Rød Valgallianse
Rød Valgallianse (RV) var et norsk politisk parti 1973–2007. Den 11. mars 2007 ble RV nedlagt, da de sammen med AKP, Rød Ungdom og partiløse omdannet seg til partiet Rødt.
Rød Valgallianse | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Sigurd Allern, Pål Steigan, Hilde Haugsgjerd, Finn Sjue, Jahn Arne Olsen, Aksel Nærstad, Jørn Magdahl, Aslak Sira Myhre, Torstein Dahle | ||
Grunnlagt | 1973 | ||
Nedlagt | 11. mars 2007 | ||
Etterfulgt av | Rødt | ||
Hovedkvarter | Oslo | ||
Ungdomsorg. | Rød Ungdom | ||
Antall medlemmer | 1 400 (2002) | ||
Ideologi | Revolusjonær sosialisme[a] Marxisme[a] Demokratisk sosialisme (fra 1991)[a] Sosialistisk feminisme[a] | ||
Nettsted | roedt.no (no) | ||
Stortinget | 1 / 165
| ||
a^ Som definert av partiet selv, se RVs prinsipprogram |
Rødt måtte likevel stille under RV-navnet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007, da stiftelsen av det nye partiet skjedde for seint til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før valget.
Historie
redigerRød Valgallianse (RV) ble grunnlagt i 1973 som valgfronten til Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene), etter at AKP(m-l) ble nektet å stille til valg som del av Sosialistisk Valgforbund og også nektet å stille under navnet AKP av kommunaldepartementet. En del av de aktive i RV var ikke medlemmer av AKP(m-l), men det var AKP(m-l) som drev all regulær partivirksomhet, mens RV bare fungerte i forbindelse med valgkamp. AKPs leder var automatisk RVs leder.
I 1975 fikk RV sine første kommunestyrerepresentanter i Tromsø, Oslo, Trondheim og Odda. Ved valget i 1979 opplevde RV betydelig framgang, og det oppsto et behov for større grad av lokal organisering rundt kommune- og fylkestingsrepresentantene. Mange RV-ere, både i og utenfor AKP(m-l), ønsket nå et klarere skille mellom de to organisasjonene, samt egen medlemsorganisering i RV. Samme året, i 1979, fikk også RV sin første egne leder, Hilde Haugsgjerd. Det ble også etablert en landsledelse i RV, bestående av kommunestyrerepresentantene.
Ved landsmøtet i 1987 skjedde det en viktig forandring i RV. Etter mye diskusjon, ble alle AKPs formelle rettigheter i RV, forutenom eiendomsretten til navnet, fjernet. Allikevel tiltok uenightene innad i den revolusjonære bevegelsen. Dette hadde sin årsak både i interne organisatoriske problemer, men også ytre faktorer som Berlinmurens fall og kinesiske myndigheters knusing av demonstrantene på Den himmelske freds plass i Beijing. Dette til tross for at det var lenge siden AKP og RV hadde hyllet Kina som foregangsland og partiene aldri hadde støttet Sovjetunionen eller østblokk-satellittene. På landsmøtet i 1990 gikk AKP inn for at RV skulle være et selvstendig parti uten formell tilknytning til AKP. I 1991 strøk RV alle formuleringene i vedtektene som omhandlet forholdet til AKP, og ble et fullt ut selvstendig parti med vanlig medlemsorganisering.
Ved stortingsvalget 1989 hadde RV samarbeidet med NKP under navnet Fylkeslistene for miljø og solidaritet, uten særlig suksess. Men på begynnelsen av 90-tallet opplevde RV framgang, og ved valget i 1993 kom Erling Folkvord inn på Stortinget fra Oslo. Ved valget i 1997 opplevde RV markant framgang nasjonalt, men mistet Oslo-mandatet med en margin på 600 stemmer. Til tross for optimisme før valget i 2001 klarte RV heller ikke da å komme inn på Stortinget, enda partiet hadde gode sjanser i Oslo og Hordaland.
Selv om RV fra 1991 var basert på individuelt medlemskap, var det et særtrekk ved RV at partiet tillot medlemmer av andre partier og grupperinger å delta i partiarbeidet. Blant partiene og grupperingene som støttet opp om RV kan nevnes AKP, Arbeidermaktgruppa, Revolusjonært Forbund, ML-gruppa Revolusjon og Forbundet Internasjonalen.
Ved stortingsvalget 2005 argumenterte RV for at det trengtes en opposisjon fra venstre på Stortinget når de rød-grønne partiene kom til makta. RV klarte allikevel ikke å oppnå representasjon på Stortinget eller noen framgang i oppslutning av betydning.
I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti. AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.
De fleste medlemmene ble med i det nye partiet, men en gruppe utbrytere startet organisasjonen Kommunistisk Plattform. Denne hadde som mål å danne et nytt kommunistparti, og initiativtakerne hadde bakgrunn fra ML-gruppa Revolusjon, Noregs Kommunistiske Studentforbund og et lite mindretall i AKP.[1]
Partiledere
redigerPeriode | Partileder |
---|---|
1973–1975 | Sigurd Allern – også leder av AKP(m-l) |
1975–1979 | Pål Steigan – også leder av AKP(m-l) |
1979–1981 | Hilde Haugsgjerd |
1981–1983 | Finn Sjue |
1983–1987 | Jahn Arne Olsen |
1987–1995 | Aksel Nærstad |
1995–1997 | Jørn Magdahl |
1997–2003 | Aslak Sira Myhre |
2003–2007 | Torstein Dahle |
Parlamentarisk leder
redigerPeriode | Parlamentarisk leder |
---|---|
1993–1997 | Erling Folkvord |
Valghistorikk
redigerÅr | Antall stemmer | Prosent av stemmene | Representanter |
---|---|---|---|
1973 | 9 360 | 0,4 % (AKP(m-l) og uavhengige sosialister) | 0 |
1977 | 14 515 | 0,6 % (AKP(m-l) og uavhengige sosialister) | 0 |
1981 | 17 844 | 0,7 % | 0 |
1985 | 14 818 | 0,6 % | 0 |
1989 | 22 126 | 0,8 % (Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet) | 0 |
1993 | 26 360 | 1,3 % | 1 |
1997 | 43 252 | 1,7 % | 0 |
2001 | 30 015 | 1,2 % | 0 |
2005 | 32 355 | 1,2 % | 0 |
År | Antall stemmer | Prosent av stemmene | Representanter |
---|---|---|---|
1975 | 8 929 | 0,5 % | 1 |
1979 | 16 915 | 0,8 % | 5 |
1983 | 26 153 | 1,2 % | 7 |
1987 | 27 929 | 1,3 % | 9 |
1991 | 31 526 | 1,5 % | 9 |
1995 | 34 054 | 1,7 % | 10 |
1999 | 41 469 | 2,1 % | 13 |
2003 | 29 651 | 1,5 % | 6 |
År | Antall stemmer | Prosent av stemmene | Representanter |
---|---|---|---|
1975 | 7 215 | 0,4 % | 4 |
1979 | 14 614 | 0,7 % | 21 |
1983 | 24 837 | 1,1 % | 34 |
1987 | 27 209 | 1,2 % | 49 |
1991 | 32 841 | 1,5 % | 57 |
1995 | 32 441 | 1,5 % | 73 |
1999 | 40 788 | 2,0 % | 68 |
2003 | 32 165 | 1,6 % | 57 |
Referanser
rediger- ^ Kommunistene organiserer seg på ny, kunngjøring fra Kommunistisk Plattform
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted