Wikipedia

Rødeik

Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika.

Rødeik
Rødeik i vårfarger
Nomenklatur
Quercus rubra
L.
Populærnavn
rødeik[1]
(raudeik)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred kuppelformet krone fra en kort, massiv stamme, som deler seg i et par meters høyde. Nøttene bruker 1,5 år på å bli modne. Nøtteskåla dekker mellom en fjerdedel og en tredjedel av nøtta.

Den stiller ikke strenge krav til klima, jordsmonn og topografi. Rødeik kan vokse i rene bestander eller danne skog sammen med papirbjørk, gulbjørk, gråbjørk, virginiaeiner, virakfuru, weymouthfuru, kanadahemlokk, rødlønn, sukkerlønn, romhegg, Prunus pensylvanica, svartlind, tulipantre, amerikabøk, fargeeik, kviteik og borreeik. En kan også finne den sammen med mange andre treslag som kvitask, grønnask, Populus grandidentata, amerikaosp, kvitalm, rødalm, svinehickory, bitterhickory, kvithickory, skihickory, skarlageneik og andre eikearter, tuja, gul hestekastanje, agurkmagnolia, amerikanesletre, smørvalnøtt, svartvalnøtt, sumptre og ambratre.

Blant mindre trær og busker kan nevnes blomsterkornell, syretre, amerikakristtorn, virginiahumlebøk, amerikaagnbøk, amerikajudastre, Asimina triloba, sassafras, Diospyros virginiana, Staphylea trifolia, tresøtmispel, bærlyng, bredbladkalmia, virginiatrollhassel, nebbhassel, Lindera benzoin og korsved. De vanligste klatreplantene er klatrevillvin, giftsumak, Smilax og vin.

Rødeik går lengst nord av de amerikanske eikeartene og finnes fra Cape Breton i Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick og Gaspéhalvøya i Québec til Ontario i Canada. I USA går vestgrensen for utbredelsen fra Minnesota sørover til østlige Nebraska og Oklahoma. Sørgrensen går østover gjennom sørlige Alabama, Georgia og Nord-Carolina. Isolerte bestander finnes i Louisiana og Mississippi.

Rødeik har stor betydning både i tømmerproduksjon og til planting i hager og parker. Åmene til den innførte sommerfuglen løvskognonne (Lymantria dispar) kan snauspise bladverket og har drept mye rødeik i nordøstre USA.

Arten er en del plantet i Norge nordover til Trøndelag, og flere trær er omkring 20 meter høye. Rødeik er funnet forvillet i Bergen og Oslo.

I perioden 1915–1950 ble det vitenskapelige navnet Quercus borealis brukt om rødeik.

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for rødeik Quercus rubra som LO for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
 
Utvalg av blad og nøtter av rødeik.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rødeik&oldid=24153608»