Rumelia

Denne artikkelen omhandler det historiske landskapet som helhet. For den osmanske provinsen Rumelia, se Rumelia eyalet.

«Tyrkia i Europa» omdirigeres hit. For den delen av dagens Tyrkia geografisk i Europa, se Øst-Trakia.

Rumelia (osmantyrkisk: روم ايلى, Rūm-ėli; tyrkisk: Rumeli; i genovesiske latinske dokumenter: Romania; bosnisk: Rumelija; gresk: Ρωμυλία, Romylía, eller Ρούμελη, Roúmeli; albansk: Rumelia; makedonsk og serbisk: Румелија, Rumelija; bulgarsk: Румелия, Rumelia), også kjent som Tyrkia i Europa, er en historisk betegnelse på det som i dag kjennes som Balkan-halvøya, da det var del av Det osmanske rike.

Kart over Rumelia i 1801.

Etymologi

Den tyrkiske betegnelsen Rûm betyr «romersk» eller «gresk», mens Rumelia (tyrkisk: Rumeli) følgelig betyr «Romernes (eller grekernes) land», da det refererte til landområdene osmantyrkerne erobret fra Det bysantinske rike, på den tid fortsatt kjent som «Romerriket»; neologismen «bysantinske rike» ble skapt først i 1557 av den tyske historikeren Hieronymus Wolf i hans verk Corpus Historiæ Byzantinæ. Dermed var betegnelsen lenge i bruk i gresk, tyrkisk, albansk og slaviske språk for å betegne keiserrikets landområder.

Opprinnelig benyttet seldsjukk-tyrkerne navnet «romerlandet» (tyrkisk: Rûm) om Anatolia, som gradvis ble erobret fra Østromerriket av Seldsjukkrikets armeer etter slaget ved Manzikert i 1071. Det seldsjukkiske Sultanatet Rûm (1077–1307) betydde dermed opprinnelig «Sultanatet Anatolia». Etter Osmanrikets ekspansjon i Anatolia og Balkan fra andre halvdel av 1300-tallet, samt erobringen av Konstantinopel i 1453 under Mehmed 2., ble begrepet Rumeli («romerlandet») utelukkende benyttet for å definere Det osmanske rikets besittelser på Balkan-halvøya, som forble hovedsakelig befolket av kristne.^{[trenger referanse]}

Geografi

Rumeli Hisarı (1452), «Den rumeliske festning», på den europeiske siden av Bosporosstredet i Istanbul.

Landskapet Rumelia inkluderte provinsene Trakia, Makedonia og Moesia, dagens Bulgaria og Øst-Trakia, avgrenset i nord av elvene Sava og Donau, i vest av adriaterhavskysten, og i sør av Morea. Navnet Rumelia ble til slutt brukt om en provins bestående av Sentral-Albania og Nordvest-Makedonia, med Bitola som hovedstad.

Grunnet administrative endringer gjennomført i perioden 1870–1875 opphørte navnet å samsvare med noen politiske inndelinger. Øst-Rumelia ble etablert som en autonom provins av Det osmanske rike gjennom Berlin-traktaten i 1878, men den 6. september 1885 ble området, etter en fredelig revolusjon, forent med Bulgaria. Kosovo vilayet ble opprettet i 1877.

I dagens Tyrkia har betegnelsen Trakya («Trakia») i all hovedsak erstattet Rumeli («Rumelia») som navn på den europeiske delen av Tyrkia (provinsene Edirne, Kırklareli, Tekirdağ, nordre Çanakkale, og vestre Istanbul), selv om Rumelia forblir brukt i historiske kontekster og i sammenheng med balkantyrkernes, og deres etterkommeres, kultur. Området i Tyrkia refereres også til som «Øst-Trakia» eller «Tyrkisk Trakia». I Hellas har betegnelsen Ρούμελη, Rumeli, vært i bruk siden osmansk tid for å referere til Sentral-Hellas, særlig i kontrast med Peloponnes eller Morea. Ordet Rumeli brukes også i visse tilfeller (hovedsakelig av istanbuliske innbyggere) utelukkende om den delen av provinsen Istanbul som ligger vestafor Bosporos.

Se også

• Tyrkere på Balkan
• Sultanatet Rum
• Rum Millet
• Millet (Det osmanske rike)
• De osmanske krigene i Europa
• Osmansk Hellas
• Osmansk Bulgaria
• Osmansk Makedonia
• Osmansk Serbia
• Osmansk Bosnia og Hercegovina
• Osmansk Kroatia
• Osmansk Albania
• Osmansk Montenegro
• Osmansk Kosovo
• Osmansk Romania
• Osmansk Moldova
• Osmansk Ungarn
• Osmansk Slovakia
• Osmansk Ukraina
• Den trakiske slette — i Bulgaria.
• Vest-Trakia — i Hellas.

Litteratur

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.