Toleranseutvikling eller avtagende effekt forekommer ved kontinuerlig eller hyppig dosering av legemidler eller av andre substanser.[1] Dette fører til at man må øke dosen for å opprettholde effekten. Det er flere virkningsmekanismer for hvordan toleranse oppstår. For eksempel kan en substans indusere synteseringen av metabolske enzymer, som resulterer i økt nedbrytning av substans.[2]

En annen type utvikling kan være at målstrukturen tilpasser tilstedeværelsen av substansen. Blokkering av reseptorer av en antagonist kan fremme celler til å syntetisere flere reseptorer. Dosen må derfor økes for å blokkere de syntetiserte reseptorene og de som var der fra begynnelsen.[2]

Fysisk avhengighet er ofte assosiert med toleranseutvikling. Fysisk avhengighet er en tilstand hvor en person blir avhengig av en substans for å føle seg normal. Hvis substansen blir seponert, føler personen abstinens og for å lindre symptomene må substansen bli tilført på ny. Hvis celler har syntetisert flere reseptorer for å motvirke antagonisten, og når antagonisten blir seponert, betyr dette at kroppen har for mange reseptorer. Kroppen blir på denne måten overfølsom for det naturlige hormonet eller nevrotransmitteren, og det er dette som fører til abstinens. Abstinensen vil vedvare helt til overskuddet av reseptorer har blitt nedbrutt naturlig, noe som kan ta flere dager til uker.[2]

Se også

rediger

Fotnoter og referanser

rediger
  1. ^ Eksempler er: alkohol, nikotin i røyk, amfetamin m.fl.
  2. ^ a b c * Graham L. Patrick (2005). An Introduction to Medicinal Chemistry, Third edition. Oxford. ISBN 978-0-19-927500-7. 

Eksterne lenker

rediger