Nordlændingernes Forening
Nordlændingernes Forening (etablert på Ole Tobias Olsens hybel i Kristiania den 11. oktober 1862) er en norsk tilflytterforening. Initiativtakerne Ole Tobias Olsen og Elias Blix ønsket å samle utflyttede fra Nord-Norge, altså de tre nordligste fylker, om en «Nordnorsk reisning» for å sikre rettferdighet for landsdelen, økonomisk, sosialt og kulturelt.
| Nordlændingernes Forening | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 983712673 | ||
| Stiftet | 11. oktober 1862[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | www.nordlaendingernes-forening.no | ||
Opprinnelig var det ti medlemmer, i hovedsak studenter, som hadde gått på Tromsø Seminarium. Andre som kom til var Carl Johan Nielsen og Anton Christian Bang, samt Sivert Nielsen. Ifølge Niemi skal Hammerfest-komponisten Ole Olsen ha lansert det da strategiske begrepet «Nord-Norge» på Hotel Royal i 1894.
Som samlende symbol er Petter Dass sentral i foreningen. Foreningen fikk i 1908 fikk reist en støtte av diktepresten på Alstahaug og har bidratt med tekstilkunst av Dagmar Lunde til Petter Dass-museet. I forbindelse med 50-årsjubileet 1912 etablerte de på initiativ av daværende leder Ole Olsen, den såkalte Petter Dass-medaljen, som siden da har vært delt ut årlig. Statuttene omgjort noe i 1922 under leder Richard With. Foreningen het Hålogaland-Sambandet fra 1942 til 1945, men gikk siden tilbake til navnet Nordlændingernes Forening.[2]
«Petter Dass Stipendiefond» og «Fredrikke Tønder-Olsens Legat» forvaltes av foreningen, som også besitter en dobbelthybel i Nordnorsk student- og elevhjem i Oslo. Foreningen har avdelinger i Moss, Fredrikstad og Oslo.
«Nordlændingernes Kor» ble etablert i 14. oktober 1945 og teller i dag rundt 40 sangere som deltar på årlig julekonsert i Frogner kirke samt turnerer eksempelvis på Festspillene i Nord-Norge.
Foreningen utgir også tidsskriftet Nordlands trompet, organ for Nordlændingernes forening. Avisen utkom første gang på 1890-tallet, men gikk inn etter få år. Birger Risan Brodal tok initiativet til å utgi avisen igjen i 1995, og var avisens redaktør i 40 utgaver. For dette arbeidet ble han tildelt Petter Dass-medaljen i 2007.
Fra 1993-2013 har foreningens formann vært Rigmor Eidem, som har bidratt mye for foreningens videre eksistens. Hun har også holdt liv i Nordlands Trompet etter at Birger Brodal ga seg.
I dag har foreningen en rekke arrangementer i løpet av året, blant annet aftener dedikert til eting av boknafisk og torsk, i tillegg til pubtreff, juletrefest og barnedisco. Hver høst arrangeres i tillegg kulturaften der foreningen ønsker å fremme nordnorske kunstnere. I 2012 feiret foreningen 150-årsjubileum i Gamle logen, med underholdning av Maria Haukaas Mittet fra Senja, Thea Brinchmann Styve fra Sandnessjøen og Aasmund Holst Hansen fra Hammerfest.
Litteratur
rediger- Andreas Lund, Nordlændingernes Forening i billeder og tekst: Et femtiaars-minde (1862–1912), 1912
- Nils A. Ytreberg, Vær hilset! Nordlendingenes forening 1862-1962.
- Karen Anna Økland, Fruktbar sammenkomst på Ole Tobias Olsens hybel. Nordlændingernes Forening i Oslo feirer 120-års jubileum., Harstad Tidende, 2. Oktober 31.12.96
- Einar Niemi, Regionalismens janusansikt: modernisering og motkultur. I Finstad m.fl. Stat, religion, etnisitet, rapport fra Skibotn-konferansen 27.-29. mai 1996. Skriftserie, Nr. 4. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.
- Ida Furnes Lauveng, Den særegne nordlendingen. Grenser, samhold og identitet i Nordlændingernes Forening. Masteroppgave ved sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2012. (https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/16265/LauvengMaster.pdf?sequence=1)
- Steinar Aas, Å eg minnes. Regionbyggere i hovedstaden. Nordlændingernes forening 1862-2012, Tromsø, 2012.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- nordlaendingernes-forening.no Arkivert 22. april 2018 hos Wayback Machine.