Rådhus

Et rådhus er en bygning for de lokale myndighetene i en kommune. Disse bygningene er i større byer oftest sentralt plassert og tidligere ofte plassert ved et torv eller en plass. Rådhus har kontorer for kommunens administrasjon og er ofte møtelokaler for kommunestyre eller bystyret. ^[1] Fagadministrasjon og kommunale etater kan være plassert utenfor rådhuset, i egne kommunehus eller andre bygg.^[2]

Mange byer har vakre påkostede rådhus som også benyttes til representative oppgaver eller seremonier. Seremonier som holdes i rådhus kan være private og med få til stede som i en borgerlig vigsel, eller større og arrangement av offentlig interesse. I Oslo rådhus arrangeres for eksempel borgerlige vigsler, som kommunen står for,^[3] navnefester for flere titalls barn i samme seremoni, og arrangert av Human-Etisk Forbund (HEF) og humanistisk konfirmasjon med enda flere som feires samtidig, også i regi av HEF. Noen av seremoniene som holdes i rådhus har sine paralleller i seremonier som i flere hundre år i Norden nærmest eksklusivt ble holdt i kirker, slik som ritualer ved barns fødsel og overgang til voksen fase, samt vigsel. Rådhusene kan slik fungere som konfesjonsløse seremonirom.

Tidligere ble rådhus i mindre byer ofte kalt rådstue.

I senmiddelalder, renessanse var det vanlig at selvstendige bystater i Nord-Italia eller Nord-Europa bygde rådhus som konkurrerte i prakt og høyde med kirker. Rådhusene skulle vise byens og handelsborgerskapets makt og rikdom.