Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).[1]

Romersk bronseskulptur, funnet på Öland.

Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (170) og B2 (70150), samt C1 (150250), C2 (250310) og C3 (310375).[2]

Se også

rediger


Litteratur

rediger
  • Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000

Referanser

rediger
  1. ^ Einar Østmo & Lotte Hedeager (2005). «yngre romertid (200 e. Kr. - 400 e. Kr.) [no]». Arkeologiske perioder (Norge) [no]. Norsk arkeologisk leksikon. 
  2. ^ «Odense museum: Romersk jernalder». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 27. oktober 2020. 

Eksterne lenker

rediger