Wikipedia

Tadsjikistan

land i Sentral-Asia

Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia. Det har grenser til Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan. De største byene i Tadsjikistan er hovedstaden Dusjanbe, deretter Khujand og Kulob.

Republikken Tadsjikistan
Jumhurij Tojikiston

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Tadsjikistan

InnbyggernavnTadsjiker, tadsjikisk
Grunnlagt9. september 1991
HovedstadDusjanbe
TidssoneUTC 5
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 95
143 100 kvadratkilometer
0,3 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 95
9 504 000 (2021)
Bef.tetthet66,42 innb./kvadratkilometer
HDI0,685 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentEmomalii Rahmon
StatsministerKokhir Rasulzoda
Offisielle språkTadsjikisk, persisk, m.fl.1
Uavhengighet fraSovjetunionen
9. september 1991
ValutaTadsjikisk somoni (TJS)
Nasjonaldag15. august
NasjonalsangSurudi milli
ISO 3166-kodeTJ
Toppnivådomene.tj
Landskode for telefon 992
Landskode for mobilnett436
Tadsjikistan på Commons

Tadsjikistan betyr tadsjikenes land.

Naturgeografi

rediger
 
Tadsjikistan er land med mye fjell
 
Abdullatif (Abd-al-Latifa) Madrassa i Istaravshan
 
President Emomalii Rahmon
 
Talco-fabrikken i Tursunzoda
 
Brødsalg på torget

Tadsjikistan er landlåst og er den minste nasjonen i Sentral-Asia i areal. Landet har en 910 km lang grense mot Usbekistan og 630 km mot Kirgisistan i vest og nord. I øst er grensen mot Kina 430 km, og den lengste grenselinjen mot et annet land er i sør mot Afghanistan 1030 km.[1] I 2011 ble en hundre år gammel grensetvist avsluttet mellom Kina og Tadsjikistan. Tadsjikistan avga 1000 km² av et område i Pamir-fjellene til Kina.[2]

Tadsjikistan er dekket av fjellkjeder som Pamir i øst som har noen av de høyeste fjellene i verden utenfor Himalaya, og mer enn femti prosent av landet ligger mer enn 3000 moh. Totalt utgjør fjellområdene 93 % av Tadsjikistan. Det høyeste fjellet er Pik Ismail Samani (7 495 meter over havet), som også var det høyeste fjellet i det tidligere Sovjetunionen. Andre større fjellområder er Zaravshan, Hissar og Alay. Laveste punkt er 300 meter over havet ved elven Syr-Darja.

Elvene Pamir, Pjandzj og Amu-Darja danner grensen mellom Afghanistan og Tadsjikistan fra Zor Kul-sjøen i øst til helt i vest hvor Amu-Darja renner inn i Usbekistan. Totalt er det i Tadsjikistan flere enn 900 elver med en lengde på over 10 km, noe som utgjør en total lengde på mer enn 28 500 km. De lengste elvene er Amu-Darja-Pjandzj, Zeravshan, Bartang-Murgab-Oksu, Vakhsj og Kofarnihon.

Den største naturlige innsjøen i Tadsjikistan er Karakul (380 km²) i Pamir. Nest-størst i areal er Sarez-sjøen som ble dannet av et jordskred i 1911. Totalt er det ca. 1300 innsjøer som utgjør tilsammen 705 km². De fleste innsjøene ligger på rundt 3500 meter over havet. Den største kunstige innsjøen er Kairakkum (513 km²) nord i landet i Sughd.

Det er flere enn 1000 registrerte isbreer i Tadsjikistan på over 1,5 km i lengde. Totalt utgjør isbreene 8476 km². Seksten isbreer er over 16 km lange, de to lengste er Fedchenko- og Grumm-Grzymailo-breene. I volum er imidlertid Nalivkin (8588 km³ og Vitkovsky (6882 km³) størst.

Verdens høyeste naturlige demning ligger i Tadsjikistan. Det er Usoi-demningen som ble dannet 1911 da et skred forårsaket av et jordskjelv blokkerte Murghab-elven og dannet Sarez-sjøen. Demningen er 567 m høy.[3] Tadsjikistan har også verdens høyeste kunstige demning i Nurek-demningen (300 m høy) i Vakhsj-elven. En enda høyere demning er planlagt – Rogun-demningen i Vakhsj-elven med en høyde på 335 m.

Det største slettelandet i Tadsjikistan ligger i Ferganadalen lengst nord i landet.

Naturkatastrofer

rediger

Tadsjikistan er utsatt for naturkatastrofer av mange slag. Her er en oversikt over noen av de største naturkatastrofene som har rammet Tadsjikistan de siste hundre år[4]:

1907 – Karategin. Jordskjelv. Momentmagnitude 7,4. 12000 døde.
1911 – Sarez. Jordskjelv. Sarez-sjøen ble dannet. Byen Usoi ble begravd og 90 døde.
1949 – Khait. Jordskjelv. Momentmagnitude 7,5. 28 000 døde.
1969 – Yaldamich. Kraftig vannføring i elv. 68 døde.
1969 – Baljuvon. Steinskred. 480 døde.
1977 – Isfara. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.0
1985 – Kairakum. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.3.
1984 – Djirgital. Jordskjelv. Momentmagnitude 5.7
1989 – Hissar. Jordskjelv. 389 døde.

For ytterligere å gi et bilde av forholdene, refereres her tallene fra 1998 og 2010:
1998: 164 naturkatastrofer registrert. Av dette var 9 jordskjelv, 22 oversvømmelser, 97 fjellskred eller tilfeller med kraftig vannføring i elven, 25 jordskred. 134 døde.
2010: 195 naturkatastrofer registrert. 49 døde.[5]

Ifølge Verdensbanken utsettes Tadsjikistan i gjennomsnitt av store og små hendelser for ca. 50 000 jordskred, 5 000 jordskjelv og hundrevis av snøskred og oversvømmelser hvert år. Europakommisjonens Avdeling for Humanitær bistand (ECHO) har kommet fram til at naturkatastrofer har drept 2 500 og berørt 5,5 millioner mennesker (ca. 10 % av befolkningen) i Sentral-Asia det siste tiåret.[6]

Demografi

rediger

Tadsjikistan hadde pr 1.1.2011 en befolkning på 7 616 800.[7] Den største etniske gruppen er tadsjikene (69%), men der er også en betydelig minoritet av usbekere (25%) og en liten befolkning russere (3%) som har blitt mindre på grunn av emigrasjon. Pamirene i Badakhshan blir regnet for å tilhøre en større gruppe tadsjiker. Det offisielle språket er tadsjikisk, mens russisk hovedsakelig er forretningsspråket og blir brukt innen styre av landet. Selv om tadsjikene og usbekene nå blir klassifisert som separate etniske grupper, på grunn av deres språk, er dette et relativt nytt fenomen og stammer fra erobringen av Sentral-Asia av det russiske riket i det 19.århundret. Til tross for sin fattigdom har Tadsjikistan en høy grad av leseferdighet – det er anslått at 98 % av befolkningen kan lese og skrive. Mesteparten av befolkningen følger sunniislam, selv om et betydelig antall sjiamuslimer i tillegg er til stede. Forventet levealder er 68,4 år.

Historie

rediger

De første menneskene bosatte seg i landet som nå er Tadsjikistan for 6000 år siden. Landet har vært under styret til forskjellige imperier opp gjennom historien, men har for det meste tilhørt Det persiske riket. Før Kristus var det del av Baktria-imperiet. Arabere tok med seg islam i det 7.århundret. Samanide-riket erstattet araberne, men ble til slutt selv fordrevet av tyrkiske erobrere. Mongolene tok senere kontroll over området, og Tadsjikistan ble del av Bukhara-emiratet.

I det 19.århundret, begynte det russiske imperiet å ekspandere og spredte seg inn i Sentral-Asia. Russerne fikk kontroll over Tadsjikistan. Etter at tsaren ble styrtet i 1917, førte tadsjikisk gerilja krig mot bolsjevikarmeer i et desperat forsøk på å beholde uavhengigheten. Bolsjevikene fikk overtaket etter fire år med krig, da moskéer og landsbyer ble brent til grunnen og befolkningen ble kraftig undertrykket.

Som en del av Sovjetunionen, ble Tadsjikistan opprinnelig gruppert med det som nå er Usbekistan i den tadsjikiske autonome SSR, før den tadsjikiske SSR ble opprettet i 1924. Republikken forble akterutseilt i forhold til andre sovjetrepublikker med tanke på levestandard, utdanning og industri. I 1970-årene begynte islamske undergrunnspartier å ta form og samlet tadsjiker mot Sovjet, men virkelige forstyrrelser skjedde ikke før 1990. Året etter kollapset Sovjetunionen, og Tadsjikistan erklærte seg uavhengig 9. september 1991.

Nasjonen havnet nesten umiddelbart i borgerkrig som involverte ulike fraksjoner som bekjempet hverandre. Disse fraksjonene ble ofte preget av stammetilhørigheter. Emomali Rahmonov var den første lederen av nasjonen, og han hersker fortsatt. Han har blitt beskyldt for etnisk rensing mot andre etniske grupper i løpet av borgerkrigen. I 1997 ble en våpenhvile inngått mellom Rahmonov og opposisjonspartier (Forent Tadsjiksk Opposisjon). Fredelige valg ble holdt i 1999, men de ble rapportert av opposisjonen som urettferdige, og Rahmonov ble gjenvalgt nesten enstemmig. Russiske tropper er fortsatt stasjonert i sørlige Tadsjikistan, for å bevokte grensen mot Afghanistan. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har også amerikanske tropper vært stasjonert i landet.

21. juni 2007 ble to norske offiserer fra det norske forsvaret drept av en 20 år gammel mann som kjørte på dem med bil i meget stor hastighet.[8]

Politikk og administrasjon

rediger

Nesten umiddelbart etter uavhengigheten ble Tadsjikistan kastet ut i en borgerkrig med forskjellige fraksjoner som bekjempet hverandre. Det er påstått at ulike fraksjoner var støttet av Russland og Iran. Alle med unntak av 25 000 av den mer enn 400 000 etniske russiske mellomklassen flyktet til Russland. I 1997 hadde krigen kjølnet, og en sentral regjering begynte å ta form.

Tadsjikistan er offisielt en republikk og holder presidentvalg og parlamentsvalg, men det har aldri vært holdt et valg som er blitt vurdert som fritt og rettferdig av vestlige observatører. De siste valgene foregikk i 2010, og som ved flere tidligere valg, tror altså internasjonale valgobservatører at de er blitt fikset. Mange anklager fra opposisjonspartier sier at president Emomali Rakhmonov griper inn i valgprosessen.[9]

I parlamentet har opposisjonsgrupper ofte kommet på kant med det styrende partiet, men dette har ikke ført til alvorlig ustabilitet.

Den økonomiske krisen 2007-2009 og voksende væpnet motstand gjør imidlertid situasjonen usikker. Internasjonale observatører har advart mot at Tadsjikistan begynner å se ut som en stat som forfaller, og med et stadig dårligere fungerende statsapparat.[10]

Ifølge tadsjikisk statsborgerlov av 1995 vil en borger som har vært ute av landet i mer enn fem år og som ikke har registrert seg på tadsjikisk utenriksstasjon i denne perioden uten lovlig grunn, miste sitt statsborgerskap. Imidlertid praktiseres ikke denne bestemmelsen i stor utstrekning.[11]

I november 2009 ga myndighetene amnesti til 10 000 fanger som en markering av 15-årsdagen for grunnloven. I 2011 var det 20 år siden Tadsjikistan ble selvstendig, og i den anledning fikk 15 000 fanger amnesti.[12]

I 2011 kom, ved starten av Ramadan, en lov som forbyr de fleste unge i landet under 18 år å be under fredagsbønnen i landets moskeer. Myndighetene sier hensikten er å hindre religiøs ekstremisme. Loven tillater unge som studerer ved statlige religiøse skoler å delta i moskeene, men andre får kun lov til å be i moskeer ved religiøse festivaler og begravelser.[13]

Administrativ inndeling

rediger

Tadsjikistan er delt inn i regioner, eller provinser (entall viloyat, flertall viloyatho) (administrasjonssenter i parenteser)

og en autonom provins (viloyati mukhtor)

I tillegg har området som har hovedstaden Dusjanbe ingen administrasjonsinndeling på viloyatnivå.

De største byene i Tadsjikistan er:

Nr Navn Folketelling 1989[14] Folketelling 2000[15] Estimat 2007[16] Region/provins
1. Dusjanbe 595,820 562,000 679,400 Dusjanbe
2. Khujand 160,458 149,000 155,900 Sughd
3. Kulob 74,456 78,000 93,900 Khatlon
4. Qurghonteppa 58,505 60,000 71,000 Khatlon
5. Istaravshan 45,763 51,000 60,200 Sughd
6. Vahdat 45,731 44,000 49,100 Distrikter underlagt republikken
7. Konibodom 37,841 45,000 47,100 Sughd
8. Tursunzoda 40,593 39,000 44,200 Distrikter underlagt republikken
9. Isfara 34,524 37,000 40,600 Sughd
10. Panjakent 27,903 33,000 35,900 Sughd
11. Khorugh 20,318 28,000 29,000 Kuhistoni Badakhshon

Næringsliv

rediger

Tadsjikistan er det fattigste av de tidligere sovjetstatene og det nest fattigste landet i Asia.[17] Eksportinntektene er helt avhengige av bomull og aluminium, og dette gjør at endringer i prisene i utlandet får store konsekvenser. Aluminium er landets største eksportvare til tross for at råvaren bauxitt importeres.[18] Smelteverket TALCO (Tajik Aluminum Company) i Tursunzoda står alene for over halvparten av eksportinntektene. TALCO er den største aluminiumsfabrikken i Sentral-Asia, og en av de største i hele verden. Fabrikken bruker 40% av elektrisiteten i Tadsjikistan.

Internasjonal hjelp har vært en betydelig støttekilde etter borgerkrigen i form av rehabiliteringsprogram som også var med på å bevare freden. Internasjonal hjelp trengtes også i 2001 for å takle det andre året på rad med alvorlig tørke som resulterte i fortsatt mangel på matproduksjon. 21. august 2001 annonserte Røde Kors at tørke rammet Tadsjikistan og ba om internasjonal hjelp til Tadsjikistan og Usbekistan.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 2,81 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
BNP (vekst) (Verdensbanken) 7,50 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 20,34 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse 2005 -0,43 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 -0,61 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005 -0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 -0,02 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp 0,24 mrd US$ 2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer 1,04 mrd US$ 37,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank
BNP per innb 360 US$ 2005, UNDP Database

Korrupsjon er et stort problem i Tadsjikistan. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2009 havnet Tadsjikistan på 158.-plass av 180 land, hvor plass 180 er det mest korrupte. Et statlig tadsjikisk forskningssenter, hevder i en rapport fra 2006 at korrupsjon er utbredt innenfor områder som domstolene, lokal administrasjon og politiet. Bestikkelser er vanlig blant offentlige ansatte; blant ansatte i domstolene, skattevesenet, passkontorene, trafikkpolitiet, og også blant lærere og leger. Man kan blant annet kjøpe karakterer ved universiteter som viser ”bestått”, studieplasser ved medisinstudiet, førerkort (ca. 200 amerikanske dollar), og fritak fra militærtjeneste (ca. 800 amerikanske dollar).[19]

Kultur

rediger

Kulturen i Tadsjikistan var opprinnelig delt med Usbekistans, men i løpet av kommuniststyret ble sammensetningen av kulturen endret av sovjetlederne som innførte kunstige grenser og nasjonalstaten, som var fremmed for området. Det har ikke bare vært ødeleggende riktignok, siden Tadsjikistan ble kjent for sine teater og kjente romanforfattere i sovjettiden. Blant disse forfatterne var personer som arbeidet for å foredle det tadsjikiske språket ved å binde det mer sammen med persisk og fjernet mange arabiske låneord.

De fleste innbyggerne i Tadsjikistan er muslimer. Islams innvirkning har økt de siste årene og var en sterk bindingskraft i løpet av Tadsjikistans kamp mot sovjetisk styre og i løpet av borgerkrigen. Historisk knyttes mye av den tadsjikiske kulturen til den persiske historien i regionen. Persiske forfattere, forskere og diktere som Ibn Sina (Avicenna), Firdausi, Rudaki og Omar Khayyam er spesielt avholdt.

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2021 – Falak tradisjonelle folkloremusikk

Referanser

rediger
  1. ^ Tajikistan in figures 2011 Arkivert 2011-09-19, hos Wayback Machine.
  2. ^ http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-12180567
  3. ^ Science Magazine Vol. 326 no. 5960 side 1614-1617
  4. ^ «Republic of Tajikistan Country Report 1999». Arkivert fra originalen 5. juni 2013. Besøkt 9. august 2011. 
  5. ^ http://news.tj/en/news/78-natural-disasters-reported-tajikistan-h1-2011[død lenke]
  6. ^ http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=73367
  7. ^ Tajikistan in figures 2011 Arkivert 2011-09-19, hos Wayback Machine.
  8. ^ http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.2775112
  9. ^ http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7016782
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2013. Besøkt 4. august 2011. 
  11. ^ http://www.landinfo.no/asset/1278/1/1278_1.pdf
  12. ^ «World Report 2012: Rights Trends in World Report 2012: Tajikistan». Human Rights Watch (på engelsk). 22. januar 2012. Besøkt 28. juli 2018. 
  13. ^ http://www.rferl.org/content/tajik_president_signs_law_banning_children_from_mosques/24285911.html
  14. ^ Resultater fra folketellingen 1989
  15. ^ О первых итогах всеобщей переписи населения 2000 года
  16. ^ Population of the Republic of Tajikistan as of 1 January 2008, State Committee of Statistics, Dushanbe, 2008
  17. ^ https://www.gfmag.com/global-data/economic-data/the-poorest-countries-in-the-world
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2013. Besøkt 4. august 2011. 
  19. ^ http://www.landinfo.no/asset/1552/1/1552_1.pdf
  20. ^ Mal:Url=https://whc.unesco.org/en/list/1141
  21. ^ Mal:Url=https://whc.unesco.org/en/list/1252
  22. ^ «Silk Roads: Zarafshan-Karakum Corridor». UNESCO. Besøkt 20. februar 2024. 
  23. ^ «Tugay forests of the Tigrovaya Balka Nature Reserve». UNESCO. Besøkt 20. februar 2024. 
  24. ^ «Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz, Navruz - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tadsjikistan&oldid=24613760»