Theodor av Tarsus
Theodor av Tarsus (sannsynligvis født 602 i Tarsus i Kilikia i Østromerriket, død 19. september 690 i Canterbury,[6] var erkebiskop av Canterbury fra 668 til 690. Han reformerte den engelske kirke og grunnla en skole i Canterbury.
| Theodor av Tarsus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 602[1][2][3][4] Tarsus | ||
| Død | 19. sep. 690[5] Canterbury | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket Kongedømmet Kent | ||
| Gravlagt | St. Augustine's Abbey | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerTheodors liv kan inndeles i tiden før hans ankomst til England som erkebiskop av Canterbury, og hans tid som erkebiskop. Forskningen om Theodor har vanligvis fokusert på hans tid som erkebiskop ettersom den beskrives av Beda venerabilis verk Anglernes kirkes historie (Historia ecclesiastica gentis Anglorum)[7] og i Stefan av Ripons Vita Sancti Wilfrithi.[8] Ingen kilde nevner direkte Theodors tidligere liv, men Michael Lapidge og Bernard Bischoff har rekonstruert hans liv i en studie av tekster fra Canterburyskolen.[trenger referanse]
Erkebiskop
redigerPresten Wighard var åpenbart var blitt påtenkt som etterfølger etter den i 664 avdøde erkebiskop Deusdedit av Canterbury, men han døde før han kunne bispevies. Hadrian av Niridianum foreslo da at man valgte Theodor, som virket i den østlige kirke.[trenger referanse] Pave Vitalian bispeviet derpå Theodor av Tarsus i april 668 og gav Hadrian i oppdrag å ledsage ham til England. Underveis ble Hadrian imidlertid holdt fast av den neustriske husmester Ebroin i Frankerriket, men Theodor nådde frem til England i mai 669.
Theodor vegret seg mot å opprette en egen kirkeprovins med metropolitansetet i York og ordinerte selv biskoper til East Anglia (Bisi), Rochester (Putta), Wessex (Hlothhere) og Mercia (Ceadda).[trenger referanse] Ettersom det på samme tid gikk tilbake med den iro-skotske misjon, klarte Theodor, som var den første som hadde klart å legge kirken i de angelsaksiske områder under Canterburys overhøyhet, også å etablere dette på en måte som skulle vedvare etter hans egen tid.[trenger referanse] Dermed hadde han etablert den første kirke med romersk struktur utenfor middelhavslandene.[trenger referanse]
Erkebiskop Theodor var den som i 673 valgte Hitchin som møtestede for Hertford-synoden, det første nasjonale møtet for de katolske kirkene i det anglosaksiske England. Her skal det ha blitt holdt årlige synodemøter med den hensikt å konsolidere og sentralisere katolisismen i England.
Ved synoden i 673 ble mange iro-skotske tradisjoner innen liturgien forbudt, og erkebispedømmets struktur ble befestet.[trenger referanse] Her var prestenes stabilitas loci et viktig element, i motsetning til de omvandrende iro-skotske munker.[trenger referanse] Biskopenes fullmakter som øverste kirkelige domsinstans i sine respektive bispedømmer ble også fastslått.
Deretter konsoliderte Theodor bispedømmet for kongeriket Essex, og innsatte der Earconwald. Hans inngripen i kirken for Northumbria og blant pikterne (678) utløste motstand fra Wilfrid.[trenger referanse] I krigen mellom Northumbria og Mercia i 679 lyktes det for erkebiskopen å megle fred. I årene 680 og 684 ledet han nye synoder i Hatfield og Twyford, som ytterligere styrket den angelsaksiske kirke innen den romerske kirke.
I den senere fase av sitt virke delte Theodor en rekke bispedømmer for at de kirkelige enheter ikke skulle være store og uhåndterlige.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Pave Vitalian (?-686)
- Erkebiskop Theodor av Tarsus (602-690) *bispeviet 668[9]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11880183X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ datos.bne.es, oppført som Teodoro, Santo, Arzobispo de Canterbury, BNE-identifikator XX1764262, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic Encyclopedia, oppført som Archbishop of Canterbury Theodore, Catholic Encyclopedia-ID 14571a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som 602-690 Theodor von Canterbury, SELIBR 325292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Wiley Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England, side(r) 543[Hentet fra Wikidata]
- ^ Farmer 2004, s. 496–497.
- ^ Beda, Anglernes kirkes historie, Oslo (1979), bok IV, s. 139f
- ^ Colgrave, Bertram, ed. & trans. (1927) The Life of Bishop Wilfrid by Eddius Stephanus. Cambridge: Cambridge University Press, 1927, 1985
- ^ tarsust, lest 14. november 2021
Kilder
rediger- Oxford Dictionary of Saints. Oxford, United Kingdom: Oxford University Press. 2004. ISBN 978-0-19-860949-0.