Repslager
Repslager er en håndverker som lager tau, trosser og kabler, en som slår rep. Å slå betyr i denne sammenhengen å tvinne.
Håndverk
rediger
Råmaterialet for repproduksjon er garn spunnet av fibre. Opprinnelig var garnet fremstilt av naturfibre som manila, sisalhamp, langhamp, stry, bomull, kokos, lindebast eller hestetagl. Rep er også slått av huder fra dyr.
Seilgarn eller kabelgarn som er relativt tynt, tvinnes til stadig tykkere liner, snorer eller strenger. Disse samles i bunter som tvinnes om sin egen akse. Disse tvunne trådene kalles kordeler er utgangspunktet for å slå fibertauverk. I neste trinn av fremstillingen slås (som oftest) tre eller fire kordeler sammen til et tau. Kordelene føres gjennom en blokk som roteres samtidig som den føres fremover. Blokken dreies i motsatt retning av den som er brukt under fremstillingen av kordelene.
Om diameteren er større enn 25 mm kalles sluttproduktet en trosse (som kan være laget av line, tau eller kabel).
Historie
redigerRepslageryrket utviklet seg parallelt med seilskipsfarten. I middelalderens Norge skilte man mellom rep, laget av dyrehud og tau, laget av bast. Reipslageren ble kalt reipari og bastbinderen (taumakeren) bastari.[1]
En to- eller firearmet vinne eller snelle ble brukt til å tvinne fibrene. Av disse var antakelig den toarmede i bruk først. En firearmet vinne ser ut til å ha blitt introdusert i Skandinavia fra Østbaltiske områder tidlig i middelalderen, i takt med at det ble vanligere å spinne tjukkere garn til tau.[2]
Hampetau ser ut til å ha blitt permanent etablert i Vesteuropa på 1300-tallet, hovedsakelig i form av russisk hamp. I Skandinavia ble det introdusert omkring 1400-tallet. På 1300-tallet ble en ny konstruksjonsmåte for tauverk av lindebast introdusert i Bergen, muligens som svar på utenlandsk konkurranse fra tauverk av hamp.[3] Reperbaner ble introdusert seint i Norge, i Bergen kort før 1600.[4]
Repslagerne arbeidet gjerne under tak fordi regn og fukt under fremstillingen kunne ødelegge naturfibrenens og repets egenskaper. De lange verkstedsbygningene de arbeidet i kalles reperbaner. Leonardo da Vinci tegnet en maskin for repslaging på 1500-tallet.
Etter hvert som tau fikk større utbredelse også på land og på gårdsbruk, overtok det en rekke funksjoner som tidligere var løst bl.a ved hjelp av vidjespenninger som f.eks. kuband, til inngjerding og på kløvmeiser.
Etter at garn av nylon var laget i 1954, overtok kunstfibrene mer og mer. I dag brukes fibre av perlon, polyamid, polyester, polypropylen og polyetylen.
-
Taumakere i Det gamle Egypt -
Repslagere, håndverkere som lager tauverk, framstilt i Jost Ammans Das Ständebuch fra 1568 -
Repslaging, produksjon av tau, i en landsby i Guvernementet Nizjnij Novgorod i Russland 1896. -
Håndverksmessig repslageri i Sverige på 1920-tallet. -
Gammel reperbane utstilt på Hagen friluftsmuseum i Ruhr-området i Tyskland
Norske forhold
redigerI Norge ble repslagerne organisert etter den etablerte modellen for håndverkere med laug, mestre, svenner og lærlinger fra 1600-tallet. Yrket hadde sin storhetstid fra 1850 og frem til 1900, da dampskip litt etter litt erstattet seilskutene. Folketellingen for 1900 har registrert opp mot 350 personer med et yrke relatert til repslagingsfaget. Utover 1900-tallet ble reperbanene nedlagt, og fra 1960-tallet stoppet rekrutteringen helt opp. På 1990-tallet er det igjen interesse for opprettholde faget, og ifølge Hardanger fartøyvernsenter var det tre faglærte yrkesutøvere i Norge i 2000 ref.
Bergen var den byen i Norge hvor det var flest reperbaner.
Vi repslagere må gå
den hele dag med hampen på
og spinne ut og løpe inn
og ingen hvile få.
Når hampen den er føyelig
da går det rent fornøyelig
Når alle ting er rent og klart,
da kan vi spinne snart.
Egil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund.
Repslagerfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[5]
Referanser
rediger- ^ Bendixen, B.E. (1912). De tyske haandverkere paa norsk grund i middelalderen. s. 18.
- ^ Ellen Schjølberg 1988, "Cordage and Similar Products from Bryggen in Bergen", i The Bryggen Papers, Supplementary Series 3. Norwegian University Press. 1988. s. 126, 134. ISBN 8200077292.
- ^ ibid. s. 133f.
- ^ ibid. s. 134.
- ^ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen Arkivert 10. juni 2016 hos Wayback Machine.
Se også
rediger- Liste over håndverksfag og håndverksteknikker
- Reperbane, verksted for repslaging
Litteratur
redigerEgil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Utgitt av Nordmøre Museum 1981. ISBN 82-990789-0-3
Eksterne lenker
rediger- (en) Ropemaking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Film fra Brødrene Blomquists reperbane på Kampen i Oslo. Opptaket er gjort av Hilmar Stigum, Norsk Folkemuseum i 1936
