SS-Vaktbataljon
SS-Vaktbataljonen (på tysk SS-Wachbataillon Norwegen) var en paramilitær vaktenhet under andre verdenskrig i Norge som ble opprettet av SS Hauptamt i begynnelsen av 1942. Ideen var å overta den væpnede styrken Nasjonal Samling (NS) var i ferd med å bygge opp i Norge. Dette ble også resultatet i og med at så å si alle som tidligere hadde tjenestegjort i Hirdvaktbataljonen, senere vervet seg til Waffen SS. Omtrent 50 vaktsoldater vegret seg og ble diimittert. I størst grad ble SS-Vaktbatajonen tjent av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen (medlemmer som formelt tilhørte den norske legion, i forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet). De første vaktsoldatene i SS-vaktbataljon, begynte der i 1943 (på nyttårsdagen eller rundt mars/april).[1]
Tidslinje
rediger- Hirdvaktbataljonen ble opprettet våren 1942.[2]
- SS-Bataljon ble operativ i 1943, om ikke før.[3][4]
Vakthold ved konsentrasjonsleirene i Nord-Norge
redigerI løpet av våren og sommeren 1942 opptok Hirdvaktbataljonen en rekke nye medlemmer i sine rekker, og sommeren 1942 ble medlemmene av denne avdelingen sendt til Nord-Norge som vakter ved SS sine såkalte «serberleire». Enkelte medlemmer av Hirdvaktbataljonen nektet å gjøre tjeneste som fangevoktere, og ble isteden sendt til Den norske legion ved Leningradfronten.[5]
SS-Oberführer Hans Loritz ble gjort til ansvarlig for «krigsviktig industri» i Norge, mens SS-Sturmbannführer Hans Hüttig (1894-1980)[6] ble utnevnt til kommandant for den norske SS Vaktbataljon.[7]
Nesten alle av Hirdvaktbataljonens opprinnelig ca 150 medlemmer ble vaktsoldater ved Beisfjord fangeleir[8] eller ved de andre konsentrasjonsleirene - leir II Elsfjord, leir III Rognan og leir IV Karasjok.[9] Etter at noen fanger lyktes i å rømme og ta seg til Sverige mot slutten av 1942, ble forholdene i tyskernes fangeleire kjent i internasjonal presse, noe som var svært kompromitterende for Nazi-Tyskland. SS ble derfor fratatt ansvaret for serberleirene som overgikk til Wehrmacht, mens norske mannskaper ble overflyttet til Hirdens Bedriftsvern som sabotasjevakter ved industrianlegg og instanser som NRK i Oslo.[10]
Vakthold ved bedrifter og annen tjeneste
redigerEtter den tid tjenestegjorde medlemmene av den norske SS-Vaktbataljon nesten utelukkende som bedriftsvakter ved en rekke av Norges mest krigsviktige industriinstallasjoner. Blant dem var Gummivarefabrikken i Askim, Knaben Molybdengruver i Kvinesdal i Vest-Agder, Norsk Hydro sine anlegg i Rjukan-området, industrisenteret Sauda og SS-leirene ved Frognerparken i Oslo og på Mysen.
Medlemmer av avdelingen utkommandert fra den nye leiren i Holmestrand (noen ganger omtalt som Grefserud Barakker) tjenestegjorde også som vaktmannskap og transportvakter ved Grini fangeleir. Noen få medlemmer av SS-Vaktbataljon deltok også sammen med medlemmene av SS-Skijegerbataljonen i søkene etter hjemmefrontmedlemmer på Ringerike og det nordre Vestfold i mars og april 1945.[trenger referanse]
Rettsoppgjøret
redigerMinst fire medlemmer av den norske SS-Vaktbataljon ble dømt til døden i løpet av rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig.[trenger referanse] To av disse ble henrettet. Dette var Eilif Rye Pisani fra Bergen.[11] og Johnny Alf Larsen fra Svolvær. Pisani, som var sønn av frontkjemperen i 3. SS - und Polizeikompani Erling Rye Pisani som hadde blitt likvidert av den danske hjemmefronten i København, hadde bare tjenestegjort i serberleiren Osen i ca to uker før han deserterte[12]. Johnny Alf Larsens tjeneste i serberleirene var også relativt kortvarig. Både Larsen og Pisani gjorde seg senere skyldige i svært alvorlige forbrytelser i tjeneste for det tyske Sikkerhetspolitiet. De andre dødsdømte medlemmene av SS - vaktbataljon fikk senere sine dommer omgjort.
En rekke andre vaktsoldater ble idømt livstids straffarbeid for sine aktiviteter i leirene. Normalt ble et medlem av SS Vaktbataljon som hadde tjenestegjort i en av leirene idømt en frihetsstraff på mellom 3,5 og 5 år[13] De fleste ble imidlertid benådet og løslatt forholdsvis tidlig, og det siste medlem av SS Vaktbataljon ble løslatt fra Berg Arbeidsskole i mars 1955
Kommandanter
rediger- SS-Sturmbannführer Hans Benno Hüttig (1942-til våren 1944)
- SS-Obersturmbannführer Wilhelm «Willy» Bettenhauser (fra våren 1944-?)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011., s.30
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011. , s.12
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011. , s.30: «Etter at Hirdvaktbataljonen/Vaktbataljon «Nord» gikk over til å bli en del av Waffen SS i 1943 (det nøyaktige tidspunktet er omstridt. Flere medlemmer av avdelingen sa de ble overført til SS per 1/1 – 43, mens flere andre hevdet at det først skjedde i mars- april) forsvant den i stor grad fra NS- arbeidet.»
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011. , s.14 og 15: «Rockic vitnet også om at den første gruppen norske vakter, som i hovedsak besto av relativt unge menn tilsluttet Rikshirden, var langt mer brutale enn de gjennomsnittlig langt eldre medlemmene av Vaktbataljon «Nord»/SS Vaktbataljon som avløste dem i slutten av november samme år.»
- ^ Sigurd Bakke Styrvold: «Heil og sæl! Jeg er utdannet morder», masteroppgave, UiO, 2009 (s. 14)
- ^ ««Huettig, Hans»». Arkivert fra originalen 29. oktober 2009. Besøkt 2. mars 2010.
- ^ Sigurd Bakke Styrvold: «Heil og sæl! Jeg er utdannet morder», masteroppgave, UiO, 2009 (s. 37)
- ^ Ole Magnus Rapp (17. juli 2009). «Gransker nordmenns rolle i leirene». Aftenposten (på norsk).
- ^ Einar Kr. Steffenak (10. juni 2004). «Da nordmenn mishandlet fanger i krig». Aftenposten (på norsk). Kronikk i Aftenposten av lektor og historiker Einar Kr. Steffenak, Stange
- ^ Sigurd Bakke Styrvold: «Heil og sæl! Jeg er utdannet morder», masteroppgave, UiO, 2009 (s. 21)
- ^ Vaale, Lars-Erik (2004). Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50. Pax. s. 194. ISBN 9788253026251.
- ^ Jakelin, Asbjørn (2011). De dødsdømte. 25 menn. 25 henrettelser. Ett oppgjør. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. s. 158. ISBN 978-82-05-41088-6.
- ^ Styrvold, Sigurd Bakke (2009). Heil og sæl. Jeg er utdannet morder. Oslo: Universitetet i Oslo. s. 98.
De dødsdømte forfatter= Asbjørn Jaklin Språk=norsk Utgivelsesår=2011
Eksterne lenker
rediger- http://arcticwar.pomorsu.ru/sea/arcticwar2000/soleim.html Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine.
- Styrvold, Sigurd; Heil og sæl, jeg er utdannet morder![død lenke]