Wikipedia

Monoteisme

Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»)[1][2] er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.[3][4] [5] Det kan skilles mellom eksklusiv monoteisme, der den ene Guden er en singulær eksistens,[6] og både inkluderende og pluriform monoteisme, der flere guder eller gudfryktige former er anerkjent, men hver postuleres som forlengelser av den samme Gud.[7] Det motsatte av monoteisme er polyteisme (fra fransk polythéisme, til gresk polytheos, «mange guder») [8]

Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi

Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme

Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme

Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk

Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

Monoteisme skiller seg fra henoteisme, et religiøst system der den troende tilber én Gud uten å benekte at andre kan tilbe forskjellige guder med lik gyldighet (betegnelsen ble innført av religionshistorikeren Max Müller i 1867),[9] og monolatrisme, anerkjennelsen av eksistensen av mange guder, men med konsekvent tilbedelse av bare én guddom.[10] Begrepet monolatri[11] ble kanskje først brukt av Julius Wellhausen.[12]

Monoteisme kjennetegner tradisjonene fra bábismen, bahá'í-troen, cheondoismen, kristendommen,[13] deisme, drusismen,[14] eckankar, sikhismen,[15] noen sekter av hinduismen (som shivaisme og vaishnavisme),[16] islam, jødedom, samaritanisme, mandaeisme, rastafari, seichō-no-Ie, tenrikyo, og jesidismen.[17] Elementer av monoteistisk tankegang finnes i tidlige religioner som atenisme under farao Akhnaton i oldtidens Egypt, zoroastrianisme, og kinesisk folkereligion.[7]

Etymologi

rediger

Ordet monoteisme kommer fra det greske μόνος, monos[18] som betyr «enkelt», og θεός (theos)[19] som betyr «gud».[20] Det engelske uttrykket ble først brukt av den engelske filosofen Henry More (1614–1687).[21]

Utredning

rediger
 
Farao Akhnaton og hans familie forguder den ene gud Aton.

Oppfattelsen om at guden etter skapelsen har handlet i historien kalles teisme, mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kalles deisme.

Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, er zoroastrisme, jødedommen og soltilbedelsen farao Akhnaton introduserte i Egypt. Zarathustra som levde for ca. 2 500–3 000 års siden og Akhnaton som levde for ca. 2 400 år siden regnes som verdens første kjente monoteistene. Akhnaton avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solguden Aton, i form av en abstrakt solskive, som eneste gud. Det er ulike oppfatninger om Muhammed også opprinnelig aksepterte at det fantes andre guder – se egen artikkel om sataniske vers.

Monoteistiske religioner har preget den vestlige kulturen i de siste årtusener. De to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Det er et spørsmål om den katolske og de ortodokse kirkenes dyrkelse av helgener og engler viser til en de facto praktisering av polyteisme.

Hinduismen er en samling beslektede religioner som oppsto på det indiske subkontinentet og har en rekke uttrykk og inkorporerer et usedvanlig mangfoldig spekter av tro, ritualer og praksiser.[22] Hinduismen blir som regel beskrevet som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av en eneste gud, og de blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare guden.[23] Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar. Bhakti er det samme som ubetinget monoteisme.

Noen monoteistiske religioner

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «monoteisme», NAOB
  2. ^ «monotheism (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «monotheism», Oxford Dictionaries. Arkivert fra originalen den 9. janaur 2017
  4. ^ «Monotheism», Merriam-Webster.
  5. ^ Wainwright, William (2018): «Monotheism», Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University.
  6. ^ monoteisme, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
  7. ^ a b «Monotheism», Encyclopædia Britannica
  8. ^ «polyteisme», NAOB
  9. ^ «henoteisme», NAOB
  10. ^ Eakin, Jr, Frank E. (1971): The Religion and Culture of Israel, Boston: Allyn and Bacon, s. 70.
  11. ^ monolatri, NAOB
  12. ^ Mackintosh, Robert (1916): Monolatry and Henotheism, Encyclopedia of Religion and Ethics. Bind VIII; s. 810
  13. ^ Kristendommens status som monoteistiske bekreftes i blant andre kilder, Catholic Encyclopedia (artikkel «Monotheism»); Albright, William F. (2003): From the Stone Age to Christianity, Wipf and Stock; Kirsch, Jonathan (2005): God Against The Gods: The History of the War Between Monotheism and Polytheism, Penguin Books; «Monotheism», Columbia Electronic Encyclopedia: og andre
  14. ^ Obeid, Anis (2006): The Druze & Their Faith in Tawhid. Syracuse University Press. ISBN 978-0-8156-5257-1; s. 1; Hayes, Christine (2012): «Understanding Biblical Monotheism». Introduction to the Bible. The Open Yale Courses Series. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 9780300181791. JSTOR j.ctt32bxpm.6; s. 15–28.
  15. ^ Mansukhani, Gobind Singh (1993): Introduction To Sikhism, s. 15
  16. ^ McDaniel, J. (2013): "A Modern Hindu Monotheism: Indonesian Hindus as 'People of the Book'". The Journal of Hindu Studies. Oxford University Press (OUP). 6 (3): 333–362. doi:10.1093/jhs/hit030. ISSN 1756-4255.
  17. ^ Minahan, James B. (2012): Ethnic Groups of South Asia and the Pacific: An Encyclopedia, s. 348
  18. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert: Monos, A Greek–English Lexicon, hos Perseus
  19. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert: Theos, A Greek–English Lexicon, hos Perseus
  20. ^ Forbindelsen μονοθεισμός er kun gjeldende på moderne gresk. Det er en enkelt attestering av μονόθεον i en bysantinsk salme (Canones Junii 20.6.43; Longo, A. Acconcia; Schirò, G.: Analecta hymnica graeca, vol. 11 e codicibus eruta Italiae inferioris. Roma: Istituto di Studi Bizantini e Neoellenici. Università di Roma, 1978)
  21. ^ More, Henry (1660): An Explanation of the Grand Mystery of Godliness. London: Flesher & Morden. p. 62.
  22. ^ «Hinduism», Religious fact sheets
  23. ^ Einhorn, Stefan (1998): En dold Gud : om religion, vetenskap och att söka Gud. Stockholm: Forum. ISBN 9137113526; s. 85.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Monoteisme&oldid=23965418»