Onsagermedaljen
Onsagermedaljen ved NTNU blir tildelt vinnere av Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Den blir tildelt forskere på høyeste internasjonale nivå innen ett eller flere av fagområdene kjemi, fysikk eller matematikk.
Medaljen ble innstiftet av NTH (fra 1996 integrert i NTNU) til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968.
Medaljen er utformet av Harald Wårvik[1] ved NTNU. Den hedrer en enkelt person som er valgt ut av Onsagerkomiteen.[2] Vinnere av professoratet må tilbringe 3–6 måneder ved NTNU. Vedkommende skal holde et foredrag, Lars Onsager-forelesningen, ved NTNU.
Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk.
Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH som hans alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermæle. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 æresprofessoratet Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Professoratet og forelesingen med medaljen blir delt ut årlig av en internasjonal komité, Onsagerkomiteen.
Lars Onsager-arkivet inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater er i dag organisert som et eget arkiv[3] ved NTNU Universitetsbiblioteket, og er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider.