Mungofamilien

Mungofamilien
	Båndmungo (Mungos mungo)
	Nomenklatur
	Herpestidae; Bonaparte, 1845
	Synonymi
	Herpestinae
	Populærnavn
	mungofamilien, ; mungoer, ; manguster
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Underorden	Kattelignende rovpattedyr
	Økologi
Antall arter:	31
Habitat:	terrestrisk, limnisk
Utbredelse:	Afrika, Eurasia
	Inndelt i
	Alexanders mangust; Ansorges mangust; bengalmungo; buskhalemungo; båndmungo; dvergmungo; egyptisk mungo; gambisk mungo; gulmungo; halsbåndmungo; hvithalemungo; indisk gråmungo; indisk mungo; Jacksons mungo; kappgråmungo; korthalemungo; krabbespisermungo; liberiermungo; Mellers mungo; nakkestripemungo; namaquasmalmungo; Pousargues' mungo; rødmusset mungo; Selous' mungo; smalmungo; sort smalmungo; sumpmungo; surikat; svartfotmungo; svartmangust; ørkendvergmungo;

Mungofamilien (Herpestidae), også kalt manguster og mungoer, er en familie med kattelignende rovpattedyr (Feliformia) som finnes i Afrika og det sørlige Eurasia. Mungoenes nærmeste slektninger er trolig gassiske snikekatter (Eupleridae), der flere av artene fortsatt kalles mungoer. Gassiske snikekatter kan imidlertid ikke regnes som ekte mungoer, selv om de i en tid ble regnet med i denne familien. De er nå skilt ut i sin egen familie.

Beskrivelse

Mungoene er små rovpattedyr, som i lengde varierer fra ca. 23 cm til ca. 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til ca. 5-6 kg. De fleste artene i denne familien er fra brun til gråbrune eller grå i fargen. Noen arter har stripemønster, men de fleste er tilnærmet ensfargede. Bare noen få arter har ringmønster på halen. De har vanligvis forholdsvis små hoder med spisse snuter og små runde ører. Skallen er vanligvis lang og flat.

Mungoene spiser en variert rovdyrkost som består av bl.a. små pattedyr, krypdyr, fugler, krabber, fisk, insekter og egg. Noen arter spiser også frukt og bær og annet vegetabilsk føde. Noen arter er selskapelige og lever i store flokker på opp mot 50 dyr, mens andre for det meste lever i ensomhet utenom paringstiden.

Mungoene er blant annet kjent for sitt umåtelige pågangsmot og sine evner som slangedrepere. De er ikke immune mot slangegift, slik mange tror, men har lynhurtige reflekser som setter dem i stand til å unngå å bli bitt.

Fylogeni

Anetre

Anetreet er i henhold til Yoder m. fl. (2003).^[1]

Feliformia

(andre kattelignende dyr)

Viverridae (snikekatter)

Hyaenidae (hyener)

Herpestidae (mungoer)

	Eupleridae (gassiske snikekatter)

Systematikk

Herpestidae (mungofamilien)
- Herpestinae (mungoer)
  - Atilax (sumpmungo)
    - Atilax paludinosus (sumpmungo)
  - Bdeogale (mungoer)
    - Bdeogale crassicauda (buskhalemungo)
    - Bdeogale jacksoni (Jacksons mungo)
    - Bdeogale nigripes (svartfotmungo)
  - Crossarchus (manguster)
    - Crossarchus alexandri (Alexanders mangust)
    - Crossarchus ansorgei (Ansorges mangust)
    - Crossarchus obscurus (langnesemangust, svartmangust)
  - Cynictis (gulmungo)
    - Cynictis penicillata (gulmungo)
  - Dologale (Pousargues' mungo)
    - Dologale dybowskii (Pousargues' mungo)
  - Galerella (smalmungoer)
    - Galerella flavescens (sort smalmungo)
    - Galerella pulverulenta (kappgråmungo)
    - Galerella sanguinea (smalmungo)
    - Galerella swalius (namaquasmalmungo)
  - Helogale (dvergmungoer)
    - Helogale hirtula (ørkendvergmungo)
    - Helogale parvula (dvergmungo)
  - Herpestes (mungoer)
    - Herpestes brachyurus (korthalemungo)
    - Herpestes edwardsii (indisk gråmungo)
    - Herpestes ichneumon (egyptisk mungo)
    - Herpestes javanicus (indisk mungo)
    - Herpestes naso (langnesemungo)
    - Herpestes palustris (bengalmungo)
    - Herpestes semitorquatus (halsbåndmungo)
    - Herpestes smithii (rødmusset mungo)
    - Herpestes urva (krabbespisermungo)
    - Herpestes vitticollis (nakkestripemungo)
  - Ichneumia (hvithalemungo)
    - Ichneumia albicauda (hvithalemungo)
  - Liberiictis (liberiermungo)
    - Liberiictis kuhni (liberiermungo)
  - Mungos (båndmungo og gambisk mungo)
    - Mungos gambianus (gambisk mungo)
    - Mungos mungo (båndmungo)
  - Paracynictis (Selous' mungo)
    - Paracynictis selousi (Selous' mungo)
  - Rhynchogale (Mellers mungo)
    - Rhynchogale melleri (Mellers mungo)
  - Suricata (surikat)
    - Suricata suricatta (surikat)

Referanser

^ Yoder, AD; Burns, A.D.; Zehr, M.M.; Delefosse, S.; Veron, T.; Goodman, G.; Flynn, S.M. (2003). Single origin of Malagasy Carnivora from an African ancestor (PDF). Nature 421 (6924): 734–737. doi:10.1038/nature01303. PMID 12610623.

Eksterne lenker

(en) mungofamilien i Encyclopedia of Life
(en) mungofamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) mungofamilien hos Artsdatabanken
(sv) mungofamilien hos Dyntaxa
(en) mungofamilien hos Fauna Europaea
(en) mungofamilien hos Fossilworks
(en) mungofamilien hos ITIS
(en) mungofamilien hos NCBI
(en) Kategori:Herpestidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Herpestidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Herpestidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] Yoder, AD; Burns, A.D.; Zehr, M.M.; Delefosse, S.; Veron, T.; Goodman, G.; Flynn, S.M. (2003). Single origin of Malagasy Carnivora from an African ancestor (PDF). Nature 421 (6924): 734–737. doi:10.1038/nature01303. PMID 12610623.

[1]

Mungofamilien
Båndmungo (Mungos mungo)
Nomenklatur
Herpestidae Bonaparte, 1845
Synonymi
Herpestinae
Populærnavn
mungofamilien, mungoer, manguster
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Rovpattedyr
Underorden		Kattelignende rovpattedyr
Økologi
Antall arter:		31
Habitat:		terrestrisk, limnisk
Utbredelse:		Afrika, Eurasia
Inndelt i
Alexanders mangust Ansorges mangust bengalmungo buskhalemungo båndmungo dvergmungo egyptisk mungo gambisk mungo gulmungo halsbåndmungo hvithalemungo indisk gråmungo indisk mungo Jacksons mungo kappgråmungo korthalemungo krabbespisermungo liberiermungo Mellers mungo nakkestripemungo namaquasmalmungo Pousargues' mungo rødmusset mungo Selous' mungo smalmungo sort smalmungo sumpmungo surikat svartfotmungo svartmangust ørkendvergmungo