Kalkulator

En Kalkulator er en elektronisk regnemaskin som kan utføre matematiske beregninger. Alle kalkulatore har en måte å taste inn tall på, en måte å bestemme hvilke regneoppgaver som skal utføres, og en måte å vise resultat på. I tillegg kan kalkulatorer ha en minne, for å huske tall som skal tas med i videre beregninger.

I dag er alle kalkulatorer elektroniske, men de første kalkulatorer var mekaniske. Disse kunne addere eller subtrahere to tall i én enkelt operasjon, og ved flere enkeltoperasjoner kunne de multiplisere og dividere. Ti sifre var vanlig for inn-tall og noen flere var vanlig for resultatene. Noen vil også ta med kulerammer og regnestaver som eksempel på mekaniske kalkulatorer.

Med utviklingen mot programmerbare kalkulatorer (i dag kalt datamaskiner) ble elektronikk tatt i bruk, først med elektronrør, så med transistorer.

Rene regnemaskiner tok to utviklingsretninger, den ene for kontorbruk med store knapper og display, samt ofte et skriveverk. Den andre gikk mot batteridrevne, små enheter som etterhvert ble kalt lommeregnere. Slike har et lite tastatur og en liten skjerm for å vise inntastete tall, symboler og resultater. Den har vanligvis et minne som kan lagre inntastinger eller mellomresultater til senere bruk. Den drives av et batteri eventuelt kombinert med lading fra et solcellepanel eller nettdrevet ladeapparat.

Kalkulatoren dukket opp tidlig i 1970-årene fra Japan, eksempelvis Toshiba i 1972. Etterhvert var det særlig Hewlett-Packard (HP), Texas Instruments (TI) og Casio som dominerte som produsenter.

Elektroniske kalkulatorer bruker internt binærnotasjon av tall og disse blir brukt ved all lagring og ved beregninger. Input-tall i ti-tall-systemet blir straks omkodet til binærtall, og resultater i binærform omgjort til ti-tallsystem før visning i displayet.

De første kalkulatorene hadde LED-skjermer som hadde et høyt strømforbruk. Etterhvert kom LCD-skjermene som nå er helt dominerende. Displayet bruker nesten ikke strøm, men kan forlange en bakgrunnsbelysning som trenger en del.

Det er to hovedvarianter for notasjon til kalkulatorer. Den ene varianten er basert på infiks-notasjon: «(1 3)−(2 8)=», mens den andre bruker postfiks-notasjon, også kalt omvendt polsk notasjon (OPN, engelsk RPN): «1{Enter}3 2{Enter}8 −», som betyr 1 så 3 legg sammen (blir 4), så 2 så 8 legg sammen (blir 10) trekk fra (altså 10 fra 4, blir −6). Den første varianten er enklest å lære og klart vanligst, men fordelen med OPN er at man slipper parenteser og dermed jobber raskere.

De enkleste elektroniske kalkulatorene er begrenset til de fire enkle regneartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, samt ofte %-beregning. Mer avanserte utgaver har også beregning av røtter, potenser, trigonometriske funksjoner, statistikk og finansberegninger med mer. Noen kalkulatorer er programmerbare slik at de kan løse spesielle egendefinerte problemstillinger. Noen kalkulatorer har grafisk skjerm som kan vise funksjoner ved grafer. Noen kalkulatorer kan også ta inn og vise en tallverdi i forskjellige binærformer, som base 2 (dual), 8 (oktal) eller 16 (hex, heksadesimal).

En online kalkulator er tilgjengelig som serverbaserte programmer på internett. De kan være generelle, men er som oftest dedikert spesielle fagfelt, slik som oppdaterte valutakurser, utregning av effektiv rente og konverteringer mellom måleenheter.

Se også

Vitenskapelig kalkulator.
Firmaet Jørgen S. Lien, som produserte regnemaskiner i Norge under varemerket "Adwel".

Eksempler på digitale kalkulatorer

Kalkulator for prosentregning - prosent.no

Kalkulator for lån - lanfordeg.no

Valutakalkultor - dnb.no