommert nyhetsorganisasjon til å publisere historien først, som da ville gjennomgå en prosess som likner på fagfellevurdering. Den ville blitt sjekket av en reporter, en redaktør, kanskje av en faktasjekker, og dersom historien var problematisk, kanskje også av advokater og ansvarlig redaktør. Disse ansvars- og maktfordelingsprosedyrene eksisterer for å sikre at presise og uhildede beretninger kommer på trykk i avisen.

Det er denne faktasjekkingsprosessen Wikipedia ikke har noen mulighet for å utføre og som dermed er grunnlaget for at ingen original forskning og verifiserbarhet er så viktige retningslinjer.

Dersom en avis publiserte historien kunne du så inkludere informasjonen i ditt Wikipedia-tillegg, med angivelse av avisartikkelen som kilde for informasjonen.

Kilder

Artikler bør bygge på pålitelige tredjeparts kilder som er kjent for å kontrollere fakta og nøyaktighet. For akademiske emner bør kildene fortrinnsvis være fagfellevurdert. Kildene bør heller ikke brukes for mer enn de er verdt. Spektakulære påstander forventes underbygd med solide kilder.

Kilder bør fortrinnsvis være på språk som allment beherskes i Norge. Dersom en kilde på et sjeldnere språk benyttes bør den aktuelle kildetekst oversettes. Disse kravene stilles for at lesere enkelt kan verifisere at kildematerialet har blitt brukt korrekt.

Det er grunn til å merke seg at en opplysning kan være sann og likevel representere et lovbrudd å bringe videre. Slike opplysninger er blant annet personopplysninger, og i Norge også opplysninger om huslige forhold.

Bevisbyrden

For hvordan kilder skal refereres, se Wikipedia:Bruk av kilder

Bevisbyrden ligger hos de som har gjort en redigering eller som ønsker at en redigering skal få bli stående. Når du skriver bør du derfor oppgi referanser. Dersom det til et tema ikke er mulig å finne renommerte, pålitelige tredjeparts kilder bør ikke Wikipedia ha en artikkel om det temaet.

Enhver redigering som mangler en kilde kan fjernes, men enkelte brukere syns ikke man bør fjerne materiale uten å gi folk mulighet til å fremskaffe referanser. Dersom du ønsker at en uttalelse uten referanse behøver kildehenvisning er det en god idé å flytte den til diskusjonssiden. Alternativt kan du merke påstanden med {{Trenger referanse}}-malen eller merke artikkelen med {{Nøyaktighet}}. Du kan også gjøre de udokumenterte setningene usynlige i artikkelen ved å legge til <nowiki> etter den, inntil pålitelige kilder har blitt fremskaffet. Dette må imidlertid ikke gjøres når det er snakk om tekst som kan utløse påtale for lovbrudd for omtalt person eller organisasjon, forfatter av teksten, Wikimedia Foundation eller andre involverte.

Vær tilbakeholden med å tøye andre brukeres tålmodighet gjennom å etterlate referenseløs informasjon i artikler for lenge, eller i det hele tatt når det gjelder informasjon om levende personer. Jimmy Wales har uttalt om dette: «Jeg kan IKKE få sagt det tydelig nok. Det virker som det eksisterer en skrekkelig tilbøyelighet blant enkelte forfattere at en slags vilkårlig, spekulativ ‘Jeg hørte det et eller annet sted’ pseudoinformasjon skal merkes med ‘trenger referanse’-malen. Feil. Det skal fjernes, aggressivt, med mindre en kilde kan siteres. Dette gjelder all informasjon, men det er spesielt gyldig for negativ informasjon om levende personer.» ^[1]^[2]

Bevisbyrden i biografier over levende personer

Biografier over levende personer behøver særskilt omtanke fordi biografier som inneholder udokumentert materiale kan påvirke menneskers liv på negativt vis og få juridiske konsekvenser. Fjern materiale uten referanser umiddelbart dersom det kan betraktes som kritikk,^[1]^[2] og ikke flytt det til diskusjonssiden. Dette gjelder også materiale om levende personer i andre artikler. Se Wikipedia:Biografier over levende personer. Når informasjon blir fjernet er det viktig å opptre dannet.^[3]

Kilder med tvilsom pålitelighet

Kilder med tvilsom pålitelighet kan generelt sies å være kilder med dårlig omdømme når det gjelder å kontrollere fakta eller som ikke har noe apparat for å kontrollere fakta eller mangler redaksjonelt overoppsyn.

Noen ganger vil et utsagn bare kunne bli funnet i en publikasjon med tvilsom pålitelighet, slik som et sladreblad. Hvis uttalelsen er relativt uviktig, fjern den. Hvis den er så viktig at den bør beholdes, før opp hvilken kilde den er tatt fra. For eksempel: «I følge ukebladet Se og Hør...»

Som en tommelfingerregel bør kilder med tvilsom pålitelighet kun benyttes i artikler om dem selv. (Se under.)

En Wikipedia-artikkel som omhandler en upålitelig avis skal ikke gjenta påstander avisen har fremsatt om tredjeperson utelukkende utfra behovet for å komme med eksempler på ting den har publisert. Unntaket er dersom informasjonen har blitt offentliggjort av troverdige tredjeparts kilder.

Egenpubliserte kilder (på nett og papir)

Enhver kan opprette et nettsted eller betale for å få boka si utgitt og deretter hevde å være ekspert på et bestemt område. Av den grunn er egenpubliserte bøker, personlige nettsider og blogger ordinært ikke å regne som akseptable kilder. Unntak kan for eksempel være når en velkjent profesjonell forsker i et relevant fagområde, eller en velkjent profesjonell journalist, har produsert egenpublisert materiale. I enkelt tilfeller kan disse utgjøre akseptable kilder, all den stund deres arbeider tidligere har blitt publisert av troverdige, tredjeparts publikasjoner. Utvis imidlertid forsiktighet: dersom informasjonen i den profesjonelle forskerens blogg virkelig er verd å gjengi, vil noen andre alt ha gjort det eller snart gjøre det.

Egenpubliserte og tvilsomme kilder i artikler om dem selv

Materiale fra egenpubliserte kilder, og andre offentliggjorte kilder med tvilsom pålitelighet, kan benyttes som kilder til informasjon om dem selv i artikler om dem selv, så lenge:

det er relevant for personens eller organisasjonens leksikonverdighet;
det ikke er omstridt;
det ikke er unødig farget av egeninteresser;
det ikke inneholder påstander om tredjeperson, eller om hendelser som ikke direkte er relatert til subjektet;
det ikke hersker begrunnet tvil om hvem som skrev det.

Andre kommentarer

Bare fordi et stykke fakta kan verifiseres er ikke det det samme som at Wikipedia er stedet å offentliggjøre det. Se hva Wikipedia ikke er. Og bare fordi informasjon er sann er ikke det det samme som at den tilfredsstiller våre krav til verifiserbarhet – informasjon må ha en kildehenvisning dersom den skal finne sin plass i Wikipedia (men om den er sann skulle du naturligvis være i stand til å finne en pålitelig kilde for den). En annen konsekvens av denne praksisen er at ettersom original forskning ikke lar seg underbygge av pålitelige kilder kan den heller ikke inkluderes. Se Wikipedia:Original forskning.

Se også

Noter

^ ^a ^b Jimmy Wales (16. mai 2006). ««Zero information is preferred to misleading or false information»». WikiEN-l elektronisk postliste-arkiv. Besøkt 6. juli 2006.
^ ^a ^b Jimmy Wales (19. mai 2006). ««Zero information is preferred to misleading or false information» (oppfølgende melding som klargjør hensikten». WikiEN-l elektronisk postliste-arkiv. Besøkt 6. juli 2006.
^ Jon Bing. «Personvern og biografier» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) .

[zero1-1] Jimmy Wales (16. mai 2006). ««Zero information is preferred to misleading or false information»». WikiEN-l elektronisk postliste-arkiv. Besøkt 6. juli 2006.

[zero2-2] Jimmy Wales (19. mai 2006). ««Zero information is preferred to misleading or false information» (oppfølgende melding som klargjør hensikten». WikiEN-l elektronisk postliste-arkiv. Besøkt 6. juli 2006.

[3] Jon Bing. «Personvern og biografier» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) .

[1]

[2]

[3]