Punjab
Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab) er en region i Asia.
Tidligere var området en enhetlig stat, men er nå splittet mellom India og Pakistan. Den indiske delen dekker (etter utskillelsen av den nye provinsen Haryana på 44 212 km² i 1966) et område på 50 362 km², mens regionen i Pakistan har et areal på 205 344 km². Befolkningen er på ca. 28 millioner (2011) i India[1] og ca. 110 millioner (2017) i Pakistan.[2]
Navnet Punjab betyr «landet med fem elver» og er satt sammen av de persiske ordene panj som betyr «fem» og aab som betyr «vann». Elvene, som alle ligger i elva Indus' nedbørfelt, er Beas, Chenab, Jhelum, Ravi og Sutlej. De fem elvene samler seg etterhvert i elva Panjnad (som kommer av panj (som ovenfor) og nadi, som også kan bety «kanal» eller «elv»), som munner ut i Indus nær byen Mithankot.
Punjab, både den indiske og pakistanske delen, er et kornkammer. Sukkerrør, korn, ris og annen mat dyrkes her og de fleste innbyggerne jobber i landbruket.[trenger referanse]
Det var også her sikh-religionen startet på 1500-tallet, ifølge tradisjonen med Guru Nanaks åpenbaring.[3]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Area, population, decennial growth rate and density for 2001 and 2011 at a glance for Punjab and the districts: provisional population totals paper 1 of 2011: Punjab». Registrar General & Census Commissioner, India. Arkivert fra originalen 7. januar 2012.
- ^ 2017 Census Arkivert 15. oktober 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 2017-10-15 hos Wayback Machine
- ^ Macauliffe, Max Arthur (1909). The Sikh Religion, Its Gurus, Sacred Writings and Authors. Volume 1. Oxford University Press.