Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets (NTNU) historie startet 1. januar 1996,[1] da seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim ble slått sammen til ett universitet. De seks institusjonene var: Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim.[2] De fire første utgjorde allerede Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble opprettet i 1968.

NTNUs administrasjon holder til i HovedbygningenGløshaugen i Trondheim. Bygningen ble innviet i 1910. Arkitekt: Bredo Greve
NTHs segl, tegnet av Domenico Erdman

I 2015 vedtok regjeringen at NTNU fra 1. januar 2016 skulle slåes sammen med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund til ett universitet. Det nye universitetet beholdt den største enhetens navn: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Avdelingene i Gjøvik og Ålesund heter henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.

Forløpere

rediger

NTNUs historie kan spores tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som ble opprettet under navnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket, som begge inngår i dagens NTNU, har sin opprinnelse i 1700-tallets vitenskapsselskap.

Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var en medvirkende årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å legge en teknisk høyskole til Trondheim.[3] Norges tekniske høgskole (NTH) åpnet i 1910. Med NTH begynte NTNUs historie som utdanningsinstitusjon, og NTNU valgte å markere dette ved å feire sitt 100-årsjubileum i 2010.[4]

I 1922 ble byens utdanningsmiljø ytterligere utvidet gjennom opprettelsen av Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), senere Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH).

Universitetet i Trondheim 1968–1995

rediger

Overgangen fra Trondheim som høyskoleby til universitetsby fulgte i 1968, da NTH og AVH (den gang Norges lærerhøgskole) samt biblioteket (senere: Gunnerusbiblioteket) og museet ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (senere: Vitenskapsmuseet) ble ført sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT). Prosessen som førte frem til opprettelsen av UNIT, startet allerede på slutten av 1950-tallet. I 1961 foreslo Universitets- og høyskolekomiteen å samordne de nevnte institusjonene til ett universitet. Det formelle stortingsvedtaket om opprettelsen av UNIT kom først sju år senere, etter en videre utredning av Wilhelmsen-komiteen.[5]

NTH og AVH kom til å beholde en stor grad av selvstyre gjennom hele UNIT-perioden. Stortingsvedtaket fra 1968 om å integrere de to høyskolene ble aldri fullt ut innfridd.

Medisinsk undervisning ved universitetet startet i 1975 ved Avdeling for Medisin (senere: Det medisinske fakultet).

Det regjeringsoppnevnte Hernes-utvalget leverte i 1988 sin innstilling Med viten og vilje.[6] Der ble tanken om et «Norgesnett» innen høyere utdanning introdusert. Norgesnettet skulle blant annet innebære en rasjonalisering av høyere utdanning og forskning.[7] Gudmund Hernes, som ledet utvalget, ble kirke- og undervisningsminister i 1990, og fortsatte da sitt reformarbeid innen norsk utdanning. En ny universitetslov trådte i kraft samme år. Denne fikk store konsekvenser for Universitetet i Trondheim, som i realiteten fortsatt besto av to selvstendige høyskoler, en medisinsk avdeling og et museum. Den nye loven styrket UNIT på bekostning av enhetene.

Rektorer ved UNIT

Høyskolene under UNIT hadde sine egne rektorer i hele perioden 1968–1995. I tillegg hadde det overordnede Universitetet i Trondheim sin rektor f.o.m. 1984.

Følgende var rektorer for UNIT:

NTNU 1996–2015

rediger

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.[9]

Arbeidet med å utvikle universitetsmodellen i Trondheim, førte i 1995 til Underdal-utvalgets innstilling Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) — Forslag til framtidig faglig organisasjon (NOU 1995: 28).[10] Stortinget sluttet seg i hovedsak til innstillingen,[11] og 1. januar 1996 var det nye universitetet i Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, et faktum, til tross for store protester fra NTH- og AVH-ansatte og -studenter. Mange ønsket blant annet et fristilt NTH,[12][13] og det var flere kampanjer på gang for å sikre dette.

NTNU ble fra opprettelsen i 1996 det nest største av de åtte norske universitetene. Universitetet hadde, gjennom NTH, hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg hadde det et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag, og profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning.

NTNUs faglige og organisatoriske grunnlag ble i 1995 utredet av det offentlig oppnevnte Underdal-utvalget. Stortinget behandlet organiseringen i 1996.[14] Underdal-utvalgets innstilling, Stortingets vedtak og NTNUs kollegievedtak av 1998 utgjør fundamentet for NTNUs organisering.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.[15] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte på en konferanse om denne saken: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.»[16]

Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.[17][18] Det endelige vedtaket som førte til at fusjonen ble gjennomført fra 1. januar 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.[19]

Fakulteter og andre enheter pr. 2015

rediger

NTNU besto pr. 2015 av sju fakulteter med til sammen 48 institutter.[20] Universitetet hadde da 23 000 studenter, og uteksaminerte årlig cirka 3 500 bachelor- og mastergradskandidater. Årlig ble det avlagt rundt 370 doktorgrader (38 prosent kvinner). Det var rundt 5 000 årsverk, herav 3 000 i undervisning og forskning (36 prosent kvinner). NTNU har over 100 laboratorier og driver cirka 2 000 forskningsprosjekter.

Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekanene og instituttlederne er ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.[21][22]

Organiseringen (pr. 2015) av fakultetene var resultat av styrevedtak i 2001:

Organiseringen av instituttene var resultat av styrevedtak i 2013.

Da NTNU ble etablert i 1996, hadde universitetet 11 fakulteter. Dette var langt flere fakulteter enn ved øvrige norske universiteter. Grunnen var at NTHs mange undervisningsenheter ble innlemmet i det nye universitetet.[23][24]

NTNU 2016–

rediger

HiG, HiST og HiÅ

rediger

De tre tidligere høyskolene som fra og med 2016 er del av NTNU, er Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i Trondheim og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Alle tre var blitt etablert ved sammenslåing av tidligere statlige høyskoler på stedet, som et direkte resultat av Høgskolereformen i 1994.

2016 var et overgangsår for NTNU. 1. januar var offisiell oppstart for det fusjonerte universitetet, og høyskolene opphørte fra samme dato som juridiske enheter. NTNU ble dermed landets største universitet, med rundt 39.000 studenter og 6.700 ansatte i byene Gjøvik, Ålesund og Trondheim.[25] Studieprogram og forskningsenheter ved høyskolene ble videreført i NTNU. Fusjonspartnerne beholdt i 2016 stort sett samme organisering som i 2015, men under felles ledelse. Fra 1. januar 2017 består NTNU av åtte fakulteter med til sammen 56 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket.[26]

Generelt skal universitetet omtales som «NTNU». Ved behov for angivelse av geografisk lokasjon, skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund».[27]

Referanser

rediger
  1. ^ Tidslinje som viser NTNUs historie
  2. ^ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  3. ^ Devik (1960) s. 33–40
  4. ^ NTNUs nettsted for 100-årsjubileet
  5. ^ Fra NTNUs informasjon om opprettelsen av UNIT
  6. ^ NOU 1988:28 Med viten og vilje (e-bok fra bokhylla.no)
  7. ^ Brandt og Nordal (2010), s. 406
  8. ^ Brandt og Nordal (2010), s. 411
  9. ^ fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
  10. ^ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  11. ^ St meld nr 24 (1995–96)
  12. ^ Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: Aftenposten, 21. mars 1995
  13. ^ NTB-tekst 16. mars 1995: Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim
  14. ^ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  15. ^ Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
  16. ^ Rektoratets blogg NTNU
  17. ^ NTNU blir landets største universitet
  18. ^ «NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  19. ^ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  20. ^ pr 2011; jfr ntnu.no/fakulteter
  21. ^ Universitetsavisa. Liste over alle nye, ansatte dekaner (2005)
  22. ^ «Universitetsavisa om ansatte instituttledere». Arkivert fra originalen 30. september 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  23. ^ Fra Universitetsavisa
  24. ^ Om fakultetene fra 1996: Fakultet for marin teknikk; Fakultet for bygg- og miljøteknikk; Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for geofag og petroleumsteknologi inngår siden 2013 i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og Fakultet for kjemi og biologi inngår siden 2013 i Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
  25. ^ Furberg, Kristoffer (3. januar 2016) «Slik blir starten for nye NTNU». Universitetsavisa.no
  26. ^ NTNUs informasjonssider om fusjonen
  27. ^ NTNUs informasjon om navnebruk

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata