Wikipedia

Napier (rederi)

norsk rederi stiftet i 1996

Napier er et norsk skipsrederi etablert i 1996. Napier var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter. Rederiet har fire skip i 2022. Bløggemaskiner om bord i båtene avliver, bløgger og kjøler ned fisken, før skipene transporterer den ferdig bløgget til fiskemottak.

Napier
MS «Tauranga», et av rederiets skip
Offisielt navnNapier
Org.formAksjeselskap
Org.nummer921976011
BransjeSjøfart og kysttrafikk med gods
Etablert1994
Eierandel i
6 oppføringer
MS «Tauranga»
MS «Taupo»
MS «Taupiri»
MS «Taumar»
MS «Tauroa»
MS «Tautiki»
HovedkontorBømlo
LandNorge
AdresseHovlandsvegen 18, 5443 Bømlo
Tjeneste(r)Frakt av bløgget fisk
Daglig lederKjetil Tufteland
Antall ansatte 86[1] (2021)
Salgsinntekter9 200 000 NOK (2018)[2]
Nettsted Offisielt nettsted (no)
Kart
Napier
59°36′26″N 5°12′36″Ø

Virksomhet

rediger

Napier eier og drifter fire bløggebåter per 2023.[3] Napier frakter bløgget fisk mellom fiskeoppdrett og slakteri.[4] Rederiet hadde 86 ansatte i slutten av 2021. Kjetil Tufteland er i 2023 daglig leder i rederiet.[5] Napier frakter fisken over korte, og lange avstander. I august 2017 fortalte Tufteland at en tredjedel av fisken Napier bløgger ble hentet i Agder, og fraktet ni timer nordover, til Hjelmeland.[6]

Napier bygger i 2023 to bløggebåter som skal settes i drift i 2024.[7] Skipene skal hete MS «Tauroa» og MS «Tautiki».[8][9]

Historie

rediger

Rederiet ble etablert i 1994 av Arnt Eidesvik og Bernt Arne Eidesvik.[10] I 2001 kjøpte Napier sin første spesialbygde brønnbåt.[11] Rederiet fikk fast kontrakt for transport av levende laks for Mowi. Skipet var spesielt fordi det var den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott, en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing.[12] Skyveskottet flytter seg i retningen fisken losses, og volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden i tanken synker.[13]

I 2006 besøkte Napier fiskeoppdrettere i Canada.[14] Der ble fisken bløgget før transport. Eidesvik og Tufteland ble interessert i metoden, og ville utvikle en norsk bløggebåt. Sammen med Mowi gikk de i gang for å bygge om brønnbåten MS «Tauranga» til bløggebåt. I 2008 var skipet i drift, som Europas eneste bløggebåt.[15] Dette gjorde Napier til det første europeiske rederiet til å ta i bruk bløggebåter.[14] Fra 2009 til 2018 bløgget og fraktet fartøyet over 400 000 tonn laks.[16]

Napier har samarbeidet med de to selskapene Heimli Ship Design og Fitjar Mekaniske Verksted for å utvikle og bygge en serie bløggebåter. Heimli Ship Design og FMV utviklet sammen en rekke designtyper under navnet HeimliFMV design.[17][18] Denne prosessbåt-serien heter HFMV P Napier.[19] Det første utviklede skipsdesignet i serien heter HFMV P28-200.[20] Rederiets fartøy nummer to, MS «Taumar», er basert på dette designet.[21] Andre rederi har også tatt i bruk designet, som Thermo Service AS med skipet MS «Hordafjell».[22] MS «Taupo» og MS «Taupiri» er basert på to oppfølgingsdesign.[23][24][25][26]

I 2017 hadde Napier 16 ansatte. Rederiet bygget tre nye fartøyer etter det. I slutten av 2021 hadde antall ansatte i rederiet økt til 86. Amar Group AS og Steinsvik AS eier 50 % av Napier fra 2018.[27] Napier sin produksjon av laks ligger på rundt 120 tonn laks per dag, med 200 slaktedager i året. Totalt slakter rederiet rundt 24 000 tonn laks i løpet av ett år.[28]

Amar Group eier 25 % av aksjene i Napier.[29] Amar Group bestilte i januar 2019 to prosessbåter i bløggebåt-serien utviklet av Napier. Amar Group skal selge disse i internasjonale markeder.[30]

Rederiet er oppkalt etter byen Napier i New Zealand. Alle rederiets skip er oppkalt etter byer eller områder i New Zealand. Ideen om å oppkalle rederiet etter steder i New Zealand kom fra Tuftelands svigerfar.[31] Skipene har navn fra New Zealand fordi «grunnleggeren av Napier, Bernt Arne Eidesvik, hadde en helt spesiell kontakt med det sagnomsuste landet».[32] Alle skipsnavnene starter med «Tau». Dette skal gi assosiasjoner til det maritime.[31]

Napier er sertifisert i henhold til GlobalGAP CoC, Aquaculture Stewardship Council CoC og DeBIO standardene.[33]

Flåte

rediger
Navn Bilde IMO Byggeår Tonnasje Lengde Bredde
MS «Tauranga»
 
 9249714 2001 886 BT 46,50 m 9,50 m
MS «Taumar»
 
 9882607 2019 406 BT 28,50 m 10,20 m
MS «Taupo»
 
 9836646 2019 650 BT 43,00 m 11,00 m
MS «Taupiri»
 
 9854064 2019 650 BT 42,90 m 11,00 m


Økonomi

rediger
År Omsetning i millioner Driftsmargin i millioner Driftsmargin i % Ref.
1999 0,37 -0,7 [34]
2000 0 -0,4 [34]
2001 4,4 -1,7 [34]
2002 6 -2 [35]
2003 6,5 -1,2 [35]
2004 8,6 -1,5 [34]
2005 12,5 -1 [36]
2006 13 0,7 [36]
2007 9,3 -0,4 [34]
2008 8,8 -0,3 [34]
2009 21 1,5 [34]
2010 21 2,3 [34]
2011 22,6 1,6 [34]
2012 25 4,5 [34]
2013 25 2,4 [34]
2014 25,7 3,1 3,11 % [37]
2015 27,5 1,7 1,7 % [37]
2016 32,7 7,9 [34]
2017 30,8 8,2 [34]
2018 29,6 9,2 31,1 % [38]
2019 32,9 10,6 4,3 % [39]
2020 29,7 13 [34]

Referanser

rediger
  1. ^ https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/921976011; besøksdato: 31. desember 2021; publisert i: Brønnøysundregistrene.
  2. ^ https://ilaks.no/kruttsterke-marginer-i-bronnbatrederiene/; besøksdato: 31. desember 2021; utgivelsesdato: 9. september 2019.
  3. ^ «Flåteoversikt» (på norsk). napier.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 1. januar 2022. 
  4. ^ Osnes, Lizbeth (5. november 2019). «Slakt rett ved merden: - Dette er fiskevelferd». iLaks. Arkivert fra originalen 9. januar 2022. Besøkt 9. januar 2022. 
  5. ^ «Kontakt oss» (på norsk). napier.no. Besøkt 4. april 2022. 
  6. ^ Berge, Aslak (17. august 2017). «Flere bygger slaktebåter: Slik fungerer dette konseptet». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  7. ^ «Napier bygger to nye bløggebåter». www.skipsrevyen.no. 6. juli 2022. Besøkt 8. mars 2023. 
  8. ^ «Tauroa». Napier (på norsk). 13. januar 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  9. ^ «Tautiki». Napier (på norsk). 13. januar 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  10. ^ «Bløggebåtene kommer!». Norsk Fiskerinæring. 11. februar 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  11. ^ «Bløggebåtene kommer!». Norsk Fiskerinæring. 11. februar 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  12. ^ «Om oss» (på norsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2022. Besøkt 30. januar 2022. 
  13. ^ «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 75. Besøkt 10. januar 2022. 
  14. ^ a b «En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter». Tu.no (på norsk). 1. november 2017. Besøkt 1. januar 2022. 
  15. ^ Olsen, Stian (6. november 2020). «Har signert ny fireårskontrakt med Mowi verdt 200 millioner kroner. Nå får "Tauranga" et løft». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  16. ^ Drønen, Ole Andreas (23. august 2018). «Sverger til prosessbåter - Skipsrevyen.no». www.skipsrevyen.no. Arkivert fra originalen 1. januar 2022. Besøkt 1. januar 2022. 
  17. ^ «FMV – Napier inngår enda en nybyggingskontrakt». www.fmvas.no (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  18. ^ «Om Heimli > Heimli Ship Design - Tradisjon for unik skipsdesign!». heimli.com (på norsk). Besøkt 18. april 2022. 
  19. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 2 – via fmvas.no. 
  20. ^ «Referanser». heimli.com (på norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  21. ^ «Prosessbåter / Brønnbåter». heimli.com (på norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  22. ^ «MS HORDAFJELL P28-200». heimli.com (på norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  23. ^ «MS TAUPO P43-400». heimli.com (på norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  24. ^ «MS TAUPIRI P43-400 v.2». heimli.com (på norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  25. ^ Olsen, Stian (7. mars 2018). «Napier og FMV inngår nybyggingskontrakt». iLaks. Besøkt 5. april 2022. 
  26. ^ «Vi gratulerer MS «Taupiri»». Fiskeribladet. Bergen. 28. juni 2019. s. 10. 
  27. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 8 – via fmvas.no. 
  28. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 9 – via fmvas.no. 
  29. ^ «Portfolio - Amar Group». www.amargroup.no. Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  30. ^ Berge, Aslak (27. januar 2019). «Døpte ny prosessbåt: – Jeg har stor tro på at dette er fremtidens måte å transportere laks fra merd til slakteri». iLaks. Besøkt 3. april 2022. 
  31. ^ a b «Sjøuhyre og New Zealand-by fra Fitjar Mekaniske». Norsk Fiskerinæring. 19. august 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  32. ^ «Vår historie» (på engelsk). Besøkt 16. april 2022. «grunnleggeren av Napier, Bernt Arne Eidesvik, hadde en helt spesiell kontakt med det sagnomsuste landet» 
  33. ^ «Kvalitet» (på norsk). napier.no. Arkivert fra originalen 16. april 2022. Besøkt 16. april 2022. 
  34. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Napier AS - Bømlo - Regnskap». proff.no. Besøkt 15. januar 2022. 
  35. ^ a b Nilsen, Geir Bjørn (3. januar 2005). «Brønnbåtene sliter, vil flagge ut». Fiskaren. Bergen. s. 10. 
  36. ^ a b «Brønnbåtene opp av bølgedalen». Fiskaren. Bergen. 13. august 2007. s. 28. 
  37. ^ a b «Utbytte ga minus i Napier». Fiskeribladet Fiskaren. Bergen. 31. oktober 2016. s. 9. 
  38. ^ Berge, Aslak (9. september 2019). «Kruttsterke marginer i brønnbåtrederiene». iLaks. Besøkt 3. november 2021. 
  39. ^ Berge, Aslak (2. oktober 2020). «Slik gikk det med brønnbåtkjempene i 2019». iLaks. Besøkt 3. november 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Napier_(rederi)&oldid=24697583»