Neon Bible

album av Arcade Fire

Neon Bible er det andre albumet fra det canadiske indierockbandet Arcade Fire, som ble utgitt i mars 2007 via Merge Records. Albumet ble først annonserte den 16. desember 2006 gjennom bandets hjemmeside.[1] Majoriteten av albumet ble spilt inn i en kirke som bandet kjøpte og pusset opp.[2]

Neon Bible
Studioalbum med Arcade Fire
Utgitt3. mars 2007
Innspilt2006 i Quebec, New York, Budapest, og London
SjangerIndierock, baroque pop
Lengde47:3
SpråkEngelsk
PlateselskapMerge
Produsent(er)Arcade Fire
Plass i kronologi
Funeral
(2004)
Neon Bible
Singler fra Neon Bible

  1. «Black Mirror»
    Utgitt: 22. januar 2007
  2. «Keep the Car Running»
    Utgitt: 19. mars 2007
  3. «Intervention»
    Utgitt: 2. mai 2007
  4. «No Cars Go»
    Utgitt: 6. august 2007

Neon Bible debuterte som nummer to på Billboard 200, og ble Arcade Fires beste album på topplisten. Da det ble gitt ut samme måneden som andre suksessrike album av The Shins (Wincing the Night Away) og Modest Mouse (We Were Dead Before the Ship Even Sank), og ble vist frem som et eksempel på at indierocken var blitt mer populær.[3] Kritikere gav det selvproduserte Neon Bible stort sett gode anmeldelser. NME og IGN priset albumet for dets grandiøse natur,[4][5] mens Rolling Stone og Uncut sa at det resulterte i en distant og overblåst lyd.[6][7]

Produksjon

rediger

Etter utgivelsen av Funeral, som hadde blitt spilt inn i et loftstudio kjent som Hotel2Tango, bestemte Arcade Fire at det var nødvendig med et spesifikt innspillingssted. Etter de var ferdige med støtteturnéen for Funeral, kjøpte bandet Petite Église i Farnham, Quebec.[8] Da det ble kjøpt ble det brukt til en café, men hadde før vært en kirke og et frimurertempel. Etter at oppussingen av kirken var ferdigstilt, brukte bandet den andre halvdelen av 2006 på å spille in størsteparten av albumet der. De spilte også inn i Budapest, hvor et ungarsk orkester og et militært mannskor hjalp til.[8] Bandet spilte også inn deler langs Hudsonelva i New York, fordi de ville være i nærheten av vann.[8]

Etter å ha spilt inn så mange forskjellige idéer, som ofte koliderte, for hver sang, ble det bestemt at man skulle få noen helt andre til å mikse albumet for dem.[9] Bandet sendte spor til flere kjente miksere/produsenter, for at de skulle eksperimentere med det, og bestemte seg for at Nick Launay var det beste valget. Han ble invitert til studioet for å jobbe mer med sangene. Launer jobbet sammen med albumets lydtekniker og medprodusent, Marcus Strauss, på miksingen av hver sang, mens bandet ofte kjørte fra Montreal for å se hvor langt de hadde komt. I et intervju med HitQuarters beskrev Launay mikseprosessen som «leken».[9]

Komponering

rediger

Da han begynte på arbeide med Neon Bible, like etter å ha avsluttet en støtteturné i Nord-Amerika for bandets første album, Funeral, sa låtskriveren Win Butler, født i USA, men som har tilbrakt store deler av sitt liv i Canada, at han følte han observerte sitt hjemland fra utsiden.[10] Albumet bærer sterke preg av americana, og Bob Dylan, Bruce Springsteen og Elvis Presley har blitt nevnt som viktige innflytelser.[11]

Arcade Fire begynte å spille inn med det som skulle bli «Black Mirror» og en ny innspilling av «No Cars Go» fra EP-en.[11] Da de hadde bestemt seg for tittelen på albumet, ble bandet videre inspirert av, ifølge Win Butler, «watched a lot of TV preachers, get-rich-quick schemes on YouTube[11] Bandet valgte også å bruke havet og fjernsyn som viktige konsepter på albumet, da Win Butler sa at havet symboliserte mangel på kontroll. Butler sa følgende om fjernsyn:

 People don't necessarily know that they're taking on a worldview, or absorbing ideas [while watching television]. It doesn't necessarily seem like [it's happening], but it definitely does. I find it very easy to get sucked in. It starts to affect the way you see the world. 

Denne tankegangen reflekteres i arrangementet og albumets komposisjon, som fører til en lyd som virker skremmende og uharmonisk.[10] Bandet brukte flere mindre vanlige instrumenter for å oppnå denne lyden. I tillegg til et orkester og et kor, kan man finne blant annet dreielire, mandolin, trekkspill og pipeorgel på albumet.[13] Win Butler har sagt at han, under innspillingen, hadde håpet at albumet skulle ha en slags naken lyd, men at alle sangene trengte flere instrumenter.[12]

Plateomslag

rediger

Albumets plateomslag er et bilde av et seks fot høyt neonskilt som bandet bestilte for bruk under turné. I bildet brukt på fremsiden av albumet, blas det i den opplyste bibelen.[8] Rolling Stone sa at kunstbilaget på albumet var et av de fem beste det året.[14] AOL Music brukte omslaget som et eksempel på en kunstner som «kept artwork alive.»[15] Tracy Maurice og François Miron vant også en Juno Award for beste CD/DVD design i 2008.[16] Win Butler sa i et intervju at navnet på albumet kom fra at han likte det bildet veldig godt, og ikke fra romanen av John Kennedy Toole, The Neon Bible.[2]

Markedsføring

rediger

I hovedsak på grunn av Régine Chassagnes haitiske avstamming, har bandet prøvd å samle penger for de sosiale og økonomiske problemene på Haiti gjennom hele sin karriere. Den 26. desember 2006 støttet de den haitiske veldedighetsorganisasjonen Partners in Health ved å gi ut «Intervention» på iTunes, for så å donere inntektene.[17] Ved et uhell ble «Black Wave/Bad Vibrations», sporet like etter «Intervention» på Neon Bible, lagt ut istedenfor. Sangen ble snart fjernet da det ble oppdaget, men fildelere la sangen snart ut på forskjellige P2P-nettverk. På bloggen sin sa Win Butler følgende: «I guess it is sort of charming that we can send the wrong song to the whole world with a click of a mouse... Oh well.»[18]

Den 28. desember 2006 lot bandet tilhengere få høre den første singelen, «Black Mirror», ved å ringe inn til (866) NEON-BIBLE.[18] Sangen kunne også høres på bandets nettside fra 6. januar 2007. Den neste dagen gav bandet ut mye informasjon om det kommende albumet via en video som ble lagt ut på YouTube. I videoen ble flere lydklipp fra det kommende albumet lagt ut, mens «Den Juno-vinnende gitaristen Richard Reed Perry» avslørte albumets sporliste, utgivelsesdato, og plateselskap.[19]

Den 2. februar 2007 ble alle tekstene til Neon Bible lagt ut på bandets nettside. I tillegg la bandet ut teksten til og et lydklipp av en unge som leste «Ulven og reven», en fransk fabel som visstnok ble skrevet av den franske poeten Jean La Fontaine på 1700-tallet, en referanse til «The Well and the Lighthouse», som er løst basert på fabelen. Dette ble fulgt opp av en reklame som ble lagt ut som et JPEG-bilde på bandet hjemmesiden den 5. februar 2007, med bilder som relaterte til albumet og både den franske og engelske teksten til «Reven og Ulven».

I oktober 2007 opprettet Arcade Fire nettstedet beonlineb.com, som kun inneholdt datoen «6. oktober». Etter spekulasjoner om hva hjemmesiden handlet om, inkludert rykter om nytt materiale eller en visning avn en konsert, ble det avslørt at det var en video for «Neon Bible», med Win Butlers ansikt og hender, som lytteren kan interagere med mens sangen spilles. «Neon Bible» var den første sangen fra det nye albumet med en musikkvideo.

 
Arcade Fire spiller konsert til støtte for Neon BibleUnited Palace Theater den 7. mai 2007

Turné

rediger

Arcade Fire begynte på støtteturnéen for albumet i januar og februar 2007, hvor de spilte konserter i kirker og andre mindre lokaler i Ottawa, Montreal, London og New York. Dette ble oppfulgt av en 23 dager lang turné i Europa i mars og tidlig april, hvor de siste 9 datoene ble kansellert på grunn av sykdom. Turnéen kom først til Nord-Amerika den 26. april, i San Diego, og den 28. april, på Coachella Valley Music and Arts Festival, og bestod totalt av 26 konserter. I løpet av turnéen i Nord-Amerika var flere kjente band åpnere, blant annet The National, St. Vincent og Electrelane. Bandet gikk så videre til en turné i Europa som varte i 11 dager og begynte på Glastonbury Festival den 22. juni, før de returnerte til Nord-Amerika for 10 ny dager med konserter sammen med LCD Soundsystem, som begynte den 15. september på Austin City Limits. Neon Bible-turnéen fortsette med 14 konserter i Europa mellom 25. oktober og 19. november, og senere seks konserter som startet den 18. januar 2008 i Australia og New Zealand, som en del av Big Day Out-festivalen. Turnéen ble avsluttet etter tre konserter fra den 7. februar i Japan.

Mottagelse

rediger

I forhold til bandets debutalbum, Funeral, ble Neon Bible en stor kommersiell suksess. I løpet av deen første uken debuterte albumet på toppen av listene i både Canada og Irland, mens den havnet på andreplass i USA, Storbritannia og Portugal. I USA havnet Notorious B.I.G.s Greatest Hits på første, mens Kaiser Chiefs Yours Truly, Angry Mob havnet på første i Storbritannia. Albumet ble sertifisert til gull av CRIA i Canada i mars 2007.[20]

Da det ble gitt ut fikk Neon Bible stort sett positiv kritikk, med den syvende høyeste poengsummen i 2007 på Metacritic.[21] Mark Beaumont fra NME sa at albumet «is a climactic monolith of a record in the grand tradition of melodic transatlantic clamour rock.»[4]Kyle Ryan fra The A.V. Club tolket albumet som en kommentar på den amerikanske verden etter 11. september, og sa at «the band is seemingly sending a beacon to other reasonable people forced underground by the world's insanity.»[22]Derek Miller fra Stylus Magazine tolket albumet på lignende måte, sa at mens albumet berørte temaer som «violence, paranoia, the falsity of simple labor, the war-call of organized religion—a what's what of indie turmoil after 2003», gikk bandet videre til et punkt hvor de «thematic threads bind the songs.»[23]

IGN, som gav albumet 8.9 av 10, sa at «the playing overall seems tighter and more cohesive» og at albumet er et «grandiose project, one teeming with jubilant enthusiasm and reverent abundance.»[5] Andre anmeldelser var enige, men så på dette som negativt. David Fricke fra Rolling Stone sa at han var oversaket av et så stort band kunne «sound so distant here so often,», og sa at «the result is a huge sound that only sparkles on the edges, leaving Butler alone in the middle.»[6] Rolling Stone plasserte allikevel albumet på fjerdeplass på sin liste over årets beste albumer i 2007.[24]Uncuts anmelder gav albumet 3 av 5 stjerner, og sa «at its overblown worst Neon Bible is one of those records that takes itself too seriously to be taken seriously.»[7]

Neon Bible var nominert til Polaris Music Prize 2007,[25] men havnet bak Patrick Watsons Clvse to Paradise. Neon Bible ble nominert til en Grammy for beste alternative album i 2008. NME og Rolling Stone plasserte albumet på fjerdeplass på deres lister over årets album, mens Q valgte albumet til årets beste i desember 2007.[26] Albumet vant en Juno i 2008 for årets alternative album.

Andre anerkjennelser

rediger
Utgivelse Liste Rangering[21]
Billboard Staff Consensus 2007 Albums of the Year 2
Blender 2007 Albums of the Year 2
NME 2007 Albums of the Year 4
Pitchfork Media 2007 Albums of the Year 27
The Onion A.V. Club Staff Consensus 2007 Albums of the Year 1
Q 2007 Albums of the Year 1
Rolling Stone 2007 Albums of the Year 4
Spin 2007 Albums of the Year 2
Village Voice Pazz & Jop: 2007 Albums of the Year 5

Utgaver

rediger

Det ble gitt ut tre forskjellige versjoner av Neon Bible. De inkluderte:

  • En tradisjonell compact disc.
  • En deluxe CD pakket i papp med et lentikulært omslag, med to 32-siders flippbøker, utformet av Tracy Maurice.[27]
  • En dobbel LP med albumet på tre sider av vinylplatene på 180-grams kvalitet, med en innskrift på den fjerde siden. Denne utgivelsen kom også med en kode som lot kunden få laste ned hele albumet i MP3-format. På grunn av forsinkelser i produksjonen, kom denne utgivelsen ut først to måneder etter utgivelsen av CD-en, den 8. mai 2007.[27]

Sporliste

rediger
  1. «Black Mirror» – 4:13
  2. «Keep the Car Running» – 3:29
  3. «Neon Bible» – 2:16
  4. «Intervention» – 4:19
  5. «Black Wave/Bad Vibrations» – 3:57
  6. «Ocean of Noise» – 4:53
  7. «The Well and the Lighthouse» – 3:56
  8. «Antichrist Television Blues» – 5:10
  9. «Windowsill» – 4:16
  10. «No Cars Go» – 5:43
  11. «My Body Is a Cage» – 4:47

Personell

rediger

Arcade Fire (miksing, produksjon, arrangering):

Annet personell:

  • Mélanie Auclair – Cello
  • Hadji Bakara – Effekter
  • Owen Pallett – Fiolin, orkesterarrangement (spor 1, 2, 10)
  • Liza Rey – Harpe
  • Marika Anthony Shaw – Bratsj
  • Brass: Pietro Amato, Edith Gruber, Margaret Gundara, Jake Henry, Laurent Ménard, Geoffrey Shoesmith, Colin Stetson, Andreas Stolzfus, Jacob Valenzuela, Martin Wenk
  • Sang: Shauna Callender, Joanne Degand, Chantel Gero, Tasha Gero, Jean Sherwood
  • Peter F. Drucker – Kordirigent
  • István Silló – Orkesterdirigent

Teknisk personell

rediger
  • Frank Arkwright – Mastering
  • Scott Colburn – Tekniker
  • Markus Dravs – Tekniker, miksing (spor 3, 5)
  • Nick Launay – Miksing (spor 2, 4, 6–9, 11)
  • Jean Luc Della Montagna – Produksjonsassistent
  • Mark "Spike" Stent – Miksing (spor 1, 10)
  • Andre assistenter: François Chevallier, Alex Dromgoole, Dave Emery, Doctor Brian A. Evans, Mike Feuerstack, Tommy Hough, James Hanna Ogilvy
  • Christophe Collette – Fotografi
  • Katherine Cram – Koordinering
  • Daryl Griffith – Kopiering
  • Olivier Groulx – Webdesign
  • Csaba Lokös – Orkesterentreprenør
  • Tracy Maurice – Regissør, kunst, innpakning
  • François Miron – Fotografiregissør
  • Renata Morales – Kostymedesign
  • Vincent Morisset – Webdesign
  • Michael Paert – Koordinering, redingering

Lister og sertifiseringer

rediger
Liste Høyeste listeposisjon[28]
Canadiske albumlister 1
Irske albumlister 1
CMJ Radio 200 1
U.S. Billboard 200 2
Britiske albumlister 2
Norske albumlister 3
Final Albums Chart 5
Islandske albumlister 5
Australske ARIA albumlister 7
Franske albumlister 9
Tyske albumlister 11
Danske albumlister 11
Nederlandske albumlister 13
Spanske albumlister 14
Svenske albumlister 16
New Zealands RIANZ albumlister 20
Sveitsiske albumlister 23
Østerrikske albumlister 25
Italienske albumlister 44
Land Sertifisering Salgstall
Canada 1x Platina[29] 100 000
Storbritannia Gull[30] 100 000

Referanser

rediger
  1. ^ «Arcade Fire name new album» (på engelsk). NME. 16. desember 2006. Besøkt 3. april 2010. 
  2. ^ a b Modell, Josh (14. mars 2007). «Win Butler of Arcade Fire» (på engelsk). The Onion. Besøkt 3. april 2010. 
  3. ^ Breihan, Tom (15. mars 2007). «Let the Indie-Rock Chart-Wars begin» (på engelsk). Village Voice. Besøkt 4. april 2010. 
  4. ^ a b Beaumont, Mark (12. mars 2007). «Arcade Fire: Neon Bible» (på engelsk). NME. Besøkt 4. april 2010. 
  5. ^ a b D., Spence (6. mars 2007). «The Arcade Fire - Neon Bible» (på engelsk). IGN. Arkivert fra originalen 23. mars 2010. Besøkt 4. april 2010. 
  6. ^ a b Fricke, David (8. mars 2007). «Neon Bible : Arcade Fire : Review» (på engelsk). Rolling Stone. Arkivert fra originalen 29. april 2009. Besøkt 4. april 2010. 
  7. ^ a b «Neon Bible» (på engelsk). Uncut. april 2007. Besøkt 4. april 2010. 
  8. ^ a b c d Micahels, Sean (7. april 2007). «Inside the church of Arcade Fire» (på engelsk). Paste Magazine. Besøkt 4. april 2010. 
  9. ^ a b «“It was like [the Yeah Yeah Yeahs] deliberately didn’t have a fixed plan. No rehearsals - it was all about just going in and creating.”» (på engelsk). HitQuarters. 16. november 2009. Besøkt 4. april 2010. 
  10. ^ a b Kot, Greg (6. mars 2007). «Band of the Year: An Interview with Arcade Fire» (på engelsk). PopMatters. Besøkt 4. april 2010. 
  11. ^ a b c Dunlevy, T-cha (6. mars 2007). «Arcade Fire's Second Coming» (på engelsk). Dose. Besøkt 4. april 2010. 
  12. ^ a b Petrusich, Amanda (14. mai 2007). «Interview: The Arcade Fire» (på engelsk). Pitchfork Media. Besøkt 4. april 2010. 
  13. ^ Butler, Karl (2. april 2007). «Neon Bible» (på engels). Junkmedia. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 4. april 2010. 
  14. ^ «Weekend Rock List: Best Album Covers of 2007» (på engelsk). Rolling Stone. 28. desember 2007. Arkivert fra originalen 22. juni 2008. Besøkt 4. april 2010. 
  15. ^ Borzykowski, Bryan (8. august 2007). «Picture Worth a Thousand Songs?» (på engelsk). AOL Music. Arkivert fra originalen 13. desember 2007. Besøkt 4. april 2010. 
  16. ^ Medley, Mark (6. april 2008). «Juno 2008: Winners, part one» (på engelsk). The National. Arkivert fra originalen 20. mai 2011. Besøkt 4. april 2010. 
  17. ^ «Arcade Fire sparks support for PIH – Canadian band raises issues and funds» (på engelsk). Partners in Health. 4. april 2010. Arkivert fra originalen 16. januar 2010. 
  18. ^ a b «Arcade Fire upload wrong song to website» (på engelsk). NME. 28. desember 2006. Besøkt 4. april 2010. 
  19. ^ Wolosenko, AJ (8. januar 2007). «Arcade Fire announce release date, tracklist for "Neon Bible"» (på engelsk). Prefix Magazine. Besøkt 4. april 2010. 
  20. ^ «Gull og platinasertifiseringer av CRIA i mars 2007» (på engelsk). 
  21. ^ a b «The 30 Best-Reviewed Albums of the Year» (på engelsk). Metacritic. Besøkt 7. april 2010. 
  22. ^ Ryan, Kyle (6. mars 2007). «Arcade Fire: Neon Bible» (på engelsk). The A.V. Club. Besøkt 7. april 2010. 
  23. ^ Miller, Derek (5. mars 2007). «Arcade Fire - Neon Bible» (på engelsk). Stylus. Arkivert fra originalen 6. april 2008. Besøkt 7. april 2010. 
  24. ^ Christgau, Robert; Fricke, David; Hoard, Christian; Sheffield, Rob (7. desember 2008). «The Top 50 Albums of 2007» (på engelsk). Rolling Stone. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. Besøkt 7. april 2010. 
  25. ^ «Arcade Fire, Feist on Polaris short list» (på engelsk). 10. juli 2007. Arkivert fra originalen 3. juli 2007. Besøkt 7. april 2010. 
  26. ^ «50 Best Albums - January 2008» (på engelsk). Q. Arkivert fra originalen 29. juli 2012. Besøkt 7. april 2010. 
  27. ^ a b «Info om albumet for Neon Bible» (på engelsk). Merge Records. 5. mars 2007. Besøkt 23. mars 2008. 
  28. ^ «Arcade Fire - Neon Bible - Music Charts» (på engelsk). aCharts.us. Besøkt 7. april 2010. 
  29. ^ «Canadian Recording Industry Association (CRIA): Gold & Platinum - January 2005» (på engelsk). CRIA. Arkivert fra originalen 8. august 2011. Besøkt 7. april 2010. 
  30. ^ «Søkbar side» (på engelsk). British Phonographic Industry. Arkivert fra originalen 24. september 2009. Besøkt 7. april 2010. 

Eksterne lenker

rediger