Oluf Kolsrud

Nils Oluf Kolsrud (født 7. juli 1885 i Østre Toten, død 17. juni 1945) var professor i kirkehistorie med vekt på norsk kirkehistorie.

Oluf Kolsrud
Født		7. juli 1885 Østre Toten
Død		17. juni 1945 (59 år)
Beskjeftigelse		Professor, historiker
Søsken		Sigurd Kolsrud
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Signatur
Oluf Kolsrud på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Oluf Kolsrud var sønn av Knut Nilssen Kolsrud (1861–1937) og Berte Maria Olsdatter Bakke (1855–1940). Faren var gårdbruker og lærer. Nils Oluf var bror av den senere språkprofessor Sigurd Kolsrud (1888–1957), og giftet seg i 1911 med Borghild Nettum (1850–1931).

Kolsrud var i unge år i tvil om han skulle bli filolog eller teolog, men valgte teologien og ble cand. theol. i 1908 og universitetsstipendiat i 1909.

Kirkehistoriker

I 1916 ble han dosent og i 1921 professor i kirkehistorie. Hans filologiske kunnskaper var imidlertid usedvanlig sterke, han behersket flere språk i en slik grad at han underviste og fungerte som sensor i dem. Disse språkene var italiensk, russisk, polsk, arabisk, gotisk, gammelnorsk, finsk og samisk, i tillegg til kirkeslavisk og de allmenne språk engelsk, tysk og fransk foruten de klassiske teologiske språkene latin, gresk og hebraisk. Kolsrud hadde også avlagt organisteksamen.

Språkkunnskapene var en forutsetning for den omfattende jobben han gjorde som forsker innen kirkehistorie og almenhistorie. Mye av forskningen foregikk på biblioteker, arkiver og i manuskriptsamlinger i Oslo, Stockholm, Uppsala og i Vatikanet. Kolsrud hadde opp igjennom årene en stor produksjon av kirkehistoriske studier og gjorde et omgangsrikt arbeid som kildeskriftutgiver. Han opprettet Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt i 1922, og drev det helt til han døde i 1945.

Oluf Kolsrud var historisk rådgiver for regjeringen i behandlingen av Grønlandssaken i begynnelsen av 1930-årene. Han spilte en rolle som kirkehistorisk rådgiver ved restaureringen av Nidarosdomen. Blant annet utarbeidet han det ikonografiske billedspråket på rosevinduet i vestfronten sammen med arkitekten Gabriel Kielland (1871–1960) og utarbeidet en ikonografisk plan for skulpturene på vestfronten i 1928.

Oluf Kolsruds heraldiske arbeider er spesielt monografien Bergen bys segl, vaaben, farver og flag fra 1921, samt artikler om håndverkersegl. Også her utmerket Kolsrud seg som en grundig forsker med omhyggelige kildehenvisninger og referanser til bl.a. utenlandsk faglitteratur. Boken om Bergens bysegl og våpen var den første vitenskapelige avhandling om et norsk kommunevåpen.

Kolsrud var hovedredaktør for "Boka om Land" bind 1 til han døde, men hans arbeid ble videreført av Reidar Th. Christiansen, og boka utkom i 1948.

Kolsrud fikk statsstipend i 1919. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet i 1929.

Utgivelser

• Marcellus (1912)
• Bibeloversætteren Chr. Thistedahl 1813 - 1876 (Christiania 1913)
• Den norske kirkes biskoper og erkebiskoper indtil reformationen (1913)
• Tvo norrøne latinske kvæde med melodiar (1913)
• Olavskyrkja i Trondheim (1914)
• Om udtrykket «Den helligeaand» (1915)
• Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania, tidsskriftet St. Halvard, Kristiania 1915
• Det norske bibelselskab 1816–1916 (1916)
• Reformationsjubilæet i Norge 1817 (1917)
• Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
• Nordiske kalenderdagnavn i middelalderen (1926)
• Messuskyringar. Liturgisk symbolikk frå den norsk-islandske kyrkja i millomalderen (1952)
• Norges kyrkjesoge I. Millomalderen (1958)
• Presteutdaningi i Noreg (1962)

Kildesamlinger

Kolsrud var også medutgiver av kildesamlinger:

• Norges gamle love,
• Diplomatarium Norvegicum
• Oslo kapitels protokoller
• Utkast til en norsk kirkeordinants
• Dokumenter til Hans Nilsen Hauges historie

Tidsskrifter og bokserier

• Tidsskriftet Norvegia Sacra
• Bokserien Bibliotheca Norvegia Sacra (den eneste norske kirkehistoriske monografiserien).