Sadako Ogata
Sadako Ogata (緒方 貞子 Ogata Sadako, opprinnelig slektsnavn Nakamura, født 16. september 1927 i Tokyo, død 22. oktober 2019 samme sted) var en japansk statsviter og diplomat. Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.
| Sadako Ogata | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1927[1][2] Tokyo | ||
| Død | 22. okt. 2019[3][4][1] (92 år) Tokyo | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, diplomat, professor, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
Georgetown University Law Center
University of California, Berkeley Catlin Gabel School Universitetet i Tokyo Georgetown University Edmund A. Walsh School of Foreign Service Sacred Heart School | ||
| Ektefelle | Shijūrō Ogata | ||
| Barn | Atsushi Ogata | ||
| Nasjonalitet | Japan Keiserriket Japan (–1947) | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandørdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Den japanske Kulturordenen (2003) Ramon Magsaysay-prisen (1997) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1995) Indira Gandhi-prisen (2001) Four Freedoms Award - Freedom from Want Philadelphia Liberty Medal International Rescue Committees Freedom Award (1995) Delta-prisen for global forståelse Hessischer Friedenspreis (2011) Person med spesielle fortjenester innen kultur (2001) Vennskapsordenen Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1999)[5] Danakerordenen Global Citizen Awards (2012)[6] Q126416230 (1999)[7] | ||
| Arbeidssted | International Christian University Sophia-universitetet | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk, hjelpearbeid | ||
Biografi
redigerBakgrunn
redigerHun kom fra en diplomatfamilie og hadde en søster (som ble operasanger) og en bror.[8] Faren var karrierediplomaten Toyoichi Nakamura, som, blant annet, var japansk ambassadør til Finland.[9] Moren var datter av utenriksminister Kenkichi Yoshizawa og barnebarn av statsminister Inukai Tsuyoshi, som ble myrdet da Sadako var fire år gammel.
Ogata bodde en stund sammen med familien i San Francisco i California og Portland i Oregon, der hun begynte på skolen.[8] Familien bodde også i Guangdong, Kina, og i Hongkong.[10]
Hun startet sin høyere utdannelse ved det katolske kvinneuniversitetet Det Hellige Hjerte-universitetet (Seishin Joshi Daigaku) i Tokyo, der hun tok en bachelorgrad i engelsk litteratur.[10] Deretter fortsatte hun sine studier ved det katolske Georgetown University i USA med et Rotary-stipend.[10] I 1963 tok hun doktorgrad i statsvitenskap ved University of California, Berkeley,[11] med en avhandling om politikken bak grunnleggelsen av Manchukuo, som analyserte årsakene til den japanske invasjon av Kina og den andre kinesisk-japanske krig.
I 1960 giftet hun seg med Shijuro Ogata (1927–2014) (sønn av Taketora Ogata) som skulle bli en av direktørene i Japans bank og senere visepresident av Japans utviklingsbank. Etter bryllupet endret hun navn til Sadako Ogata. Etter at de giftet seg bodde de en stund i Osaka og London.[8] De hadde to barn: en sønn, Atsushi, og en datter, Akiko.[8]
Karriere
redigerOgata startet deretter i 1965 som dosent ved International Christian University og fortsatte sin karriere som professor i internasjonal politikk ved det katolske Sophiauniversitetet i Tokyo.
Mellom 1978 og 1979 var Ogata spesialutsending og befullmektiget minister ved Japans delegasjon ved FN, etter at hun hadde vært minister der fra 1976 til 1978.[12]
Fra 1976 tjenestegjorde Ogata ved Japans permanente FN-misjon. I årene 1982 til 1985 var hun Japans representant i FNs menneskerettighetskommisjon.[12]
Mellom 1982 og 1985 var hun Japans representant ved FNs menneskerettighetskommisjon.[13]
Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.[12]
Mellom 2003 og 2012 var Ogata leder for Japans offisielle bistandsorgan JICA.[14]
Ogata ble i 2001 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[15] I 2000 ble Ogata tildelt Seouls' fredspris, og i 2010 ble hun utnevnt til storfølgesvenn av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
Referanser
rediger- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ogata-sadako, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 21072, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Agencia EFE, «Fallece la extitular de ACNUR Sadako Ogata, a los 92 años», utgitt 29. oktober 2019, besøkt 31. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kyodo, «Japan's Sadako Ogata, ex-U.N. high commissioner for refugees, dies at 92», utgitt 29. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Times, Andrew H. Malcolm Special to The New York (2. april 1976). «From Japan to the U.N., a Liberated Woman». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. oktober 2019.
- ^ Yamaguchi, Mari. «Sadako Ogata, leader of U.N. refugee agency, dies at 92». Washington Post (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2019.
- ^ a b c Rich, Motoko (29. oktober 2019). «Sadako Ogata, First Woman to Lead U.N. Refugee Agency, Dies at 92». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. oktober 2019.
- ^ «Japan's Sadako Ogata, First Female U.N. Refugee Chief, Dies at 92». Reuters. 29. oktober 2019. Besøkt 31. oktober 2019.
- ^ a b c «Biography of Mrs. Sadako Ogata». www.un.org. Besøkt 24. juli 2019.
- ^ «Sadako Ogata». Brookings (på engelsk). 22. juli 2015. Besøkt 20. september 2019.
- ^ «Sadako Ogata | About JICA | JICA». www.jica.go.jp. Arkivert fra originalen 17. september 2017. Besøkt 20. september 2019.
- ^ Norges statskalender, 2008.
Eksterne lenker
rediger- FN – Biography of Mrs. Sadako Ogata (engelsk) Besøkt 9. november 2009