Sixtus I
Den hellige Sixtus I (opprinnelig Xystus, død ca. 125) var pave fra ca. 115 til sin død.
| Sixtus I Sixtus I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent dato ant. Roma | ||
| Død | Ca. 125 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Xystus | ||
| Valgt | Ca. 115 | ||
| Innsatt | Ca. 115 | ||
| Saligkåret | Umiddelbart etter sin død. | ||
| Helligkåret | Umiddelbart etter sin død. | ||
| Festdag | 6. april | ||
| Forgjenger | Aleksander I (pave) | ||
| Etterfølger | Telesforus | ||
Se også liste over paver | |||
Han var ifølge Liber Pontificalis romer, og skal ha vært sønn av en mann ved navn Pastor fra slekten Elvidia. Den opprinnelige formen av navnet hans tyder på at han var av gresk opphav.
Blant de få opplysningene som finnes om hans pontifikat er et han bestemte av corporalet, en duk som legges under kalk og patena under nattverdsfeiringen for å fange opp eventuelle smuler eller vin som søles, skulle være av lin; at bare ordinerte menn skulle håndtere de hellige kar og at Trishagion skulle synges før messen. Ingen av disse reglene er bevart, men han foreskrev også at presten skal resitere Sanctus sammen med folket under messen, noe som fortsatt gjøres.
Han regnes som martyr i alle de tidligste kilder bortsett fra hos Ireneus. Man mener at han ble gravlagt i Alatri; en historie om at han ble gravlagt på Vatikanhøyden og at relikviene ble flyttet til Alatri først i 1132 er det ikke historisk belegg for.
Noen av hans relikvier ble gitt til kardinal de Retz av Klemens X (1670–1676) og flyttet til et abbedi i Lorraine.
Navnet Sixtus er med i Den romerske kanon, men det refereres der til Sixtus II.
