Tittel

Tittel viser en persons status, rang og høflighet. Tittel kan brukes ved tiltale eller omtale.

Også i telefonkataloger ble yrkestittel benyttet

Historie

Personlige titler oppsto i de tidligste føydale samfunnene som Romerriket eller det gamle Egypt, hvor det ble skapt et strengt delt hierarki, en herre og en slave måtte tiltales ulikt for å vise hvem som hadde høy status eller mangel på sådan. Senere skilte de adelige seg ut fra andre folk med titler som «grev», «lensherre» eller «jomfru». Innenfor det religiøse er det titler, som kardinal, biskop, prest, kohen, lama, imam, eller bramin.

Bruk av titler i Norge

Vanlige titler som avspeilet sivilstatus var på 1900-tallet og frem til slutten av 1970-tallet «herr», «fru» og «frøken» (Frk.), tittelen ble brukt på alle vanlige folk som ikke hadde noen annen tittel. Tittelen ble brukt før etternavnet, som «herr og fru Hansen». Kvinnene hadde tittelen «frøken» når de var ugifte og «fru» når de var gifte mens mennene hadde tittelen «herr» også som ugift. Man måtte ikke komme i skade for å titulere en «frøken» med «fru» eller omvendt, det var en fornærmelse. Noen brukte også tittelen «enkefru».

Innen familien var det heller ikke vanlig å bruke fornavn men mor, far, søster, bror, tante eller onkel. Naboer ble omtalt med «herr» og «fru».

Hadde man en yrkestittel ble den ofte brukt istedenfor «herr» og «fru», det kunne være snekker, gårdbruker, kaptein, arkitekt eller direktør. Ble man omtalt med yrkestittel kom tittel før etternavn, som for eksempel «direktør Eide». Kvinner ble i høyere sosiale klasser omtalt med ektemannens tittel, som «direktørfrue» hvis hennes ektemann hadde tittelen «direktør» – og kunne bli tiltalt eller tilskrevet som «fru direktør» etterfulgt av ektemannens fulle navn eller bare etternavn. Hustruen til en direktør ved navn Alf Borg (tenkt eksempel) ville i så fall bli «fru direktør Alf Borg». Hennes ektemann kunne på sin side i formelle sammenhenger bli tiltalt og tilskrevet som «herr direktør Alf Borg». Møtte man stasjonsmesteren Tidemann på gaten kl. 12:15 sa man for eksempel "God ettermiddag stasjonsmester Tidemann", og videre i samtale omtalte man han med «De», «Dem» eller «Deres».

Eksempler på yrkestitler brukt i formelle sammenhenger kan man finne blant annet i kunngjøringer av tildelinger av kongelige medaljer til sivile personer, eksempelvis slik:

• 01.07.1915: Sjømann Sivert Sørensen er tildelt Kongens Fortjenstmedalje
• 01.07.1960: Elvearbeider Kristian Åmotsbakken er tildelt Kongens Fortjenstmedalje

Yrkestittel var vanlig å bruke på gravsteinen, som for eksempel:

• Skibsreder og Borger til Tönsberg Gjert A. Gjertsen födt d: 19 Septbr 1780 paa Nötteröen, död d: 14 Marts 1846 paa Tjömöe.

Bruken av tittel i dagligtalen forsvant på 1970-tallet samtidig med at man begynte å si du til hverandre; høflighetsformen «De», «Dem» og «Deres» ble gammeldags.

Akademisk titler var og er fremdeles i bruk, som professor, cand.med., sivilingeniør osv. Innen militæret bruker man rang som tittel, som menig, stabssersjant, flotiljemester, general eller admiral. Også innen idrett kan tittel benyttes som norgesmester eller tittelforsvarer.

Kongelige er de eneste i Norge som blir født til titler, kronprinsesse, kronprins, prinsesse eller prins. Kongen kan gi St. Olavs Orden til hvem han ønsker og med den følger også tittelen «Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden» eller «Kommandør av St. Olavs Orden».

Se også

• Dis og dus

Eksterne lenker

• (en) Titles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons