Ulrich Zwingli
Ulrich Zwingli (også Huldrych Zwingli) (født 1. januar 1484 i Wildhaus, Sveits, død 11. oktober 1531 i Kappel am Albis) var en teolog som regnes som grunnlegger av den reformerte kirke.
| Ulrich Zwingli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ulrich Zwingli 1. jan. 1484[1][2][3][4]  Wildhaus[1] | ||
| Død | 11. okt. 1531[1][2][3][4] (47 år) Kappel am Albis[1] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, oversetter, prest, reformator, skribent, predikant | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Universitetet i Basel | ||
| Ektefelle | Anna Reinhart | ||
| Søsken | Jakob Zwingli[5] Andreas Zwingli[5] Klaus Zwingli[6] Heini Zwingli[6] | ||
| Barn | Regula Gwalther-Zwingli Wilhelm Zwingli Huldrich Zwingli Anna Zwingli | ||
| Nasjonalitet | Old Swiss Confederacy | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerZwingli studerte i Wien og Basel og tjenestegjorde som prest i Grossmünster i Zürich fra 1519. Han var fra begynnelsen av tilhenger av Erasmus av Rotterdam, men utviklet etter 1519 en reformatorisk oppfatning i forbindelse med sine studier av Paulus og Augustinus. Etter noen disputter med katolikkene anerkjente magistraten Zwinglis standpunkt som det rette, og reformasjonen ble gjennomført i Zürich.
I 1530 hadde Zwinglis reformasjon spredt seg til Bern, Basel, Bodensjø-området og Strassburg. Derimot mislyktes forsøket i å utbre den til de katolske kantonene i Sveits med makt. Zwingli falt i slaget ved Kappeln, der han deltok som feltprest.
Forsøket på å nå et felles standpunkt med Martin Luther ved religionssamtalene i Marburg (Marburger Religionsgespräche) i 1529 mislyktes på grunn av uenighet om nattverden. Zwingli så på nattverden som en symbolsk handling, mens Luther mente at Jesus Kristus var til stede i kjøtt og blod.
Gjennom Heinrich Bullinger, Zwinglis etterfølger som leder for kirken i Zürich, virket Zwinglis lære videre og influerte den reformerte teologien, dog i mindre omfang enn Jean Calvin.
Verker
rediger- De vera et falsa religione (Zürich 1525)
- Amica exegesis (1527)
- Fidei ratio (Zürich 1530)
- Christianae fidei brevis et clara expositio ad regem christianum (Zürich 1536)
- Sämtliche Werke (Zürich 1545 u. 1581)
Referanser
rediger- ^ a b c d Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 010447, besøkt 19. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=ulrich;n=zwingli[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Huldrych Zwingli, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0073478[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Huldreich Zwingli, Ökumenisches Heiligenlexikon ID H/Huldreich_Zwingli.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Zwinglis Briefwechsel Bd 1: Die Briefe von 1510 - 1522[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Zwinglis Briefwechsel Bd 4: Die Briefe von 1529 bis Ende Juni 1530[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Hottinger, Huldreich Zwingli und seine Zeit (Zürich 1842)
- Tichler, Zwingli, de kerkhervormer (Utr. 1857-58, 2 Bde.)
- Christoffel, Zwinglis Leben und ausgewählte Schriften (Elberf. 1857, 2 Bde.)
- Mörikofer, Ulrich Zwingli (Leipz. 1867-69, 2 Bde.)
- Zeller, Das theologische System Zwinglis (Tübing. 1853)
- Sigwart, Ulrich Zwingli (Stuttg. 1855)
- Spörri, Zwingli-Studien (Leipz. 1866)
- Werder, Zwingli als politischer Reformator (Basel 1882)
- A. Baur, Zwinglis Theologie (Halle 1885- 89, 2 Bde.)
- Witz, Ulrich Zwingli, Vorträge (Gotha 1884).
- Ulrich Gäbler, Huldrych Zwingli. Eine Einführung in sein Leben und sein Werk, Evangelische Verlagsanstalt: Berlin 1985.
Eksterne lenker
rediger- Zwingli-Seite des Kirchlichen Informationsdienstes der Ev.-ref. Landeskirche des Kantons Zürich
- Zwingli: Staat als weltliche Form des Gottesvolkes Arkivert 2. april 2003 hos Wayback Machine.
- Texte von Zwingli