Tian Shan
Tian Shan eller Tianfjellene[2] (kinesisk 天山, pinyin: Tiān Shān, betyr «Himmelsk(e) fjell») er en fjellkjede i Sentral-Asia, nord for ørkenen Taklamakan. Den ligger i grenseområdene mellom Kasakhstan, Kirgisistan og Kina.
| Tian Shan Tianfjellene | |||
|---|---|---|---|
 Fjelltoppen Khan Tengri (6995m), en del av fjellkjeden Tian Shan, ved solnedgang | |||
| Dimensjoner | |||
| Høyeste punkt | Pobeda (7 167 moh.[1]) | ||
| Geografi | |||
| Land | Kina Kasakhstan Kirgisistan Usbekistan | ||
| Beliggenhet | |||
 | |||
| Xinjiang Tianshan | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 37. sesjon i 2013 som det 1414. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1414 | ||
| Vestlige Tian Shan | |||
|---|---|---|---|
| UNESCOs verdensarv | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 40. sesjon i 2016 som det 1490. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1490 | ||
Tian Shans høyeste fjell er Pik Pobedy (russisk og betyr «Seierstoppen»). Fjellet rager opp til 7 439 moh. og er dermed Kirgisistans høyeste fjell.
Torugartpasset på 3 752 moh. ligger på grensen mellom den kinesiske Xinjiang-provinsen og Kirgisistan.
Bedelpasset går også gjennom Tian Shan og var i historisk tid det viktigste alternativet til Silkeveien.
Tian Shan er rundt 2.500 km lang og om lag 400 km bred. Fjellkjeden dekker et areal på cirka 1.036.000 km², hvorav 6 % er permafrostgrunn og 1 % isbreer.[3]
Tian Shans kan deles i flere undergrupper av fjellområder: Bogdo-Ola, Ili-fjellene, Irenchabirga, De kirgisiske fjell, Kungei-Alatau, Kuruktag, Talas-Alatau, Terskej-Alatau og Transili-Alatau.
Mellom fjellkjedene Kungei-Alatau og Terskej-Alatau ligger på kirgisisk område høyfjellsinnsjøen Yssykköl (1609 moh.).
Elver som har sine utspring i Tian Shan er blant annet Ili, Tsju, Talas, Syr-Darja med kildeelvene Kara-Darja og Naryn, og Toshkan og Aqsu, som er sideelver til Tarim.[4]
UNESCO vedtok i 2016 å oppføre Vest-Tian Shan i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan på verdensarvlisten.[5]
Referanser
rediger- ^ Tian Shan Peakbagger.com
- ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk). Besøkt 5. oktober 2017.
- ^ Pratap Singh, Umesh Kumar Haritashya, Encyclopedia of Snow, Ice and Glaciers - S. 1179
- ^ R. W. McColl, Encyclopedia of world geography, Band 1, S. 898
- ^ «Eight new sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List» (på engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 17. juli 2016. Besøkt 18. juli 2016.
