Sivilombudet

Sivilombudet (formelt Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen) er Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. Sivilombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger.

Sivilombudet
Offisielt navn		Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
Type		Ombudsmann
Virkeområde		Norge
Etablert		22. juni 1962
Org.nummer		974761270
Hovedkontor		Oslo
Underlagt		Stortinget
Ansatte		64
Nettsted		www.sivilombudsmannen.no (nb) (–2021) www.sivilombudsmannen.no (nn) (–2021) www.sivilombudsmannen.no (en) (–2021) www.sivilombudet.no (nb) (2021–) www.sivilombudet.no (en) (2021–)

Sivilombudet velges av Stortinget etter hvert stortingsvalg og må fylle kravene til en høyesterettsdommer. Sivilombud er et politisk verv og ikke et embete. Vedkommende må ikke ha sidegjøremål uten samtykke fra Stortinget. Ombudets virksomhet var opprinnelig hjemlet i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 1962. Loven er revidert flere ganger, og den 1. juli 2021 formelt erstattet av lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Da ble også navnet formelt endret fra sivilombudsmannen til det kjønnsnøytrale sivilombudet.

Oppdrag og mandat

Sivilombudet skal ifølge sivilombudsloven § 3:

1. søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger ved de avgjørelser forvaltningsorganene tar, og
2. at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter, samt
3. bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Sivilombudet har med mandat fra FN ansvar som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur. En egen enhet ved sivilombudsmannens kontor besøker steder hvor folk er berøvet friheten, som fengsler og psykisk helse-institusjoner.

Arbeidet med torturforebygging er lovfestet i Sivilombudsmannsloven § 3 c. og med henvisning til FNs torturkonvensjon av 1984 og tilhørende valgfri protokoll av 2002.

Klagebehandling

Ombudet kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år.

Ombudet har rett til å kreve utlevert alle typer opplysninger. Saksbehandlingen kan ende med at Sivilombudet avgir en uttalelse, f.eks. om forvaltningen har brutt lovverket, om det bør ytes erstatning osv. Fordi Sivilombudet er Stortingets tillitsmann og dermed ikke selv en del av forvaltningen er ikke Sivilombudets uttalelser automatisk juridisk bindende. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter Sivilombudets uttalelser, noe som tilnærmet alltid blir gjort. De sakene Sivilombudet tar til behandling kan i mange tilfeller eventuelt bringes inn for domstolene om nødvendig for å få en rettslig bindende avgjørelse. Dersom Sivilombudet anbefaler en privat part å anlegge søksmål, vil vedkommende få innvilget fri sakførsel uten behovsprøving.

Følgende områder ligger utenfor sivilombudsmannens arbeidsområde:

• private tvister;
• saker som Stortinget har tatt standpunkt til;
• avgjørelser truffet i statsråd;
• domstolenes virksomhet;
• Riksrevisjonens virksomhet;
• avgjørelser truffet av kommunestyre eller fylkesting – men bare for avgjørelser som etter bestemmelser i lov bare kan treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. Ombudsmannen kan da likevel ta opp saken til behandling av eget tiltak hvis han finner at hensynet til rettssikkerheten eller andre særlige grunner tilsier det.

Tidligere var også saker som hørte under Ombudsmannen for Forsvaret og Ombudsmannen for sivile vernepliktige unntatt, men det er endret fra 1. oktober 2021.

Kompetanse og myndighet

Sivilombudet har ingen formell kompetanse til å overprøve eller tilsidesette forvaltningens avgjørelser. Ombudet «kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv» (§ 7 første setning), men kan bare «påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold i den offentlige forvaltning» (§ 10, andre avsnitt, første setning).

Men i forarbeidene til denne bestemmelsen (Ot.pr. nr. 30, 1959-1960, merknad til § 10) uttales at «det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning». Som nasjonal forebyggende mekanisme kan Ombudet gi anbefalinger med sikte på å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (§ 10 siste avsnitt).

Årsmeldinger

Sivilombudet avgir årlig to meldinger til Stortinget om sin virksomhet. Den ene handler om klagebehandlingen, den andre om torturforebygging.

Tidligere og nåværende Sivilombud

• 1962–1974: Andreas Schei
• 1974–1982: Erling Sandene
• 1982–1990: Audvar Os
• 1990–2014: Arne Fliflet
• 2014–2019: Aage Thor Falkanger
• 2020–: Hanne Harlem

Eksterne lenker

• Sivilombudet
• Intervju med Sivilombudsmannen på Juridisk ABC Podcast (12. november 2014).