De nordlige korstog
- Det første korstog
- Folkekorstoget
- Det tyske korstog i 1197
- Det norske korstog i 1107
- Korstoget i 1101
- Det annet korstog
- Det tredje korstog
- Det fjerde korstog
- Albigenserkorstoget
- Barnekorstoget
- Det femte korstog
- Det sjette korstog
- Det syvende korstog
- Gjeterkorstoget
- Det åttende korstog
- Det niende korstog
- De nordlige korstog
De nordlige korstog[1] eller Østersjøkorstogene[2] var korstog og kristningskampanjer som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og Den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen, som baltere, østersjøfinske folkstammer og vestslavere. Også norske styrker deltok, både konger og privatpersoner ble med på korstogene i Østersjøen.
Svenskene og tyskerne hadde også korstog mot de russisk-ortodokse kongedømmene i nord (østslavere). Noen av disse korstogene ble kalt korstog i sin samtid, men de fleste, særlig de svenske fikk denne betegnelsen av nasjonal-romantiske historikere på 1800-tallet.
De mest bemerkelsesverdige kampanjene var de latviske og gammelprøysiske korstogene. Korstog mot estlendere, men også mot «andre hedninger i disse delene» ble imidlertid autorisert av pave Alexander III i den pavelig bulle Non parum animus noster,[3] i 1171 eller 1172.[4]
Referanser
rediger- ^ Christiansen (1997), s. 287.
- ^ Hunyadi, Zsolt; József Laszlovszky (2001): The Crusades and the Military Orders: Expanding the Frontiers of Medieval Latin Christianity. Budapest: Central European University Press. ISBN 963-9241-42-3; s. 606.
- ^ Pave Alexander III; Curtin, D.P. (mai 2008): Non Parum Animus Noster. ISBN 9798869282217.
- ^ Christiansen (1997), s. 71
Litteratur
rediger- Christiansen, Erik (1997): The Northern Crusades. London: Penguin Books. ISBN 0-14-026653-4.
- Srodecki, Paul; Kersken, Norbert, red. (2022): The Expansion of the Faith: Crusading on the Frontiers of Latin Christendom in the High Middle Ages. Turnhout: Brepols, ISBN 978-2-503-58880-3.
Eksterne lenker
rediger- Northern Crusades, artikkel om korstogene hos Ancient History Encyclopedia