Sita

Sita (hindi सीता [sītā], lytt , betydning «plogfuren»; også stavet Seeta eller Seetha) er den hinduiske personifiseringen av den perfekte hustru, og den sentrale kvinnelige figur i eposet Ramayana. I dette eposet er hun framstilt som den trofaste og selvoppofrende hustruen til Rama, tronarving i byen Ayodha og avatar for Vishnu. Hun er selv avatar for Lakshmi, gudinne for rikdom og hustru av Vishnu. Hun er æret som setter standard for kvinnelige og ekteskapelige dyder for alle hinduistiske kvinner, og kjent for sin hengivenhet, selvoppofrelse, mot og renhet.

Sita
Sita med sin sønn Lava
Trossystem		Hinduistisk mytologi
Religionssenter		India
Originalt navn		सीता [sītā]
Make		Rama
Barn		Lava
Aspekt		Avatar av Lakshmi
Tekster		Ramayana

Sita er beskrevet som datter av jordgudinnen Bhūmi og den adopterte datteren av kong Janaka av Mithila og dronning Sunayna. I sin ungdom giftet hun seg med Rama, prins av Ayodhya. Kort tid etter ekteskapet ble hun tvunget til å dra i forvisning sammen med sin ektefelle og sin svoger Lakshmana. Mens de var landsforvist, bosatte de seg i skogen Dandaka. Her ble hun bortført av Ravana, den demonske rakshasakongen av Lanka. Hun satt fengslet i hagen Ashoka Vatika i Lanka inntil hun til sist ble reddet av Rama i en krig hvor Ravana ble drept.

Sita beviste sin kyskhet ved å gjennomgå en ildprøve. Deretter reiste Rama og Sita tilbake til Ayodhya hvor de ble kronet som konge og dronning. Imidlertid forlot Rama den gravide Sita da en av hans undersåtter betvilte hennes kyskhet. I tilflukt i eremittbolig til Sage Valmiki fødte hun tvillingene Lava og Kusha. Etter at hennes sønner vokste opp og ble forent med sin far, vendte Sita tilbake til sin mor, Jordens livmor, for å unnslippe den grusomme verden etter å ha avslått å måtte gå gjennom ytterligere en prøve for å bevise sin kyskhet.