Tønsberg

Tønsberg er en kommune i Vestfold fylke. Kommunesenteret, byen Tønsberg, er Vestfolds største tettsted med 55 387 innbyggere per 1. januar 2023, og hovedsete for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Tønsberg
Brygga i Tønsberg med gjestehavnen. Området er et populært utelivsstrøk i sommermånedene. Foto: Helge Høifødt
Land		Norge
Fylke		Vestfold
Status		kommune
Innbyggernavn		tønsbergenser
Grunnlagt		871 (Julian)
Adm. senter		Tønsberg
Postnummer		3101–3127
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		329,26 km² 326,1 km² 3,16 km²
Befolkning		58 561 (2023)
Bef.tetthet		179,58 innb./km²
Kommunenr.		3905
Høyeste topp		Snippane (400 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Frank Pedersen (H) (2023-)
Varaordfører		Bent Moldvær (FrP) (2023)
Tønsberg 59°17′53″N 10°25′25″Ø
Tønsberg på Commons

Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss og Råde.

Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.

Tønsberg er en middelalderby og markedsføres som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.

Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.

Naturforhold

Flyfoto av Tønsberg med Slottsfjellet ca. 1957. Fjellet med Slottsfjelltårnet er et landemerke i området.

Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

Grenland Groups anlegg for offshore-forsyninger på tidligere Kaldnes Mekaniske Verksted. Området ligger ved byens havnebasseng på Kaldnes på nøtterøysiden av Tønsbergfjorden.

Slottsfjellstårnet på Slottsfjellet i Tønsberg er byens landemerke. Steintårnet ble reist i 1888.

Øvre Langgate i Tønsberg sentrum. Bildet viser trehusbebyggelse fra omkring 1900 og tårnet på byens tidligere brannstasjon. Tønsberg torv er ned til høyre. Gatenett og torv er strukturer som er beholdt siden middelalderen.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kart over Tønsberg sentrum fra 1883 med Nedre Langgate fremhevet. Kartutsnitt.

Gravrøys på Karlsvikodden med utsikt over Oslofjorden lengst øst i Tønsberg kommune.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Tønsberg stasjon er en del av Vestfoldbanen. Stasjonen ble åpnet i 1915 da traseen gjennom byen ble lagt om.

Bronsemodell av hvordan borgen på Slottsfjellet, Tunsberghus, kan ha sett ut på 1200-tallet.

Tønsberg domkirke stod ferdig i 1858.

Oseberg kulturhus i Tønsberg ligger ved bryggene i Ollebukta. Bygget ble åpnet i 2002.

Til venstre Tønsberg gamle byvåpen som var i bruk fra 1905 til sammenslåingen med Sem kommune i 1988, til høyre Tønsberg bysegl som var i bruk fra 1988 til 2020.

Tønsberg byflagg består av en hvit, rektangulær duk med byens bysegl i midten.

Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh.

Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn. Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker.

Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.

Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.

Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater.

Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde.

Næringsliv

Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.

Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.

Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.

Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.

Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tines meieri samme sted.

Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.

Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.

Tønsberg huser også hovedkontoret til store bedrifter som Norges største gjennvinningsselskap for EE-avfall Revac, et av Nordens største videospillselskap Rock Pocket Games og det verdensledende IT-selskapet Bluestone, og tidligere sikkerhetsselskapet Nokas Verdihåndtering og GRO Industrier som var Norges største produsent av frossenvarer.

Med 10,1 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO₂-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger.

Innbyggere og tettsteder

Utdypende artikkel: Tønsberg (tettsted)

Tettstedet Tønsberg i grønt, med de sentrale bykvartalene i grått. Tettstedeene Sem og Vear ligger helt innenfor Tønsberg kommune. Åsgårdstrand hovedsakelig i Horten, men også litt inn i Tønsberg kommune.

Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 9 av 990 et i landet. Tettstedet hadde 55 387 innbyggere per 1. januar 2023. Av disse bodde 37 408 i Tønsberg kommune og 17 979 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.

De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 733 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 974 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 419 innbyggere, Linnestad med 313 innbyggere, Gretteåsen med 233 innbyggere, Solerød med 542 innbyggere og Skjeggestadåsen med 821 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 665 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 56 innbyggerne Tønsberg kommune.

Det er boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.

Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.

Se også: Liste over Tønsbergs gater.

Klima

Klimadata for Tønsberg Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 1 0 4 9 13 17 19 18 15 10 5 2 9,4 Normal min. temp. °C -3 -3 -1 4 8 11 14 14 11 6 3 -1 5,3 Nedbør (mm) 37 35 38 23 41 38 47 55 55 54 65 40  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  • Kilde: været i Tønsberg     37   1 -3     35   0 -3     38   4 -1     23   9 4     41   13 8     38   17 11     47   19 14     55   18 14     55   15 11     54   10 6     65   5 3     40   2 -1

Tønsberg er en langstrakt kommune med variert klima. Byen Tønsberg sørøst i kommunen har typisk kystklima med milde vintre, lengre somrer og mindre forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Lenger nord i kommunen som på Revetal og i Vivestad er det typisk innlandsklima med kalde vintre, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret.

Politikk

Utdypende artikkel: Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	32,5	6,4	9 264	1 975	14	1	3
Arbeiderpartiet	22,0	−4,8	6 281	−1 217	10	−3	3
Fremskrittspartiet	11,8	2,6	3 369	786	5		1
Sosialistisk Venstreparti	6,2	0,3	1 755	107	3		1
Senterpartiet	4,8	−7,8	1 376	−2 143	2	−4	1
Miljøpartiet De Grønne	4,2	−3,2	1 193	−884	2	−2
Kristelig Folkeparti	4,1	0,2	1 159	81	2		1
Venstre	4,0	0	1 138	32	2		1
Industri- og Næringspartiet	3,7	3,7	1 054	1 054	2	2
Rødt	3,4	0,6	972	176	1
Konservativt	0,8	−0,1	230	−14
Folkestyret-listen	0,7	0,7	193	193
Norgesdemokratene	0,7	0,7	188	188
Folkets parti	0,6	0,6	157	157
Partiet Sentrum	0,5	0,5	136	136
Liberalistene	0,2	−0,1	53	−39
Valgdeltakelse/Total	61,7 %		28 860		43		11
Ordfører: Frank Pedersen (H)				Varaordfører: Bent Moldvær (Frp)
Merknader: Kilde:

Skoler

Grunnskoler

Tønsberg er en kommune med et stort antall barn i forhold til alle de andre kommunene i Norge. Tønsberg er blant kommunene i Norge med flest barn og unge per. innbygger. Dette er en liste over alle grunnskoler i Tønsberg kommune:

Barneskoler

• Barkåker skole
• Bjerkely skole (privat)
• Eik skole
• Husvik skole
• Kirkevoll skole
• Presterød skole
• Ramnes skole
• Ringshaug skole
• Røråstoppen skole
• Sandeåsen skole
• Sem skole
• Solerød skole
• Træleborg skole
• Volden skole

Ungdomsskoler

• Kongseik ungdomsskole
• Presterød ungdomsskole
• Revetal ungdomsskole
• Ringshaug ungdomsskole
• Skagerak International School, avd. Tønsberg (privat)
• WANG Ung Tønsberg (privat)

Hybridskoler (barne- og ungdomsskoler)

• Byskogen skole
• Elihu kristne grunnskole (privat)
• Granly skole (privat)
• Tønsberg Montessoriskole (privat)
• Vear skole

Videregående skoler

Greveskogen videregående skole er Tønsbergs største videregående skole og et av landets største. Det er der de fleste tønsbergenserne studerer i sin videregående skoletid. I tillegg til hovedskolen Greveskogen finnes det også mindre videregående skoler i Tønsberg kommune: Færder videregående skole, Re videregående skole og Wang Toppidrett Tønsberg.

Historie

Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.

De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.

Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by.

Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:

Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.

Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.

Historien om danenes ferd til Jerusalem. Sitert fra Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.

Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.

Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.

Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år.

Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811–1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.

Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.

Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.

Grenseendringer og sammenslåinger

Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.

Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med omlandskommunen Sem som lå nordvest, nord og øst for Tønsberg sentrum. Ved sammenslåinga hadde Tønsberg 8 896 innbyggere og Sem 21 948 innbyggere. Tønsbergs areal var 5 km² og Sems areal var 102 km².

Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing.

I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.

Historiske innbyggertall

• 1769: 1281
• 1801: 1543
• 1845: 2245
• 1900: 8611
• 1920: 13 000
• 1930: 12 000
• 1960: 12 591
• 1980: 9247
• 1987: 8896
• 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
• 2000: 34 716
• 2005: 36 452
• 2009: 38 946
• 2023: 59 014 (3. kvartal 2023)

Navnet Tønsberg

Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over i dansketiden.

Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.

Kultur, idrett, turisme o.l.

Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.

Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.

Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.

Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.

Til tross for at Vestfold er en provins som svært sjeldent får besøk av cruiseskip så kan derimot Tønsberg skilte seg som en «cruiseby» da Tønsberg ved flere anledninger har fått besøk av cruiseskip som har lagt til ved kai i byen. Bl.a. har Hurtigrutens cruiseskip MS «Trollfjord» lagt til ved kai i Tønsberg flere ganger, seinest i 2014. I tillegg har det kombinerte skole- og cruiseskipet MS «Gann» som går i cruisetrafikk hver sommer også flere ganger lagt til ved kai i byen.

Kulturminner og turistattraksjoner

Julekort med tegning av nisser på Tønsberg torv utgitt av Fredrik Winsnes 1908. Foto: Nasjonalbiblioteket Det er mange arkeologiske kulturminner i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på Gulli med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av E18. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet færingen fra Gokstadhaugen. Osebergskipet er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense, og i Norge. Oseberghaugen er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk. Midt i Tønsberg by ligger tingstedet Haugar. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger to gravhauger. Farmannshaugen nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra jernalderen. Storgården der haugen ligger, Jarlsberg hovedgård, kaltes tidligere Sem, som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune. Sem kirke rett ved er en steinkirke fra 1100-tallet. Den skal være kommunens eldste bygning. Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største rundkirke kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende Olavsklosteret kan sees inne i Tønsberg bibliotek. Ruinene etter Tunsberghus på Slottsfjellet er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor ligger Slottsfjellmuseet tidligere Vestfold Fylkesmuseum. Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske byplan. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, Storgaten i midten og Øvre og Nedre Langgate. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet Bergen. Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus, Bentegården fra rundt 1690, ligger i Nordbyen.

• 
  Foynegårdens sjøbod i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde.

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens Tønsberg bibliotek.

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  Nordbyen under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet.

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet i 2005
• 
  Brygga i Tønsberg. Vinter 2020. Foto: Roman Cieslak

Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.

Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.

Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.

Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby ifølge Nettavisen, kun slått av Bergen og Kristiansand.

Kulturinstitusjoner og foreningsliv

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er et fremtredende byggverk fra slutten av 1900-tallet.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.

Kulturarrangementer

I 2011/2012 ble det bygd en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg, Saga Oseberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip sto bak. Arbeidet foregikk på Lindahlplan, nær Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i 2011 hugget av et 150 år gammelt eiketre fra Jarlsberg hovedgård. Bordgangene ble hugd av eikestokker fra Danmark. Seilet på 90 kvadratmeter ble vevd i Tønsberg. Sjøsettingen fant sted 20. juni 2012. Skipet ble døpt «Saga Oseberg». Kong Harald og dronning Sonja var til stede ved sjøsettingen.

Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.

I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.

Idrett

Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.

Medier

Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for Færder kommune, Stokke og Andebu i Sandefjord kommune, og Skoppum og Åsgårdstrand i Horten kommune. Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I perioden 2005–2021 ble gratisavisen Byavisa Tønsberg distribuert til alle husstander Tønsberg og omegn. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.

Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.

NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.

Språk og dialekt

Rapperen Ivar Christian Johansen, bedre kjent som Ravi, er kjent for å bruke tønsbergdialekta i tekstene sine.

Utdypende artikkel: Tønsbergdialekt

Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og store deler av Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som en vikværsk-telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er trekjønnssystemet med endelsene -ær og -ane i flertallsord av hannkjønn. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også trykklett y uttalt som ø, for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjører mellom tunnelen, de sitter hæilt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å leike. I dialekten brukes også kløyvd infinitiv, som går tilbake på jamvektsord i mellomnorsk, det vil si at enkelte infinitiver ender med en e mens andre infinitiver ender med en a, som for eksempel i værra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formene inte, akkurat som i svensk, og ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.

Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/inte/ikkje», «ælbu» (albue) og «pengær» (penger) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte», «øllbågæ» og «pæning» i Fon og Vivestad. Dialektene i Tønsberg er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. For eksempel uttales hv-/kv- som gv i enkelte ord, f.eks. «gvakk», «gvass» og «gviner». Underdialekter som utpreger seg og i større grad er påvirka av fjellbygdmål er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune.

Forskjellen mellom bymålet i Tønsberg og bygdemålet i Vivestad er et eksempel på en stor språkforskjell innenfor Tønsberg kommune. De er begge vikværske dialekter, men tønsbergdialekta er i større grad påvirka av bokmålet mens vivestadmålet er påvirka av landsmål og midtlandsmål. ^{[trenger referanse]} Vivestadmålet er også en mer utprega dialekt og inneholder en god del flere lokale ord og uttrykk, ettersom dette er et bygdemål. Her er noen setninger skrevet på disse to dialektene, med standard østnorsk oversettelse:

Tønsbergdialekt	Vivestadmål	Standard østnorsk
Åmm to timær æ lønsjen færri	Ømm tvæ timær e døggurn færri	Om to timer er lunsjen klar
De va mye snø i fårri uke	De va møkje snog i fyrri viku	Det var masse snø i forrige uke
Jæ ha mye pengær	Jæ he møkje mæ pæning	Jeg har masse penger
Jæ ha fårstuæ æLbun min	Jæ he førstogæ øllbågæn min	Jeg har forstuet albuen min
Han har æit svært hue	Han he æit rultint høggu	Han har et stort hode
Jæ syns hu æ fin	Jæ tysj ho e fin	Jeg synes hun er pen
Jæ likær brø	Jæ likær brævv	Jeg liker brød
I da ærre julæften	I da ere joleftæn	I dag er det julaften
Jemme hos hu Kari	Himatte ho Kari	Hjemme hos Kari
Hæljæ jemme i Vestfåll	Hæljæ hime i Vestføll	Helga hjemme i Vestfold
Fævvlæne bråkær så mye at jæ ikke ha fått såvi i natt	Fævvlæne bråkær så møkje at jæ itte he fått søvi i natt	Fuglene bråker så mye at jeg ikke har fått sovet i natt
De æ æit søtt ekorn på tåppen a tree	De e æit søtt ikønn på tøppen ta træi	Det er et søtt ekorn på toppen av treet
Vemm film skarru se?	Økkån film skarru sjå?	Hvilken film skal du se?
De æ sju daær i æin uke	De e sjævv daær i æin viku	Det er syv dager i en uke
De va sinte fålk	De va lomske følk	Det var sinte folk
Jæ vi værræ alæine nå	Jæ vi værræ æismæL no	Jeg vil være alene nå
Jæ vrikkæ ankærn	Jæ vikklæ økklæ	Jeg vrikket ankelen
Tre bilær å ni båtær	Tri bilær å niu båtær	Tre biler og ni båter
Hu Emilie går i første klasse	Ho Emilie gjængær i fysste klasse	Emilie går i første klasse
Bruæ åver Ævvliælva	Bronæ yvi Ævvliælva	Brua over Aulielva
Dere æ væLas beste vennær	Dikkan e væLas bæste vennær	Dere er verdens beste venner
Hu æ nysjærri	Ho e nyfikjin	Hun er nysgjerrig
Pletten fårran glasse	Plætten fyrri glassi	Tallerkenen foran glasset
Hu ær æi sort enke	Ho e æi sort ekkjæ	Hun er en svart enke
Å tenkæru på?	Å tænkjæru på?	Hva tenker du på?
Jentæ æ fårskjøla å snørræte i nesæ	Jintæ e krimsjuk å snykkjut i nåsæ	Jenta er forkjølet og snørrete i nesa
Den hær fløyt på vanne før den sank te bånn	Dæn hænne flævvt på vatne fyrri dæn sank te båtn	Den her fløt på vannet før den sank til bunnen
Jæ ska te kjærkæ	Jæ ske te kjørkjæ	Jeg skal til kirken
Røre æ langt	Røyre e långt	Røret er langt
Jæ hælække	Jæ ørkjætte	Jeg orker ikke

• Tønsbergdialekt: Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
• Tønsbergdialekt: Kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt

Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.

Vennskapsbyer

Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).

I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.

Se også

• Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytning

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kommunefakta Tønsberg - Statistisk sentralbyrå
• (no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad
• (no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg
• (no) Visit Vestfold - Tønsberg
• (no) Bilder fra Tønsberg; flickr.com
• (no) Bilder fra Slottsfjellet; flickr.com

Historie

• (no) Tønsbergs historie - Store norske leksikon
• (no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?; notteroyhistorielag.no
• (no) Pilmgrimsbyen Tønsberg; notteroyhistorielag.no
• (no) Sagabyen Tønsberg; sagabyentonsberg.no - en kommunal nettside
• (no) Lokalhistoriske tekster - Vestfold; Høgskolen i Vestfold - Biblioteket
• (no) Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby; Vestfold fylkeskommune
• (no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen
• (no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837–1987) på Arkivportalen
• (no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837–1987) på Arkivportalen