Reg Parnell
Reginald Parnell (født 2. juli 1911 i Derby, død 7. januar 1964 i Derby)[2] var en britisk racerfører og racingteamsjef fra Derby i England. Han deltok i syv løp i Formel 1-verdensmesterskapet.
| Reg Parnell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1911[1] Derby | ||
| Død | 7. jan. 1964[1] (52 år) Derby | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1950 – 1952, 1954 | ||
| Konstruktører | Alfa Romeo, BRM, privat Ferrari, privat Maserati, privat Cooper | ||
| Løp | 7 (6 starter) | ||
| Pallplasseringer | 1 | ||
| Poeng | 9 | ||
| Debut | Storbritannias Grand Prix 1950 | ||
| Siste løp | Storbritannias Grand Prix 1954 | ||
| Plassering 1954 | – | ||
Parnell hadde gode resultater som racerfører allerede før andre verdenskrig, og vant løp på mange nivå med forskjellige biler, blant annet en Bugatti. Han fortsatte sin racingkarriere etter krigen, og vant løp med en Maserati og en ERA. I 1950 deltok han i det aller første løpet i Formel 1-verdensmesterskapet, på Silverstone, hvor han kjørte en Alfa Romeo og kom i mål på tredjeplass. I sine øvrige deltakelser i Formel 1-mesterskapet kjørte han en gang for BRM, en gang i en Ferrari «Thinwall Special» eid av Tony Vandervell (som senere var sjef for Vanwall-teamet), en gang i en Cooper-Bristol, og to løp for Scuderia Ambrosiana-teamet, første gang i en Maserati og det andre i en Ferrari. Han kjørte og vant også Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, fram til han la opp som fører i 1957.
Parnell dannet sitt eget racingteam, Reg Parnell Racing, som deltok i Formel 1 på 1960-tallet. Han var også sjef for andre racingteam, blant annet Aston Martin-teamet som vant 24-timersløpet på Le Mans. Parnell døde av bukhinnebetennelse etter en blindtarmoperasjon tidlig i 1964. Parnells sønn Tim, som også var en racerfører, overtok deretter ledelsen av teamet.
Resultater
redigerFullstendige Formel 1-resultater
rediger(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1950 | Alfa Romeo SpA | Alfa Romeo 158/50 |
Alfa Romeo 159 LBC 1,5 L8 |
GBR 3 |
MON |
500 |
9. | 4 | ||||||
| Scuderia Ambrosiana | Maserati 4CLT/48 |
Maserati 4CLT 1,5 L4 k |
SUI DNA |
BEL |
FRA Ret |
ITA DNA |
||||||||
| 1951 | G.A. Vandervell | Ferrari 375 Thinwall |
Ferrari 375 4,5 V12 |
SUI |
500 |
BEL DNA |
FRA 4 |
10. | 5 | |||||
| BRM Ltd. | BRM P15 |
BRM P15 1,6 V16 k |
GBR 5 |
GER |
ITA DNS |
ESP DNA |
||||||||
| 1952 | A.H.M. Bryde | Cooper T20 |
Bristol BS1 2,0 L6 |
SUI |
500 |
BEL |
FRA |
GBR 7 |
GER |
NED |
ITA |
NC | 0 | |
| 1954 | Scuderia Ambrosiana | Ferrari 500/625 |
Ferrari 500 2,0 L4 |
ARG |
500 |
BEL |
FRA |
GBR Ret |
GER |
SUI |
ITA |
ESP |
NC | 0 |
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Reg Parnell på Internet Movie Database
- (en) Reg Parnell på Discogs
- (en) Reg Parnell – racing-reference.info
- (en) Reg Parnell – Driver Database
- (en) Reg Parnell – Motorsport Stats
