Epålett

En epålett (av fransk épaulette, egentlig «liten skulder»), også omtalt som skulderdistinksjon, skulderklaff og annet, er en skulderpryd i form av en plate eller klaff på uniformer, gjerne med frynser. Epåletter ble særlig brukt som pynt og rangtegn på militære uniformer på 1800-tallet og siden på parade- og gallauniformer.

Historikk, typer og bruk

Skulderplate på ridderrustning brukt av polsk husar på 1600-tallet.

Epåletten stammer fra ridderrustninger der skulderplater skulle beskytte mot sverdhugg. Før epåletter ble tatt i bruk, var det vanlig med en skulderpryd av tråd, som ble knyttet fast med en tykk knute nederst. I den overdådige barokkmoten på 1600-tallet kunne en også dekorere mannsdrakten, og dermed også våpenkjoler (uniformsjakker), med sløyfer og bånd på skuldrene og andre steder. Bånd og klaffer på skuldrene oppstod også for å holde på plass tunge bandolærer og brede, rikt utsmykkede beheng til kårdene.^[1] Skulderknute på slutten av 1700-tallet ble opphavet til den røde, vevde epåletten med frynser som ble laget i Frankrike i revolusjonstiden og som der ble brukt frem til 1900-tallet. Til offisersuniformen ble det laget epåletter av metall omtrent på samme tid.

Epåletter er som regel laget av metall, kledd med (ofte gullfarget) tekstil og pyntet med frynser og merker. Normalt festes én på hver frakk- eller jakkeskulder, og idag brukes den som regel bare på gammeldagse paradeuniformer eller for å vise ulike distinksjoner, det vil si offisersgrad, våpenart og liknende. Frynser av tykke snodde metalltråder kan kalles bouilloner.^[2] Store, tradisjonelle epåletter kan være formet med såkalt epålettmatte og epåletthals.^[2]

Enkle skulderklaffer formet som en bred, flat tøystropp som er festet til jakkeskulderen i den ene enden og lukket med en knapp i den andre, kan brukes som hempe for å feste en sammenbrettet lue, et bandolær, en aiguillette (skuldersnor) og liknende, eller til å tre på et gradmerke (skulderhylse).

Etter andre verdenskrig ble militære gallauniformer i Norge utstyrt med brandenburgere, flettede skulderstropper, istedenfor epåletter.^[3]

«Solkongen» Ludvig XIV av Frankrike som hærfører i Den fransk-nederlandske krig 1673, iført kyrass, køllert og dekorative skulderbånd, en tidlig type epåletter fra sist på 1600-tallet. Rødfargen på sløyfer, hjelmkvast, knebukser, strømper og sko var både kongelig og krigersk. Sko med høye, røde hæler ble seinere forbeholdt den franske kongens venner.
Nikolai Ramm Østgaard, kronprins Olavs adjutant og internasjonal skipresident, iført gallauniform som oberst i garden 1952. Uniformen har epåletter med frynser, aiguillette (adjutantsnor), ståkrage og kepi med norsk kokarde. Av utmerkelser ses blant annet St. Olavs Orden.
John M. Shalikashvili iført uniform med tverrgående skulderdistinksjoner som general i Den amerikanske hæren 1997.