Plomme

For plommen i egg, se egg.

Plomme (Prunus domestica) er en steinfrukt med glatt skall og søtlig smak som vokser på et treslag i slekten Prunus. Plommetreet er en kulturplante som har oppstått som en hybrid mellom de viltvoksende artene kirsebærplomme (P. cerasifera) og slåpetorn (P. spinosa).

Plomme
Nomenklatur
Prunus domestica L.
Populærnavn
plommetre
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Rosefamilien
Slekt		Prunus
Økologi
Habitat:		frukthager
Utbredelse:		kulturplante

Plomme på treet

Grønne 'Reine Claude'-plommer.

Plommetreet er et lite, løvfellende tre med en åpen og stivgrenet vekstform. Stammen er kort, og grenene er grove og vokser gjerne oppover. Barken er først rødbrun (på lyssiden) og grønn (på skyggesiden). Senere blir den gråbrun og lett stripet, og til sist er den mørkegrå og oppsprukket med små furer. Knoppene sitter spredt på opphovnede bladfester. De er små og kjegleformede med brune skjell. Blomsterknoppene sitter flere sammen på rynkede kortskudd. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede med fint rundtakket rand. Oversiden er skinnende mørkegrønn og litt rynket. Undersiden er lysegrønn og gråfiltet. Treet blomstrer i mai og blir i Norge høstet i august og september. Blomstene er hvite med svak duft.

Plommen kommer i mange former, farger og størrelser. Fastheten i frukten varierer, både mellom sortene og i de forskjellige stadiene i modningsprosessen. Frukten kan være gul, hvit, grønn eller rød, med tilsvarende variasjoner i fargen på skallet. Dette skallet kan godt spises, selv om det kan smake litt beskt. Av form kan plommen være rund eller oval og størrelsen kan variere mye mellom de ulike sortene. De største kan bli like store som et lite eple. Plommen har en stor stein i midten, og hos noen varianter henger frukten fast i steinen, mens hos andre sorter slipper steinen lett. Frukten er saftig og aromatisk.

I tillegg til å spises rett fra treet kan plommer tørkes til svisker og blir ellers brukt til sylting og i bakverk. Den er kalorifattig og virker mageregulerende. Frukten kan også gjæres til plommevin, som kan destilleres. Av den primitive plommeformen kreke (også kalt villplomme) fremstilles fruktbrennevin eller fruktbrandy, som er mye brukt på Balkan og i Øst-Europa. Det heter slivovits, avledet av forskjellige slaviske navn på kreke: Kroatisk: šljiva, serbisk: šljiva/шљива[2], tsjekkisk: slíva, polsk: śliwka eller slovakisk: slivka; pluss suffikset -vice eller -vica /vɪtsa/, for å indikere råvaren det er destillert fra.

Beste lagringstemperatur er 0–4 °C. Hvor holdbar en plomme er, avhenger av hvor langt frukten er kommet i modningsprosessen. En moden plomme er særdeles lite holdbar. Er plommen mindre moden kan den holde seg lenger.

Næringsinnhold

227	kJ
54	Kcal
84,6 g	Vann
0,5 g	Protein
0 g	Fett
12,9 g	Karbohydrat
2 g	Kostfiber
38 µg	Vitamin A
7 mg	Vitamin C
197 mg	Kalium
11 mg	Kalsium

Plommeslag

• Althans
• Czar
• Edda
• Eikerplomme
• First
• Herman
• Jubileum
• Mallard
• Opal
• Oullins
• Precoce (Mirabelle)
• Reeves
• Rivers Early Prolific
• Vitoria

Plommer i Norge

Plommer er første gang kjent Norge fra vikingtidsgraver i Agder.

Kilder

• Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

Eksterne lenker

• (en) plommetre i Encyclopedia of Life
• (en) plommetre i Global Biodiversity Information Facility
• (no) plommetre hos Artsdatabanken
• (sv) plommetre hos Dyntaxa
• (en) plommetre hos ITIS
• (en) plommetre hos NCBI
• (en) plommetre hos The International Plant Names Index
• (en) plommetre hos Tropicos
• (en) Kategori:Prunus domestica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Prunus domestica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Prunus domestica – detaljert informasjon på Wikispecies