Nu-disco
Nu-disco er en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i europeiske klubbmiljøer på starten av 00-tallet. Nu-disco beskrives som det 21. århundrets gjenoppdagelse av discoens «eklektisk ånd» og «langsommere basslinje».[1] Det grunnleggende tempoet i nu-disco er (som i disco) omtrentlig 120 slag i minuttet. Nu-disco oppstod som en reaksjon mot den mer minimalistiske house-musikken.[2]
I en artikkel i The Independent i 2002 beskrives nu-disco som anvendelsen av «moderne teknologi og sylskarp produksjon» på «70-talls disco og funk».[3] I 2008 lanserer Beatport en ny sjangerkategori - «nu-disco/indie dance» - hvor nu-disco ble definert som «alt som springer ut fra det sene 70-tallet og det tidligere åttitallets brede spekter av (elektronisk) disco, boogie, cosmic, Balearic og Italo disco».[4]
Produsentene er hovedsakelig fra Europa og Australia. Norge har en egen «Oslo-disco»-scene med produsenter som Lindstrøm, Prins Thomas og Todd Terje.[5] På nettstedet M-Magazines topp ti-liste over nu-disco-låter fra 2012, er norske produsenter representert med to original-låter og én remiks, henholdsvis «Ragysh» av Todd Terje, «Lang Tung Ting» av Prins Thomas, og diskJokkes remiks av «Babading» av Martin Brodin.[6]
Daft Punks hittlåt «Get Lucky» fra 2013 regnes som en av de største hitene i sjangeren. New York Times beskriver beaten som «ren 1970-talls disco - glatt vokal, et funky synkopert gitar-riff ridende over en stram tromme-og-bass-groove».[7]
Disco edits
redigerUtviklingen av nu-disco er nært knyttet opp mot gjenoppdagelsen av såkalte «disco edits», hvor gamle funk- og disco-låter plukkes fra hverandre og settes sammen igjen på en dansegulv-vennlig måte.[8]
Norske Todd Terje regnes for å være en av de beste i håndverket. I et intervju med Dagbladet i 2006, forklarer han disco-edit på følgende måte: «[Det] er din versjon av en allerede eksisterende låt, men ikke en remiks - en edit er en omarrangering av allerede eksisterende elementer i en sang. I tillegg er det vanlig å legge på effekter, beats og loops og slikt. Det finnes utallige effektmaskiner og isolatorer som kan dempe elementer av låta eller kutte i dem. Du kan gjøre mer enn du tror og du trenger ikke original-tapen. «Klippe/lime» er et godt gammelt uttrykk.» [9]
I et intervju med nettmagasinet Hipster i 2011, utdyper de norske DJ-ene Linus Johansson og Bendik Mihle forbindelsen mellom disco-edit (her kalt «re-edit») og nu-disco: «[Det] er ikke en remiks, men heller en oppryddning av en låt som i utgangspunktet manglet det lille ekstra. Eller rett og slett hadde for mye. Dette ble det et slags DJ-miljø av, ettersom re-editene av opphavsrettslige grunner ikke var til salgs på steder som Juno Og Beatport. Re-editerne ble til produsenter, og nu-disco-bevegelsen var i gang,».[10]
Produsenter og artister
redigerReferanser
rediger- ^ Steve Cole (3. mars 2012). «The Joy of Nu Disco» Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine., M Magazine. «Pablo Contraband, DJ and founder of the Disco Deviant blog and DJ bookers’ The Unity Agency, thinks it is all about a return to the music’s original eclectic spirit. The resurgence lies in dance music’s move to a slower, more sinuous bassline.»
- ^ Steve Cole (3. mars 2012). «The Joy of Nu Disco» Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine., M Magazine. Nu-disco-produsenten Max Essa: «I think that some people just wanted to make house music that took its cues a bit more from the feel of disco – maybe a slightly looser, live feel, maybe a little more melody.»
- ^ Rob Nash (19. oktober 2002). «Clubs: New Releases: Tutto Matto Hot Spot», The Independent
- ^ * Beatport (30. juli 2008). «Beatport launches nu disco / indie dance genre page» (pressemelding) Arkivert 24. april 2014 hos Wayback Machine., Beatport.no (Lest 11. mai 2014)
- ^ John Donaghy (30. oktober 2009). «2009: The year of disco?» Arkivert 13. mai 2014 hos Wayback Machine., Beatport News Arkivert 1. juli 2014 hos Wayback Machine.. Her omtales Lindstrøm, Prins Thomas og Todd Terje som «den hellige Space Disco-treenighet».
- ^ Steve Cole (3. mars 2012). «The Joy of Nu Disco» Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine., M Magazine
- ^ James C. McKinley Jr. (29. mai 2013). «It’s Happy, It’s Danceable and It May Rule Summer», New York Times. «The beat was pure 1970s disco — smooth vocals, a funky syncopated guitar riff riding over a tight drum-and-bass groove.»
- ^ Andy Beta (19. februar 2014). «Todd Terje: 15 Essential Rarities», Pitchfork.com
- ^ Magnus Bettum (4. august 2006). «Supertodd». I: Dagbladet, del 3 s. 17
- ^ Hipster (2011?)."The Return of Disco" Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine., Hipster.no
Kilder
rediger- Ayesha Adamo (8. mars 2013). «Can't Tell the Difference Between Witch House and Nu Disco? Welcome to Electronic Dance Music 101», AlterNet
- Steve Cole (3. mars 2012). «The Joy of Nu Disco» Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine., M Magazine
- John Donaghy (30. oktober 2009). «2009: The year of disco?», Beatport News