Olav Espegren
Olav Espegren (født 1879 på Birkenes, død 1948) var en norsk kinamisjonær tilknyttet Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund. Etter misjonsskole i Norge ble han utsendt som misjonær til Kina i 1902. I 1904 etablerte han misjonsstasjon i Nanyang i det sørvestlige Henan, en del av Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds misjonsfelt med sentrum i Laohekou noe sør for grensen til naboprovinsen Hubei.[1]
Olav Espegren | |||
---|---|---|---|
Født | 1879 | ||
Død | 1948 | ||
Beskjeftigelse | Misjonær | ||
Barn | Finn Espegren Agnar Espegren | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han var tilsynsmann for sitt misjonsselskaps misjonsfelt under den nasjonale uroen som skapte lovløse og utlendingsfiendlige tilstander i 1927. De siste av hans år i Kina var han svekket av Parkinsons sykdom. Da han sammen med andre misjonærer ble flyevakuert i forbindelse med den kinesiske borgerkrig fra Kunming over Himalaya til India og kom hjem til Norge for siste gang i 1946, var meget svak.[1][2]
Referanser
rediger- ^ a b Harald Stene Dehlin (1968). «Østens hvite sønn». www.nb.no. Lunde Forlag. Besøkt 17. oktober 2024.
- ^ «Løftene holder : misjonærliv i Tanzania». www.nb.no. Besøkt 17. oktober 2024.