Rīga eparki
Rīga eparki (latvisk: Rīgas diecēze, russisk: Рижская епархия) er et ortodokst eparki (bispedømme) som dekker hele Latvia og har sitt bispesete i hovedstaden Rīga. Eparkiet ligger under det russisk-ortodokse Moskva-patriarkatet, men har en viss grad for selvstyre, og utgjør dermed den latviske ortodokse kirke (latvisk Latvijas pareizticīgā baznīca, russisk Латвийская Православная Церковь). Eparken og kirkas overhode, for tiden Aleksandr Kudrjasjov (siden 1990), bærer tittelen metropolitten av Rīga og hele Latvia.
| Rīga eparki | |||
|---|---|---|---|
| Rīgas diecēze (latvisk) Рижская епархия (russisk) | |||
 Kristi fødsel-katedralen i Rīga | |||
| Kirke | ortodoks | ||
| Land: |  Latvia | ||
| Delkirke | Moskva-patriarkatet | ||
| Metropolitt: | Aleksandr Kudrjasjov | ||
| Bispesete | Rīga | ||
| Sogn | 118 | ||
| Areal | 64 600 km² | ||
| Innbyggere | 2 200 000, derav 18 % ortodokse | ||
| Opprettet | 1850 | ||
| Utskilt fra | Pskov og Livland eparki | ||
| Offisielt nettsted | |||
Den latviske ortodokse kirke har ca. 370 000 medlemmer, og er dermed mindre enn Latvias evangelsk-luterske kirke og den romersk-katolske kirke i Latvia. De fleste av medlemmene hører til Latvias russisktalende minoritet, men kirka har også tilhengere blant latvisktalende innbyggere.
Historie
redigerMesteparten av dagens Latvia var fra reformasjonen (1525) av protestantisk. Da Livland og Rīga tilfalt Russland i 1710, ble området lagt til Pskov eparki. På 1800-tallet var den ortodokse misjonen nokså suksessrik og klarte å omvende en del latviere. Latvia ble et eget vikariat i Pskov eparki fra 1836 og ble skilt ut som eget eparki i 1850, da under navnet Rīga og Mītava eparki. Fra 1865 til 1920 omfattet eparkiet også Estland.
Etter Latvias uavhengighet i 1918 forble eparkiet først del av den russisk-ortodokse kirke, men fra 1926 med indre autonomi. 1935 valgte kirka imidlertid å stille seg under den økumeniske patriarkens beskyttelse, som opprettholdt den latviske ortodokse kirkas autonomi.
Etter den sovjetiske okkupasjonen i 1944 ble kirka tvangsforent med den russisk-ortodokse. Gjennom et dekret fra patriarken av Moskva gjenvant kirka sin autonomi i 1990.