Philipp Melanchthon

tysk astronom

Philipp Melanchthon, egentlig Philipp Schwarzerdt (gresk μέλας = «svart» (tysk: schwarz), og χθών = «jord» (tysk: Erde), (født 16. februar 1497 i Bretten, Baden, Tyskland, død 19. april 1560 i Wittenberg) var en tysk reformatorisk teolog og forfatter. Han ble tidlig kjent for sin dyktighet, allerede 19 år gammel fikk han utgitt en lærebok i gresk. Han ble professor i Wittenberg bare 20 år gammel. Han ble Martin Luthers gode venn og støttespiller.

Philipp Melanchthon
Født16. feb. 1497[1][2]Rediger på Wikidata
Bretten[3][4]
Død19. apr. 1560[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Wittenberg[5][4]
BeskjeftigelseAstronom, teolog, universitetslærer, astrolog, filosof, klassisk filolog, reformator, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg (15091512) (akademisk grad: bachelorgrad)
Eberhard-Karls-Universität Tübingen (15121514) (akademisk grad: Magister)
Doktorgrads-
veileder
Johannes Stöffler (first doctoral advisor)[6]
Johannes Reuchlin (second doctoral advisor)[6]
EktefelleKatharina Melanchthon (1520–)[7]
FarGeorg Schwarzerdt[8]
MorBarbara Reuter[8]
BarnAnna Melanchthon
Philipp Melanchthon
Magdalena Melanchthon[8]
NasjonalitetTyskland[9]
GravlagtWittenberg slott[10]
Signatur
Philipp Melanchthons signatur

Philipp Melanchthon

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Philipp Melanchthon var sønn av Barbara Reuter og smeden Georg Schwartzerd. Etter Georgs død i 1507 flyttet bestemoren Elisabeth med barnebarna til sin hjemby Pforzheim, der hennes bror Johannes Reuchlin var blitt boende.[11] Reuchlin øvet stor innflytelse på Melanchthons tankegang og dannelse.[12] Melanchthon studerte i Heidelberg og Tübingen, blant annet under Reuchlin.

Karriere

rediger

Reuchlin oversatte hans tyske slektsnavn Schwarzerdt (= Svartjord) til gresk Melanchton, etter humanistisk skikk, og anbefalte ham til professorstillingen i gresk ved det nydannede Wittenberg-universitetet, der han tiltrådte 21 år gammel i 1518. Fra 1519 underviste han også ved det teologiske fakultet.

Melanchthon var liten av vekst - 1,50 meter og tynn - og Luther var urolig for at han ikke skulle klare Wittenbergs klima. Melanchthon satte seg imidlertid raskt i respekt på universitetet, hans innsettelsestale var engasjerende og imponerende. Melanchthon spilte en fremtredende rolle ved universitetet, først som professor og senere som rektor.[13]

Luther vant ham snart for reformasjonen, og i 1521 publiserte Melanchthon det første evangelisk-protestantiske dogmatiske verk, Loci Communes. Melanchthon skrev også Den augsburgske bekjennelse (1530) og andre reformatoriske bekjennelsesskrifter.

Melanchthons virksomhet som kirke- og utdannelsesreformator gav ham tilnavnet Praeceptor Germaniae («Tysklands lærer»). Blant annet bygde han opp det protestantiske systemet av Landeskirchen, og reformerte Wittenbergs universitet og andre tyske universiteter og latinskoler. I dette øyemed skrev han aristotelisk orienterte lærebøker i logikk, retorikk, psykologi, etikk og fysikk. Dessuten utarbeidet han en verdenshistorie, Den carionske krønike. Hans utdannelsesinteresse kan kontrasteres mot Luthers sterkt anti-skolastiske holdning, og han anses derfor å ha betydd mye for kulturlivets utvikling i de protestantiske land: «Melanchthons stora och förblivande insats är att ha försonat reformationen med det klassiska bildningsarvet och i den andan ha lagt grunden till den protestantiska lärdomsskolan.»[14]

Melanchthon var altså ikke alltid på linje med Luther i alle teologiske og politiske spørsmål, men han bestrebet seg på at de fremvoksende konfesjonene skulle nærme seg hverandre. Melanchthon hadde for eksempel et lysere menneskesyn enn Luther, og tok avstand fra de tanker om predestinasjon som fantes hos Luther.

I hans hjemby Bretten ble fem innbyggere brent som hekser i 1504, og datidens overtro gjorde ham til en overbevist tilhenger av astrologi, drømmetydning og djevletro.[15] Astrologi var for Melanchton beviset for Guds virke gjennom planetene,[16] og han ville derfor aldri besøke Danmark, siden det stod i hans fødselshoroskop at han ville komme ut for skipbrudd i Østersjøen.[17]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119154816, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Меланхтон Филипп, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 126956, besøkt 10. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GND-ID 118580485[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, Libris-URI xv8bcn1g5sklkb2, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8386425[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Philipp Melanchton»
  12. ^ Birgit Stolt: Lutherbilden i förvandling, en återblick på trettiofem års lutherforskning.
  13. ^ Birgit Stolt: Lutherbilden i förvandling, en återblick på trettiofem års lutherforskning, s. 95
  14. ^ Sten Lindroth: Svensk lärdomshistoria. 1, Medeltiden. Reformationstiden. ISBN 91-1-754072-0. Norstedts, Stockholm 1975, s. 204-205.
  15. ^ «Melanchton», Britannica
  16. ^ Sachiko Kusukawa: The natural philosophy of Melanchthon and his followers, 12.-14. desember 1996
  17. ^ [1] Gina Dahl: «New Age - historie i ny drakt?», Bergens Tidende 26. mars 2002