Wikipedia

Sophus Lie

norsk professor og matematiker

Marius Sophus Lie (1842–1899)[21] var en norsk matematiker. Sammen med Niels Henrik Abel regnes Lie som den største matematikeren Norge har fostret.[22]

Sophus Lie
FødtMarius Sophus Lie
17. des. 1842[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nordfjordeid[5][2][6]
Død18. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Christiania[7][2][6]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1872) (deles ut av: Universitetet i Oslo)[2][8]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1859–)[2]
Doktorgrads-
veileder		Carl Anton Bjerknes (1872) (first doctoral advisor)[9]
Cato Guldberg (second doctoral advisor)[10]
EktefelleAnna Lie (1874–)[7][2]
SøskenLaura Lie
BarnMarie Leskien[7]
NasjonalitetNorge[7][2]
GravlagtVår Frelsers gravlund (1899–)[11]
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society (1895–)[12]
Det saksiske vitenskapsakademiet (1886–1898) (ordinær medlem)
National Academy of Sciences (1895–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitenskapsakademiet (1892–)
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det russiske vitenskapsakademi
Det saksiske vitenskapsakademiet (1898–) (korresponderende medlem)
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
London Mathematical Society (1878–)[12]
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Accademia delle Scienze di Torino (1895–)[6]
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
Lobatsjevskij-prisen (1897)[13]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1895)[14]
ArbeidsstedUniversitetet i Leipzig (1886–)[2]
Universitetet i Oslo (1872–)[2]
FagfeltGruppeteori, geometri,[15] differensialligningsteori,[16] symmetri[15]
Doktorgrads-
studenter
18 oppføringer
Élie Cartan (1894)[17]
Gerhard Kowalewski (1898)[18]
Kazimierz Żorawski (1891)[19]
Hans Frederick Blichfeldt (1900)[20]
Georg Scheffers[20]
Charles L. Bouton[20]
Arthur Tresse[20]
Edgar Odell Lovett[20]
Gottlob Friedrich Lipps[20]
Willibald Reichardt[20]
Richard Kummer[20]
Hermann Werner[20]
Walther Müller[20]
Georg Sebald Paul Wiegner[20]
James Morris Page[20]
Maximilian Friedrich Kunze[20]
Eduard Dolezal[20]
Elling Holst[20]
Sophus Lie på Commons

Lie grunnla på egen hånd en ny matematisk disiplin, transformasjonsgruppeteorien. Denne disiplinen går i dag under navnet «teorien for Lie-grupper», og er i dag et viktig redskap for moderne fysikk. Lies algebra blir brukt til å klassifisere elementærpartikler, og i tillegg spiller den en viktig rolle innenfor kvantemekanikken.

Lie var høyt ansett også utenfor Norge. I 1886 ble han utnevnt til professor ved matematisk institutt i Leipzig[23], og han arbeidet også i Berlin, Paris og i Göttingen. I sitt siste leveår ble han professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.[23]

Biografi

rediger

Oppveksten

rediger

Sophus Lie ble født på Eid prestegård i Nordfjordeid den 17. desember 1842. Faren, Johan Herman Lie[21], var sogneprest og ordfører i bygda. Moren het Mette Maren Stabell. Presteparet hadde syv barn, og Sophus var den nest yngste av dem. Etter hvert flyttet familien til Moss, og da Sophus ble gammel nok begynte han på Nissens latin- og realskole i Christiania.[21] Mens han gikk på denne skolen ble han kjent med Ernst Motzfeldt, og de utviklet et vennskap som skulle vare livet ut. De to hadde en omfattende brevveksling, og disse brevene er en viktig kilde til kunnskap om matematikeren Sophus Lie.

Studietiden

rediger

På skolen gjorde Lie det godt i alle fag, og han viste ikke noen spesielle evner for matematikk i starten. I 1859 begynte han å studere realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og i løpet av studiene var han innom fysikk, astronomi, botanikk og zoologi, foruten matematikk. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematikkfaget, og han lånte en rekke bøker ved universitetsbiblioteket. Her ble han blant annet kjent med arbeidene til den tyske matematikeren Julius Plücker. Plücker hadde innført en ny form for analytisk geometri, som Lie viste særlig interesse for. Lie var så opptatt av teoriene til Plücker at han senere sa at han følte seg som Plückers elev, selv om de to aldri møttes.

Etter hvert begynte Lie å produsere matematiske avhandlinger, og den første avhandlingen ble publisert da han var 26 år. Senere ble avhandlingen også publisert i Crelles Journal, hvor Niels Henrik Abel publiserte de fleste av sine arbeider.

Utenlandsreisen

rediger

Det matematiske miljøet i Norge var svært begrenset på den tiden, og for å treffe fagfeller som kunne stimulere til videre arbeid måtte Lie reise ut i Europa.

I 1869 startet Lie sin utenlandsreise. Han reiste først til Prøysen, hvor han besøkte de matematiske miljøene i Göttingen og Berlin.[21] I Berlin møtte han store matematikere som Leopold Kronecker, Karl Weierstrass og ikke minst Felix Klein.[23][21] Klein hadde vært student av Plücker,[21] og de to fant raskt tonen faglig. Personlig var de ganske forskjellige.[21]

Under oppholdet i Berlin utviklet Lie stadig større tillit til sine egne matematiske evner, og han fikk både ros og oppmuntring fra flere av de tyske matematikerne.[21]

Året etter reiste Klein og Lie sammen til Paris,[21] og under oppholdet i den franske hovedstaden fikk Lie forståelsen for hvor viktig gruppeteorien var for studiet av geometri. Her begynte han å utvikle ideer som senere kom til uttrykk i arbeidene om såkalte transformasjonsgrupper.[21] Disse nye ideene diskuterte han mye med Felix Klein, og de to publiserte etter hvert flere artikler sammen.[21]

Etter hvert brøt det ut krig mellom Tyskland og Frankrike, og Lie reiste tilbake til Christiania.[21]

Tilbake i Christiania

rediger

Da Lie kom tilbake fra utenlandsreisen ble han assistent ved universitetet. Han underviste også på Nissens skole, hvor han selv hadde vært elev.

I 1872 fikk han sin doktorgrad med en avhandling om geometriske transformasjonsgrupper. Sophus Lie ble snart en anerkjent matematiker også her hjemme, og han fikk et professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som han beholdt i 14 år.

Etter at Lie var blitt professor i Christiania startet han på arbeidet med å få gitt ut de samlede verkene til Niels Henrik Abel.[21] Dette arbeidet gjorde han sammen med Ludwig Sylow.[21]

I 1874 giftet han seg i Risør med risørjenta Anna Sophie Birch.[21] Birch var kusinen til Ernst Motzfeldt, og på morssiden var hun i slekt med Niels Henrik Abel. Morfaren til Anna var Abels onkel.

Professor i Leipzig

rediger

I 1885 takket han ja til et professorat i Leipzig og flyttet dit.[23] Her ble Lie møtt med et stort arbeidspress,[21] og etter hvert begynte han å lengte hjem. Arbeidspresset ble så stort at han på et tidspunkt hadde et lengre opphold på nerveklinikk. Likevel bestemte han seg for å bli i byen med familien. Han og kona, Anna Sophie Birch, fikk etter hvert tre barn.[21]

Mens han var i Leipzig, bidro Lie sterkt til å gjenopprette forholdet mellom de matematiske miljøene i Tyskland og Frankrike. Dette forholdet hadde vært svært dårlig etter krigen i 1870. Lie ble også valgt inn som medlem av Det franske vitenskapsakademiet i 1892.

I 1895 ble Lie valgt inn som fellow i Royal Society i London og som foreign associate i National Academy of Sciences i USA.

De siste årene

rediger

I 1898 reiste Lie tilbake til hjemlandet,[23] alvorlig syk med pernisiøs anemi. Han tok opp forelesningene ved Universitetet i Kristiania,[23] men dette orket han bare i noen få måneder. Han ble stadig dårligere, og døde den 18. februar 1899, i en alder av 56 år.[23]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 324-325, oppført som Lie, Sophus Marius, bind 4, besøkt 19. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36426[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Marcus LIE SOPHUS, Accademia delle Scienze di Torino ID marcus-lie-sophus, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID marcus-lie-sophus, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118832840, besøkt 19. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 18235, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 18235, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 218[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720149, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720149, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 81192, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 38516, besøkt 11. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 60302, besøkt 11. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q J J O'Connor, E F Robertson (februar 2000). «Marius Sophus Lie». School of Mathematics and Statistics University of St Andrews, Scotland. Besøkt 4. april 2018. 
  22. ^ Aubert, Karl Egil; Smedsrød, Inger Lise Delphin; Stubhaug, Arild (25. november 2024). «Sophus Lie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. desember 2024. 
  23. ^ a b c d e f g «Sophus Lie». Encyclopaedia Britannica. 14. februar 2018. Besøkt 4. april 2018. 

Litteratur

rediger
  • Fritzsche, Bernd (1995). Sophus Lie : en skisse av hans liv og verk. Trondheim: Universitetet i Trondheim, AVH, Fysisk institutt.  [Særtrykk av: Symmetri, vol. 2(1995)nr 3]
  • Straume, Eldar (1983). Sophus Lie i historisk perspektiv. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Inst. for matematiske realfag. ISBN 82-90487-05-3. 
  • Strøm, Elin (2004). Sophus Lie : oppgjøret med Felix Klein. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.  [Bind 5 i Vitenskapshistorisk skriftserie]
  • Strøm, Elin, red. (1997). Kjære Ernst! : brev fra Sophus Lie til Ernst Motzfeldt. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1115-7.  [Bind 4 i Vitenskapshistorisk skriftserie]
  • Strøm, Elin (1997). Sophus Lie : kandidaten, 1866-1869. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1114-9.  [Bind 3 i Vitenskapshistorisk skriftserie]
  • Strøm, Elin (1997). Sophus Lie : studenten, 1859-1865. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1113-0.  [Bind 2 i Vitenskapshistorisk skriftserie]
  • Stubhaug, Arild (2000). Det var mine tankers djervhet : matematikeren Sophus Lie. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22297-8. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sophus_Lie&oldid=24858454»