Sydneshaugen

Sydneshaugen er området mellom Muséplassen og Dragefjellet i strøket Sydnes i Bergen sentrum. Her ligger Bergen museums kulturhistoriske avdeling, Bergen Sjøfartsmuseum, Fastings Minde, Johanneskirken, universitetsbiblioteket i Bergen, universitetet i Bergens humanistiske fakultet og bygårder. Her ligger også Sydneshaugen skole som nå brukes av universitetet. Sydnæs Bataljon holder eksersis i Vinjes gate som ligger helt inntil skolen.

Sydneshaugen
Beliggenhet
Sydneshaugen 60°23′21″N 5°19′05″Ø

Rakkerhaugen var navnet som ble brukt om Sydneshaugen, da retterstedet ble flyttet dit fra Dragefjellet. I Bibliotheca Bergensis er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «den 26. October 1757, for mine Misgjerninger og Tyverie skal miste mit Liv i Galgen paa Sydneshaugen ved Bergen». På Sydneshaugen ble det også utført henrettelser med sverd, mens Fredrik Meltzer i sin dagbok 1. juni 1803 forteller om en bøddel som betjente seg av øks, da «Anders Lysnes ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borgermilitsen dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung bile, og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for almuen i Lærdal satte sig imot å utføre verneplikten, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over Filefjell.» Borgermilitsen måtte gjøre tjeneste fordi det var en statsforbrytelse.

Sydneshaugen ble flatet ut på toppen grunnet virksomheten i lokale steinbrudd for uttak av gneis, blant annet til brostein, etter 1850. «Øyegneis» fra Sydneshaugen - svart-lilla med rosa flekker eller «øyne» som har gitt den navn fra tysk Augengneis - finnes det kanskje bare femti stykker av ialt, spredt rundt om i Bergen. Når Øysteins gate ligger i skyggen av høy bratt vegg, skyldes det uttak i Rosenberghagen steinbrudd frem til 1880-tallet. Trehusrekken som nå ligger mellom murhusene i Sydneshaugen, lå opprinnelig her, men var i ferd med å falle ned i steinbruddet da de ble flyttet innover på flaten.

Sydneshaugen skole ble bygd på Brenneskansen, der sankthansbål ble tent og samlet folk fra flere bydeler.

Der Langes gate 1 ligger i dag, lå en vindmølle, bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et klokkestøperi på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.

Sydneshaugen er stedet i Bergen der Kristianiakrakket i juni 1899 er mest synlig. Sydnesplassen 12-13 hørte til Nygårdshøydens flotteste leiegårder, ettersom byggmester J.H. Nævdal var inspirert av arkitekturen på Victoria terrasse i Oslo, og engasjerte arkitekten Schak Bull som blant annet tegnet Troldhaugen. Fasadene på Sydnesplassen er utført i imitert barokk, komplett med hjørnetårn og ferdige før krakket i 1899; men bortover Øysteins gate ses det godt at prosjektet måtte avsluttes i enklere kår. Da var også jugendstilen begynt å gjøre seg gjeldende.

Eksterne lenker

• Bergen byleksikon på nett, om Sydneshaugen (område)
• Martens, Johanne: Litteratur om Bergen En bibliografi : Fra de eldste tider til og med 1973