Sid Gillman
Sidney Gillman (født 1911, død 2003) var en spiller, trener og leder i amerikansk fotball. Gillman var en pådriver i å kaste lange pasninger ned banen istedenfor å kaste korte pasninger til running backs eller wide receivers nær scrimmagelinjen og spilte en stor rolle i utviklingen av idretten som den er i dag. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1983 og College Football Hall of Fame i 1989.
| Sid Gillman | |
|---|---|
 | |
| Posisjon: End (amerikansk fotball) | |
| Informasjon | |
| Født: 26. oktober 1911[1] | |
| Fødested: Minneapolis | |
| Død: 3. januar 2003[1] (91 år) | |
Dødssted: Carlsbad
| |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Minneapolis North (Minneapolis, Minnesota) | |
| College: Ohio State | |
| Laghistorie | |
| |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Resultater som hovedtrener | |
| Seriespill: | AFL/NFL: 122–99–7 (.550) |
| Sluttspill: | AFL/NFL: Mal:Seierprosentpercentage |
| Karriere: | AFL/NFL: 123–104–7 (.541) NCAA: 81–19–2 (.804) |
| Trenerstatistikk på PFR | |
| Lederprofil på PFR | |
Gillman spilte amerikansk fotball som en end da han gikk på Ohio State University fra 1931 til 1933. Han spilte kun én sesong på profesjonelt nivå med Cleveland Rams i den andre American Football League. Etter å ha jobbet som assistenttrener for Ohio State fra 1938 til 1940 ble Gillman utnevnt hovedtrener for Miami University fra 1944 til 1947 og for University of Cincinnati fra 1949 til 1954, for et sammenlagtresultat i college football som hovedtrener på 81–19–2. Han gikk deretter over til profesjonelt nivå hvor han ledet NFLs Los Angeles Rams (1955–1959), American Football Leagues Los Angeles og San Diego Chargers (1960–1969) og NFLs Houston Oilers (1973–1974), for et sammenlagtresultat på 123–104–7 i National Football League og American Football League. Gillmans vant ligatittelen i AFL med 1963.
Tidlig liv, familie og utdannelse
redigerSidney Gillman ble født i Minneapolis i Minnesota til en jødisk familie.[2]
Han spilte college football på Ohio State University under hovedtrener Sam Willaman, hvor han la grunnlaget for hans angrep.[3] Han var lagkaptein og ble utnevnt til All-Big Ten Conference som en end i 1933.
Karriere
redigerGillman var alltid interessert i amerikansk fotball og fjernet klippene med amerikansk fotball fra filmrullene da han jobbet på sitt lokale kino for å ta dem med hjem og studere dem på sin egen prosjektor. Hans engasjement gjorde Fillman til den første treneren som studerte video fra kamper, noe som i dag er standard.[4]
Gillman var usikker på om han ville ta fatt på en spiller- eller trenerkarriere etter college, og Boston Redskins tilbød ham en kontrakt mens Williams ønsket å ansette ham som end coach for Western Reserve University.[5] Han deltok i det første Chicago College All-Star Game som gjorde at han ankom Redskins’ treningsleir sent, og endte opp med å ikke bli inkludert på laget.[6][7] Han spilte i den andre American Football League i en sesong for Cleveland Rams. Han tok deretter stillinger som assistenttrener på Denison University[2] og Ohio State University[2] og var en assistenttrener under Earl Blaik på United States Military Academy før han ble hovedtrener på Miami University og University of Cincinnati. Han var trener i college i 21 år, og hadde et sammenlagresultat på 79–18–2 som hovedtrener i perioden.[2]
Han var tilbake på profesjontl nivå som hovedtrener for Los Angeles Rams og ledet laget til NFLs tittelkamp. Han gikk deretter over til den rivaliserende ligaen American Football League (AFL, 1960–1969), hvor han var trener for Los Angeles / San Diego Chargers og ledet laget til fem divisjonstitler og en ligatittel i løpet av lagets og ligaens seks første sesonger.
Han fant størt suksess etter at Barron Hilton, da hovedeieren av Chargers, overtalte ham til å bli hovedtrener for AFL-laget han hadde planer om å etablere i Los Angeles. Da lagets general manager Frank Leahy ble syk under Chargers’ første sesong tok Gillman over hans ansvarsområde.
Gillman spilte en viktig rolle i å etablere AFL som en seriøs liga. Han var gjennomgående profesjonell og for å konkurrere med ham måtte hans likemenn lære seg hans metoder. En av eierne av Okland Raiders, Al Davis, som også var assistenttrener under Gillman sa at «Sid Gillman brought class to the AFL,» og at «Being part of Sid's organization was like going to a laboratory for the highly developed science of professional football.»
Med Gillman som hovedtrener gikk Chargers 87–57–6 og vant fem divisjonstitler i AFL Western Division. I 1963 vant de lagets første ligatittel med en 51–10 seier over Boston Patriots i American Football League Championship Game 1963 i Balboa Stadium. Han la en kampplan som han kalte for «Feast or Famine» som tok i bruk motion, på den tid sjeldent brukt, for å motvirke Patriots’ blitzing. Planen åpnet opp for at running back Keith Lincoln kunne legge på løp for 206 yards. I tillegg til Lincoln hadde Gillman flere nevneverdige spillere på 60-tallet: wide receiver Lance Alworth; offensive tackle Ron Mix; running back Paul Lowe; quarterback John Hadl; og defensive linemen Ernie Ladd og Earl Faison (Alworth og Mix er Hall of Famere). Gillman var en av kun to som var hovedtrener i AFL gjennom hele ligaens ti år (den andre var Hall of Famer Hank Stram, som var trener for Dallas Texans og Kansas City Chiefs fra 1960 og ut 1974).
I 1963 kontaktet Gillman NFLs kommissær Pete Rozelle med et forslag om at ligavinnerne i AFL og NFL skulle møtes i en tittelkamp,[2] men denne idéen ble først implementert i 1967 med Super Bowl (originalt under navnet AFL-NFL World Championship Game).
Etter sin tid i San Diego var han trener for Houston Oilers i 1973 og 1974, og løftet laget opp til et punkt hvor de kunne konkurrere om en plass i sluttspillet. Han var senere offensive coordinator for Chicago Bears i 1977 og en konsulent for Dick Vermeils Philadelphia Eagles i 1980.[8]
I juli 1983, da 71 år gammel, aksepterte Gillman et tilbud fra Bill Tatham, Sr. og Bill Tatham, Jr., eierne av Oklahoma Outlaws i United States Football League (USFL) om en stilling.[9] Gillman Gikk med på å jobbe som director of operations og signerte quarterback Doug Williams, som senere ledet Washington Redskins til seier i Super Bowl XXII. Selv om Gillman signerte en hel spillerstall for laget som var basert i Tulsa i Oklahom, fikk han sparken seks måneder senere etter uenigheter om lagets økonomi.
Gillman jobbet deretter som konsulent for USFLs Los Angeles Express i 1984.
Innflytelse
redigerGillmans innflytelse i idretten er tydelig om man ser på tidligere og nåværende trenere og ledere som enten spilte under ham eller var assistenttrenere under ham:
- George Blackburn, tidligere trener for Miami (OH), Cincinnati og Virginia
- Frank Clair, som var trener for Toronto Argonauts og Ottawa Rough Riders i Canadian Football League og vant fem Grey Cup-titler
- Al Davis, tidligere trener for og eier av Los Angeles/Oakland Raiders
- Chuck Noll, ledet Pittsburgh Steelers til fire Super Bowl-titler
- Ara Parseghian, tidligere trener for University of Notre Dame som ledet Fighting Irish til to nasjonale titler
- Bo Schembechler, tidligere trener på University of Michigan[10]
- Bill Walsh, som ledet San Francisco 49ers til tre Super Bowl-titler
- Chuck Knox, tidligere hovedtrener for Los Angeles Rams, Buffalo Bills og Seattle Seahawks
- Dick Vermeil, ledet St. Louis Rams til en Super Bowl-tittel og Philadelphia Eagles til et Super Bowl
- George Allen, tidligere trener for Los Angeles Rams og Washington Redskins
- Bum Phillips som var assistenttrener for Gillman i fem år i San Diego før Houston.
Don Coryell, trener for San Diego State University da Gillman var trener for San Diego Chargers, tok ofte laget med til Chargers’ treningsøkter for å se på hvordan Gillman trente med laget sitt. Coryell ble senere trener i NFL.
Utmerkelser
redigerGillman ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1983 og i College Football Hall of Fame i 1989. I 1990 ble han innlemmet i Southern California Jewish Sports Hall of Fame.[11]
Privatliv og død
redigerGillman og konen Esther hadde fire barn og var gift i 67 år (til Gillman døde).[12] De to bodde i Carlsbad i California før de i 2001 flyttet til Century City i Los Angeles.[13]
Den 3. januar 20023 døde Gillman, 91 år gammel.[12]
Resultater som hovedtrener
redigerCollege
rediger| År | Lag | Resultat | Conference | Plassering | Bowl/sluttspill |
|---|---|---|---|---|---|
| Miami Redskins (Uavhengig) (1944–1947) | |||||
| 1944 | Miami | 8–1 | — | — | — |
| 1945 | Miami | 7–2 | — | — | — |
| 1946 | Miami | 7–3 | — | — | — |
| 1947 | Miami | 9–0–1 | — | — | S Sun Bowl |
| Miami: | 31–6–1 | ||||
| Cincinnati Bearcats (Mid-American Conference) (1949–1952) | |||||
| 1949 | Cincinnati | 7–4 | 4–0 | 1. | — |
| 1950 | Cincinnati | 8–4 | 3–1 | 2. | T Sun Bowl |
| 1951 | Cincinnati | 10–1 | 3–0 | 1. | — |
| 1952 | Cincinnati | 8–1–1 | 3–0 | 1. | — |
| Cincinnati Bearcats (Uavhengig) (1953–1954) | |||||
| 1953 | Cincinnati | 9–1 | |||
| 1954 | Cincinnati | 8–2 | |||
| Cincinnati: | 50–13–1 | 13–1 | |||
| Sammenlagt: | 81–19–2 | ||||
| # Conference-tittel | |||||
AFL/NFL
rediger| Lag | År | Seriespill | Sluttspill | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Seier | Tap | Uavgjort | Seier% | Plass | Seier | Tap | Seier% | Resultat | ||
| LAR | 1955 | 8 | 3 | 1 | .727 | 1st in NFL Western Conference | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Cleveland Browns i NFL Championship |
| LAR | 1956 | 4 | 8 | 0 | .333 | D-5. i NFL Western Conference | - | - | - | |
| LAR | 1957 | 6 | 6 | 0 | .500 | 4. i NFL Western Conference | - | - | - | |
| LAR | 1958 | 8 | 4 | 0 | .667 | D-2. i NFL Western Conference | - | - | - | |
| LAR | 1959 | 2 | 10 | 0 | .200 | 6. i NFL Western Conference | - | - | - | |
| LA Rams | 28 | 31 | 1 | .475 | 0 | 1 | .000 | |||
| LAC | 1960 | 10 | 4 | 0 | .714 | 1. i AFL West Division | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Houston Oilers i AFL Championship Game |
| SD | 1961 | 12 | 2 | 0 | .857 | 1. i AFL West Division | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Houston Oilers i AFL Championship Game |
| SD | 1962 | 4 | 10 | 0 | .286 | 4. i AFL West Division | - | - | - | |
| SD | 1963 | 11 | 3 | 0 | .786 | 1. i AFL West Division | 1 | 0 | 1.000 | Vant mot Boston Patriots i AFL Championship Game |
| SD | 1964 | 8 | 5 | 1 | .615 | 1. i AFL West Division | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Buffalo Bills i AFL Championship Game |
| SD | 1965 | 9 | 2 | 3 | .818 | 1. i AFL West Division | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Buffalo Bills i AFL Championship Game |
| SD | 1966 | 7 | 6 | 1 | .538 | 3. i AFL West Division | - | - | - | |
| SD | 1967 | 8 | 5 | 1 | .615 | 3. i AFL West Division | - | - | - | |
| SD | 1968 | 9 | 5 | 0 | .643 | 3. i AFL West Division | - | - | - | |
| SD | 1969 | 4 | 5 | 0 | .444 | 3. i AFL West Division | - | - | - | |
| SD | 1971 | 4 | 6 | 0 | .440 | 3. i AFL West Division | - | - | - | |
| LA/SD Chargers | 86 | 53 | 6 | .619 | 1 | 4 | .200 | |||
| HOU | 1973 | 1 | 8 | 0 | .111 | 4. i AFC Central | - | - | - | |
| HOU | 1974 | 7 | 7 | 0 | .500 | 2. i AFC Central | - | - | - | |
| Houston Oilers | 8 | 15 | 0 | .348 | - | - | - | |||
| Total | 122 | 99 | 7 | .552 | 1 | 5 | .167 | |||
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7052507, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Siegman, Joseph M. (1992). The International Jewish Sports Hall of Fame. S.P.I. Books. s. 113. ISBN 9781561710287 – via Google Books.
- ^ Peterson, Bill (16. august 2006). «Cincinnati's Connection to Football's "West Coast Offense"» (på engelsk). City Beat. Besøkt 11. januar 2024.
- ^ Bach, John (Januar 2001). «Sid Gillman used film to change football while at the University of Cincinnati» (på engelsk). University of Cincinnati Magazine. Arkivert fra originalen 1. september 2006. Besøkt 11. januar 2024.
- ^ «Sid Gillman has coaching, pro offers for 1934 season». Minneapolis Star (på engelsk). 19. februar 1934. Besøkt 11. januar 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Dalton, Ernest (25. august 1934). «Seven Redskins missing from opening practice». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 11. januar 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Redskin recruits arrive at Wayland camp today». The Boston Globe (på engelsk). 3. september 1934. Besøkt 11. januar 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Pierson, Don (4. januar 2003). «Sid Gillman 1911-2003». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 11. januar 2024.
- ^ «Oklahoma Outlaws to Join USFL». Chicago Herald. 8. juli 1983. s. 22.
- ^ Oates, Bob (4. januar 2003). «Gillman Had Other Love in Life». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 12. januar 2024.
- ^ «Gillman, Sid» (på engelsk). Southern California Jewish Sports Hall of Fame Home. Besøkt 12. januar 2024.
- ^ a b Martin, Susan (4. januar 2003). «Legendary Gillman dies at 91». Buffalo News (på engelsk). Besøkt 12. januar 2024.
- ^ «Gillman Helped Engineer West Coast Offense». ESPN.com (på engelsk). 7. januar 2003. Besøkt 12. januar 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Sid Gillman på Pro Football Hall of Fames nettside
- Cradle of Coaches Archive: A Legacy of Excellence - Sid Gillman, Miami University Libraries
- Sid Gillman Collection, Cradle of Coaches Archive, Miami University Libraries